Storbritannia følger etter USA og øker støtten til Ukraina. Rishi Sunak kommer til Polen hvor han skal møte Donald Tusk og Jens Stoltenberg. Der vil han kunngjøre britenes største støttepakke til Ukraina siden konflikten brøt ut.

Pakken vil være på 500 millioner pund, tilsvarende rundt 6,8 milliarder kroner, opplyser Sunaks regjering på sine nettsider.

Blant det som er inkludert i pakken, er rundt 400 kjøretøy, 60 båter, mer enn 1600 raketter og 4 millioner patroner. Regjeringen omtaler den som «vår største leveranse av livsviktig utstyr noen gang», og skriver at den sørger for rask levering av sårt tiltrengt ammunisjon, luftvern, droner og støtte til produksjon. Totalbidraget til Ukraina blir med pakken 3 milliarder pund, ifølge Downing Street.

Sunak drar fra Polen til Tyskland der han skal møte Olaf Scholz.

Stanser hjelp til ukrainere i utlandet

Utenriksminister Dmitryj Kuleba sier Ukraina stanser hjelpen til ukrainere i stridsdyktig alder bosatt i utlandet.

– Slik ser det ut nå: En mann i stridsdyktig alder dro til utlandet, viste landet at han ikke bryr seg om dets overlevelse, og så kommer han og ønsker tjenester fra dette landet. Det fungerer ikke på denne måten. Landet vårt er i krig, skriver Kuleba.

Han legger til at utenriksdepartementet snart vil tydeliggjøre prosedyrene for hvordan stridsdyktige menn kan få konsulær hjelp.

– Det å bo i utlandet fritar ikke en statsborger hans eller hennes plikt overfor hjemlandet, skriver Kuleba videre. (NTB)

Eurostat opplyser at hele 860.000 voksne menn i stridsdyktig alder oppholder seg i utlandet. Ukraina vil nå slå hånden av dem fordi de ikke vender hjem. Det spørs om den kalde skulderen vil hjelpe.

EUs statistikkbyrå Eurostat anslo i januar at rundt 4,3 millioner ukrainere var oppført som bosatte i EU-land, og at rundt 20 prosent av disse var voksne menn. Det tilsvarer om lag 860.000 mennesker. (NTB)

Flere EU-land nølende

Senest på EU-toppmøtet i forrige uke ble det lovet mer luftvern til Ukraina, men de første reaksjonene fra hovedstedene er ennå litt nølende. Flere medlemsland sier de først og fremst vil sikre finansiering av flere typer luftvernsystemer og droner, og at eventuelle avståelser av egne Patriot-batterier må vurderes nøye.

Etter et felles utenriksminister- og forsvarsministermøte i Luxembourg mandag oppfordret EUs utenrikssjef Josep Borrell medlemslandene innstendig til å forsyne Ukraina med slike systemer.

– Nå har alle sagt sitt, og nå må det skje mye, sa Borrell. Han la til at EU-kommisjonen som sådan ikke rår over Patriot-batterier, og at det er opp til medlemslandene å ta denne saken videre. Ukraina har sagt at landet trenger minimum sju Patriot-batterier.

Nederlands utenriksminister Hanke Bruins Slot sa at hans regjering «ser på alle muligheter» og tilbyr finansiell støtte til et tysk initiativ om å styrke luftvernet og skaffe flere droner. På direkte spørsmål om hvorfor Nederland nøler med å sende noen av sine Patriot-batterier, svarte Slot at regjeringen og forsvaret undersøker om det er mulig å tyne lagrene på hjemmebane ytterligere, men at «det nok vil bli vanskelig».

Spanias utenriksminister José Manuel Albares sa mandag at hans regjering vil vurdere hva som er mulig ut fra hva de rår over.

Sverige avventer

Sveriges forsvarsminister Pål Jonson utelukket ikke muligheten, men sa at oppmerksomheten nå er rettet mot finansiell støtte. Sverige vil sende andre systemer som vil redusere behovet for Patriot, sa ministeren.

Den danske regjeringen sier at den vil bidra økonomisk til land som kan tenkes å sende Patriot-systemer, men som kanskje ikke har ressurser til å gjøre det. Danmark har ikke selv Patriot, derfor kan løsningen ifølge utenriksminister Lars Løkke Rasmussen bli å gi økonomiske bidrag til dem som har dette systemet.

Denne nølingen harmonerer dårlig med engasjementet for Ukraina på toppmøtet og forventningene fra Kyiv.