Idag har Portugal vært et demokrati i femti år. Militærregimet ble styrtet på denne dag i 1974. Det innledet overgangen til demokrati og avsluttet Portugals langvarige og fordervende kriger i Afrika. 

Nellikrevolusjonen

Revolusjonen skjedde i motsetning til revolusjoner flest, nesten uten ildgivning. Røde nelliker ble plassert i soldatenes geværløp og de er blitt stående som et ikonisk symbol på demokratiet og revolusjonen – og har gitt revolusjonen dens navn: Nellikrevolusjonen. 

Det er imidlertid en myte at det ikke gikk med menneskeliv – fire sivile ble skutt. Flere av koloniene oppnådde snart uavhengighet, blant dem Angola, Guinea-Bissau, Mosambik, Cabo Verde, São Tomé og Príncipe og Øst-Timor.

Begivenheten vil bli feiret over hele landet til langt utpå høsten, blant annet på Lisboas store, åpne torv Praça do Comércio der tidligere kong Carlos I og hans arveprins Luís Filipe ble myrdet i 1908 – det til tross for at dronningen heltemodig dasket til attentatmannen med en blomsterkvast. 

Attentatet ble en forløper for Portugals første revolusjon i det tyvende århundre.  5. oktober 1910 ble det portugisiske monarki erstattet av den første portugisiske republikk.

Fra kongedømme til republikk,…

Dronningdasket kunne hverken redde kongen eller kongedømmet. Fra sin sky i himmelen kunne den gamle kong Carlos I følge med på at hans sønn, 18 år gamle Manuel II, overtok tronen. Til sin himmelske sorg så han snart at Manuel var ute av stand til å redde monarkiet. Efter to kaotiske år ble republikken proklamert den 6. oktober 1910. 

Det 771 år gamle monarkiets siste konge gikk i eksil i Storbritannia og kom i 1932 tilbake i kiste for å kunne begraves i sine fedres jord. 

… militærregime og nytt demokrati

I kjølvannet av første revolusjon klarte ikke landet å bygge noen stabil republikk. Fra 1910 til 1926 hadde Portugal ni presidenter og 45 ulike regjeringer – og i 1926 gjorde et militærkupp slutt på den første republikken. 

I 1933 ble ny grunnlov utarbeidet og et autoritært diktatorisk regime av fascistisk inspirasjon etablert. António de Oliveira Salazar tok derefter kontroll over landet gjennom landets eneste lovlige parti, Estado Novo. Salazar satt ved makten til han falt fra en stol og pådro seg en hjerneskade i 1968. Han ble erstattet av Marcello Caetano som regjerte frem til idag 1974.

Gud, fedreland og familie

Militærregimet og dets prioriteringer «Gud, fedreland og familie», kamp mot kommunismen og et økonomisk ødeleggende forsvar av koloniene – skulle overleve frem til Nellikrevolusjonen 25. april 1974. 

I de tidlige morgentimene 25. april 1974 okkuperte personell fra ulike militære grener strategiske punkter i Lisboa i den hensikt å styrte regimet. Kodesignalene for å starte operasjonene var at radioen kringkastet først en sang av Paulo de Carvalho, derefter sangen «Grândola Vila Morena» av Zeca Afonso fra 1971. Sangen og særlig strofen «O povo é quem mais ordena» – «Makten til folket» – ble et symbol på revolusjon og demokrati.

– Dette er en revolusjon

Revolusjonen begynte som et militært opprør. Ved Rossio sentralt i Lisboa spurte en kvinne en soldat hva alt spetakkelet var godt for. 

– Vi skal arrestere Marcello Caetano – dette er en revolusjon», svarte soldaten og ba om en sigarett. Men alt kvinnen hadde var nelliker. Soldaten tok imot nelliken og stakk den i geværløpet. Kvinnen begynte derefter å dele ut nelliker til soldatene – og dermed hadde revolusjonen et navn.

I løpet av få timer var det hele over og republikkens president og statsminister ble sendt i eksil til Brasil. 

Ukjent fotograf. Wikimedia Commons

Politisk politi (PIDE/DGS) og sensuren ble umiddelbart avskaffet. Fagforeninger og politiske partier ble legalisert. Dagen efter ble politiske fanger løslatt. Opposisjonspolitikere i eksil vendte hjem de påfølgende dagene. En uke senere ble 1. mai feiret av rundt en million mennesker i Lisboas gater.

Sosialistisk slagside 

25. april 1975 vant sosialistene de første valg til den grunnlovgivende forsamling. De utarbeidet en ny grunnlov med en sterk sosialistisk slagside og det ble etablert parlamentarisk demokrati efter vestlig mønster. 

25. november 1975 gjorde portugisiske kommunister og sosialister et kuppforsøk med mål å gjøre Portugal til et kommunistisk land, men mislykkes. For antikommunister er denne dagen en høytidsdag.

Grunnloven ble godkjent i 1976 og med det var den revolusjonære prosess over.

Ten of my favourite Reuters 📸 of Portugal’s Carnation Revolution celebrations. This one was taken in 1997. pic.twitter.com/bAvh2R5GQ9

— Catarina Demony (@CatarinaDemony) April 22, 2024

Hva skuer de gamle konger idag?

Det Portugal de gamle konger idag kan skue ned på fra sin sky, er befolket av drøyt ti millioner mennesker. Rundt halvparten av dem er avhengig av staten på en eller annen måte – 35 prosent er pensjonister, ti prosent offentlig ansatte og fem prosent mottar enten arbeidsledighetstrygd eller integrasjonsydelser. 

De ser et land med forholdsvis færre unge enn noen gang og nesten en fjerdedel av befolkningen er over 65 år. De ser også et land med demokratiske valg hvor den uforholdsmessig lave andelen yngre velgere i stor grad har skilt lag med de eldre.

De unge stemmer med føttene

De over 54 år er tilbøyelig til å stemme på sosialistpartiet som de under 25 år til gavns har vendt ryggen. Men de unge stemmer i tillegg med føttene. Hver tredje portugiser mellom 15 og 39 år har forlatt landet og bosatt seg i hovedsak i andre EU-land – også i Norge – og det er de best utdannede som er de første til å pakke kofferten. 

De eldre velgernes sosialistparti fikk i 2022 absolutt flertall efter å ha skremt opp velgerne med «spøkelset fra ytre høyre», og var ment å skulle regjere frem til 2026, men måtte gå av da sosialistpartiet slo opp en gammel skade: Flere ministre og også statsministeren selv ble satt under efterforskning for omfattende korrupsjon.

Ved nyvalget til nasjonalforsamlingen i mars iår viste velgerne seg å ha kvittet seg med angsten for sosialistpartiets spøkelser. Det nykonservative partiet Chega (Nok) firedoblet seg i nasjonalforsamlingen fra 12 til 48 representanter og er med det landets tredje største parti.

Pålitelig dysfunksjonalitet

Det er lett å bli tiltrukket av Portugal. Landet har en lang kystlinje og mer enn tre hundre av årets dager henger solen over landets utallige strender. 

Landet er fredelig, det plasseres på syvendeplass på Global Peace Index – der må Norge nøye seg med en 24.-plass. Borgerne tar ting med fatning – muligens med unntak av når de kjører bil.

30 millioner turister finner veien til Portugal; flyplassen i Lisboa er den travleste med én rullebane på det europeiske fastland. Diskusjonen om ny hovedflyplass er beskrivende for et pålitelig dysfunksjonelt politisk system med evne til å blokkere sine egne prosjekter: Den har pågått i 56 år.

Tilrettelagt for de velhavende

Landet tiltrekker seg ikke bare turister, et stort antall velhavende mennesker velger å bosette seg i Portugal, der har de siden 2012 kunnet kjøpe seg «golden visa» og dermed adgang til alle de 29 Schengen-landene. De siste årene har halvparten av golden visa’er gått til kinesere, men russere, sydafrikanere, tyrkere, amerikanere etc. er sterkt representert. Dette har presset eiendomsmarkedet i Lisboa by til det åttende høyeste storbynivået i EU – høyere enn for eksempel Berlin.

Landet har også gitt skattefordeler til folk med passiv inntekt, noe som spesielt har tiltrukket seg utenlandske pensjonister, for det meste franskmenn, italienere og svensker.

Luksusbilene yngler

Ti prosent av Portugals befolkning består av innvandrere og da er de som er innvilget statsborgerskap ikke medregnet. De legale innvandrerne kommer i hovedsak fra Brasil og andre tidligere kolonier. Det er også svært mange ukrainske skilter å se spesielt på luksusbilene som yngler på portugisiske veier.

Endelig er det en del innvandrere fra Pakistan, Bangladesh og Nepal, mange av dem hjulpet inn av menneskesmuglere.

Gamle og nye innvandrere

De nye innvandrernes fremmede skikker og raskt økende antall, har – efterat sosialistene i 2017 åpnet grensene – ført til gnisninger med de gamle innvandrerne – spesielt brasilianerne lar de nye innvandrerne få unngjelde på sosiale medier. Regjeringen inngikk en avtale med Comunidade dos Países de Língua Portuguesa, en sammenslutning av tidligere portugisiske kolonier, som innebar at alle fra disse landene som oppholdt seg ulovlig i Portugal, kunne gå inn på en nettside og automatisk få oppholdstillatelse. I praksis kunne hvem som helst gå inn på nettstedet fra hvor som helst og få oppholdstillatelse. Tiltaket var så åpent at EU innledet traktatbruddsprosedyre, noe som truet Portugals Schengen-status.

Færre unge forsørger flere eldre

Efterhvert som fruktbarheten når nye bunnivåer øker presset på den gjenværende arbeidsstyrken som skal forsørge pensjonistbefolkningen. 

Landet sliter med en aldrende befolkning, hjerne- og ungdomsflukt. Samtidig lider det under at det er så godt som håpløst å få til strukturelle reformer. 

Den tidligere sosialistiske statsminister Sócrates, ble arrestert for ti år siden. Rettssaken mot ham er ennu ikke kommet i gang. I et slikt farvann navigerer de best som har penger til det – eller den riktige innflydelse.

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her.