Før helgen ble to nye politiske kandidater til generalvalget i juni likvidert i Mexico. Narkokartellene ønsker kontroll med lokale politistyrker og gjør hva som helst for at deres egne borgermester-kandidater slipper konkurranse.
Kartellene spanderer knapt nok pistolkuler for å få ryddet brysom opposisjon av veien. Noé Ramos Ferretiz ble stukket ned med kniv. Alberto García ble slått til døde. Konen hans, som ble borført samtidig, kom levende fra det.
De to siste politikerdrapene sender totalen i år opp til 17, ifølge nyhetsbyrået AP.
Kartellene konsentrerer seg i hovedsak om lokalpolitikere fordi det er disse som står mellom dem og de lokale politistyrkene de er avhengige av å kontrollere.
De nylige drapene har fått regjeringen til å tilby livvakter til omtrent 250 kandidater, men de som stiller til valg på kommunenivå – selv om de er de mest utsatte – stiller sist i køen for sikkerhetstiltakene.
I februar ble to borgermester-kandidater ble drept med timers mellomrom i delstaten Michoacán.
Nå i april ble borgermesteren i Churumuco, en annen småby i Michoacán, drept på en tacorestaurant i delstatshovedstaden Morelia.
Mexicanerne skal i juni velge hvem som skal ta over som president etter Andrés Manuel López Obrador, også kjent som AMLO. Han er umåtelig populær, nesten 70 prosent gir ham tommel opp. Men han kan ikke gjenvelges, den mexicanske grunnloven forbyr gjenvalg. Partifellen Claudia Sheinbaum er derfor pekt ut som arvtageren hans og ligger best an til å vinne valget.
Det er mange forskjeller mellom de to. Mens AMLO har vært politiker siden 1970 tallet, og er så folkelig mexicansk som en president kan bli, har Sheinbaum bulgarsk opprinnelse, doktorgrad og en karriere som miljøforsker og medlemskap i FNs klimapanel bak seg. Hun er også jøde, og i motsetning til AMLO er hun sosialt liberal, og – hun er kvinne. Det siste er i seg selv en sensasjon i et land som aldri har hatt en kvinnelig president. Men Sheinbaum har i likhet med AMLO vært en populær ordfører i Mexico City, og er forventet å videreføre mye av hans politikk – og være avhengig av hans popularitet for å holde partiet sammen, skriver statsviter Benedicte Bull i Dagsavisen