«Guds ord det er vår fedrearv, til borni skal det ganga», står det på minnes­merket ved Moster gamle kirke, der kristen­retten ble innført i 1024. Biskop Grim­kjell, her flankert av kristnings­kongene Olav Tryggvason (t.v.) og Olav Haraldsson, dvs. Olav den hellige (t.h.). Foto: Bente Haarstad.

I 2024 er det tusen år siden påsken og andre kristne hellig­dager ble innført i Norge. Det skjedde på Moster på Vestlandet i 1024, da Olav den Hellige og biskop Grimkjell innførte kristen­retten.

Påskefeiringen kom samtidig med kristningen, men i år synes norsk kristen høytid å være avskaffet. Medier, politikere, næringsliv og andre synes mer opptatt av å feire en religion som kom for midler­tidig asyl. Selv Kirken feirer nå ramadan. Hvem vet at den egentlige påskeuken startet etter påskeaften?

Tusenårsjubileum for våre hellig­dager

– Påsken har alltid vært den viktigste kristne høytiden. I kristen­retten som ble innført for tusen år siden i 1024, kan vi lese at både skir­torsdag, lang­fredag, påskedag og flere dager i påskeuken er påbudte hellig­dager da det ikke var lov å arbeide. Man skulle gå i kirken, sier Eivor Andersen Oftestad til Forskning.no.

Oftestad er professor i kristendoms­historie ved Høgskolen i Innlandet, og vet også forskjell på den stille uken og det som er påskeuken. Muligens i motsetning til folk flest, nå når det har blitt så vanlig å ignorere Norges egen historie og religiøse tradisjon.

Mange tror derfor at den stille uke og påskeuken er det samme, og NRK og andre medier synes knapt å bry seg om våre egne høytider. Dagsrevyen meldte påskeaften: «Påsken er snart over, og mange kjører hjem på søndag for å få en fridag før jobb- og skolestart.» Andre konsentrerte seg om køkjøring og trafikk­forhold etter mer eller mindre å ha ignorert påsken gjennom alle helligdagene, for heller å konsentrere seg om ramadan og annet islamsk.

Den stille uke og påskeuken er ikke det samme

– Den stille uken er mellom palme­søndag og påske­aften. Det er da Jesus er i Jerusalem, forbereder det jødiske påske­måltid­et pesach, tas til fange, dømmes og dør. Da skulle klokkene i kirken være stille, sier kristendoms­historikeren.

Tidligere, og fremdeles i katolsk tradisjon, bruker man å slå på en treplate i stedet for på en messe­klokke. Kanskje ble kolven i klokka byttet med en trekloss for å dempe lyden.

Og når er påskeuken? spør du. Påskeuken er tiden mellom første påskedag og andre søndag i påsketiden. Det er navnet på søndagen som kommer én uke etter første påskedag.

– De åtte dagene, med søndag i begge ender, kalles påske­oktaven, sier Oftestad.

Hun forteller at påsken ikke bare er en minne­høytid, slik julen, Kristi fødsels­fest og alle helgen­festene knyttet til spesifikke dødsdager er det. Påsken er en fest som gir menneskene del i et mysterium, nemlig frelsen.

Påskeoktaven og det symbolske åttetallet

Også Bjørn Are Davidsen, rådgiver for tankesmien Skaperkraft, er opptatt av påskelig folke­opplysning. I et innlegg på Facebook ønsket han folk fortsatt god påske flere dager etter 2. påskedag:

– Det bør selvsagt vært opplagt at første påskedag er første dag i påsken, men ved en interessant psykologi eller logikk er den, som med første juledag i manges hoder, nærmest blitt en slags avslutning. I realiteten er altså selve påskeuken, fra gammelt av kalt påske­oktaven, siden den består av åtte dager, tiden fra og med første påskedag til åttende dag.

Slike åttedags­feiringer vokste frem tidlig i middel­alderen for blant annet påske, pinse og jul, selv om julen varte enda lenger. Som koblet til noe hellig og dermed varig, fikk åtte stor symbolsk betydning som tallet for evighet, og kan være bakgrunnen for det matematiske symbolet for uendelighet, et liggende åttetall (∞). Siden gravkirker ikke handler om døden, men det evige liv, ble de dermed ofte nettopp bygget som oktogoner, som det opprinnelige grav­kapellet i Nidaros­domen, bygget for Hellig Olav.

Det betyr ikke at uken er arbeidsfri. Slike fridager tilhører den stille uke, altså forberedelses­dagene før påskeuken, skrev Davidsen.

Myter om at jul og påske ikke er kristen høytid

Bjørn Are Davidsen har gjennom år forsøkt å avkle myter om kristendom generelt og kristne høytider spesielt.

Som julen, som Human-Etisk Forbund og likesinnede vil ha det til ikke er kristen.

– Kort sagt er det slik at hvis noen ærlig og oppriktig ønsker å feire noe annet enn kristen jul i Norge, bør man legge det til 12. januar for å vise hva man synes om Håkon den godes kristnings­forsøk. Alternativene er Saturnalia 17. desember eller vinter­solverv 21. desember. Hvorvidt dette skal følges opp med bloting til Tor og Odin, eller til fjøsnissen, eller ivare­takelse av de andre mindre kristne deler av Saturnalia, er avhengig av smak og behag, lovverk og julebords­tilbud. Det finnes uansett få før­kristne tradisjoner for å feire jul i hele advents­tiden, skriver Davidsen på katolsk.no.

Det samme med påsken. Det kommer årlig versjoner om at påsken opprinnelig var hedensk, men ble kuppet til å handle om Jesus.

– Det er ikke mye mer hold å se til Eostre, som betyr morgengry og kan kobles til vår­jevndøgn. For den eneste kilden til en slik gudinne er den engelske munken Beda i år 725.

Det samme gjelder i Tyskland, der påsken kalles Ostern etter fruktbarhets­gudinnen Ostara. Eller vent litt, hvor kommer hun fra? Svaret er enkelt: En tekst fra 1835. Folkloristen Jakob Grimm, en tysk eventyr­samler uten høye krav til kilder, mente hun var en gudinne som burde ha eksistert.

At påskeegg og påske­kyllinger ikke er nevnt i Bibelen, betyr ikke at tradisjonen er førkristen. Bakteppet synes tvert imot å være fastetiden før påske. Hønene var såpass lite informert om forbudet mot egg at de fortsatte å produsere. Dermed var tilgangen ekstra god i påsken, med mer enn nok skall å pynte. Kyllinger er ålreite dyr. Selv om de historisk ikke har vært feiret like lenge i påsken som Jesu oppstandelse, skrev Davidsen i Nettavisen i fjor.

Det som ifølge de første kristne skjedde i påsken, altså Jesu oppstandelse fra de døde, har vært grunnlaget for kristendommen helt fra begynnelsen og derfor også feiret.

– Hver søndag er en slags mini-påske, i tillegg til den årlige påskefesten.

Da var påskeaften her. I vår familie er rydding og ordning i hagen i Bergen et fast ritual som hører med til påske­ferien. Og jeg har, som dere ser, vært en tur på blomster­butikken. Skjermdump: Facebook.

Jonas og Erna lite opptatt av de kristnes høytid

En skulle ikke tro at noen av delene var viktig for Norges ledende politikere. Stats­minister Jonas Gahr Støre la ut opptil flere påske­poster på Facebook, men de handlet stort sett om skiløyper, brett­spill og Gaza.

Tidligere statsminister Erna Solberg håpet mange kunne finne på noe gøy å gjøre, og på fint vær. Før Høyre-lederen på påskeaften la ut et skryte­bilde om at hage­rydding er tingen i påske­høytiden. Ikke et ord til landets nesten fire millioner kristne som feirer sin viktigste høytid.

Men så hadde da også Høyre i Oslo pyntet hoved­staden for ramadan gjennom påske­høytiden. Noe som slett ikke falt i god jord hos alle. Og som kanskje er salt i såret til virkelige flyktninger fra islamske land:

Som eksil-iraner og forsker Masoud Ebrahimnejad. Som referert i Document spør om vi egentlig skal takke byrådet i Oslo for at de i naivt god tro «pynter» byen med symboler som minner dem om alle grusomme handlinger som er blitt begått under dekke av disse symbolene?

– Vi må ikke glemme at utallige mennesker har flyktet fra islamske regimer hvor de i årevis er blitt straffet under disse symbolene. Iranske flyktninger glemmer aldri bønne­ropene om morgenene da ungdommer ble hengt og henrettet både i fengslene og i gatene.

– Kvinnelige afghanske flyktninger glemmer aldri hvor mange som ble hengt og drept og pisket under slike islamske symboler og efter Iftar.

Nå gjenstår bare (i første omgang) den gigantiske islam­festen som avslutter ramadan, og som blant annet NRK iherdig forsøker å gjøre til «norsk» tradisjon gjennom storstilt sending i beste sendetid på tv, for femte år på rad. Selv om seer­tallene synker både for Dagsrevyen, som har mistet 140.000 seere på tre år, NRK som sådan og denne Festen etter fasten 12. april, som de mener nordmenn må delta i enten de vil eller ikke. Det vil si at nordmenn sann­synlig­vis vender det hele ryggen i år også, selv om vi må betale gildet. For vi er nok mange som heller vil ha påske og dekning av vår kristne kulturarv.

Da kommer det spennende punktet: Kommer norske medier og våre politikere til å huske pinsen?

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.