Biden-administrasjonen vil straffe en bestemt bataljon i den israelske hæren som den mener har begått menneskerettsbrudd på Vestbredden. Både Netanyahu og Benny Gantz reagerer kraftig. De reagerer på at USA vil gå inn og straffe enkelte avdelinger i Israel, et uavhengig land.

Biden-administrasjonen er i ferd med å kunngjøre sanksjoner mot IDFs Netzah Yehuda-bataljon for påståtte menneskerettighetsbrudd mot palestinere på Vestbredden, rapporterte nyhetssiden Axios lørdag. Det vil i så fall være første gang USA tar et slikt skritt.

Bataljonen har tidligere stått i sentrum for flere kontroverser knyttet til høyreekstremisme og vold mot palestinere, blant annet da Omar As’ad, en 78 år gammel palestina-amerikaner, døde i 2022 etter å ha blitt pågrepet, påsatt håndjern og bind for øynene og senere forlatt i nesten iskalde forhold av soldater fra bataljonen.

Hæren trakk bataljonen ut av Vestbredden i 2022, og den har siden tjenestegjort nord i landet.

Netanyahu sa at han har tatt saken opp med Biden-administrasjonen og kommer til å kjempe mot sanksjoner med nebb og klør.

«I en tid der soldatene våre kjemper mot terrormonstre, er intensjonen om å innføre sanksjoner mot en enhet i IDF toppen av absurditet og et moralsk lavmål», la han til, og lovet å kjempe mot tiltaket.

Sentrumsminister Benny Gantz sluttet seg til kritikken og sa at infanterienheten var «en integrert del av IDF» og var bundet av militær og internasjonal lov. Han la til at Israel har «sterke og uavhengige» domstoler som er i stand til å håndtere påståtte lovbrudd.

«Vi har stor respekt for våre amerikanske venner, men å innføre sanksjoner mot enheten er en farlig presedens og sender feil budskap til våre felles fiender i en krigstid», sa Gantz, som samtidig lovet å «iverksette tiltak slik at denne beslutningen ikke blir vedtatt».

Netzah Yehuda er en bataljon for ultraortodokse. Kvinner har en mindre plass, og de har mer tid til studier og bønn.

Det er et utvalg i State Department som har vurdert IDFs oppførsel på Vestbredden over tid og plukket ut Netzah Yehuda for sanksjoner. Utvalget bygger på den såkalte Leahy-loven, som regulerer soldaters oppførsel.

USA vil nå nekte at våpen og penger går til denne bataljonen.

Ifølge Axios-rapporten, som siterer ikke navngitte amerikanske kilder, vil sanksjonene i henhold til Leahy-lovene hindre overføring av amerikanske våpen til den stort sett ultraortodokse infanterienheten og hindre soldatene i å trene med amerikanske styrker eller delta i aktiviteter som finansieres av USA.

Lovene, som ble utarbeidet av daværende senator Patrick Leahy på slutten av 1990-tallet, forbyr militær bistand til enkeltpersoner eller sikkerhetsstyrker som begår grove brudd på menneskerettighetene og ikke har blitt stilt for retten.

Flere andre enheter i den israelske hæren har vært under lupen, og State Department ønsket å straffe flere, men utenriksminister Tony Blinken sa at de har sett forbedringer i disse enhetenes oppførsel.

I Israel ble nyheten møtt med sjokk og vantro. Den kom rett i hælene på nyheten om at Kongressen hadde vedtatt støttepakken på 14 milliarder dollar.

Hvis Israel skulle godtatt sanksjonene, ville det vært det samme som at Israel lot USA være overkikador over sine egne styrker. Det er velkjent at bedømmelsene innad i State Department og Pentagon varierer fra administrasjon til administrasjon. Det finnes en radikal fløy i State Departement som er pro-palestinsk. Hva hvis den skulle få innflytelse på vurderingen av israelske styrker?

Det finnes også en enda mørkere tolkning: Ifølge rapporter arbeider Biden-regimet for å undergrave og velte Netanyahus regjering. Senator Chuck Schumers tale der han oppfordret Israel til å utlyse nyvalg, var ikke bare et skudd for baugen for samlingsregjeringen, den var en åpen provokasjon. Like etterpå begynte de store anti-regjeringsdemonstrasjonene igjen.

Sett i et slikt lys blir utspillet om sanksjoner mot utvalgte enheter i hæren ekstra alvorlig. Da kommer også bevilgningen på 14 milliarder i et nytt lys. USA kan ved hjelp av belønning og press tvinge Israel til å følge Washingtons diktat.

Israelerne vet at det er krefter i Washington som godt kan tenke seg å samarbeide med Den internasjonale straffedomstolen eller unnlate å nedlegge veto mot Israel-fiendtlige resolusjoner i Sikkerhetsrådet. Bare antydninger om en slik trussel er nok til å sende sjokkbølger gjennom Israel.

Det blir en brutal oppvåkning.

Fredag kom den tredje sanksjoneringen av bosetterselvtekt på Vestbredden.

Siden krigen mellom Israel og Hamas startet 7. oktober, har USA utstedt tre runder med sanksjoner mot bosettere for vold mot palestinere. Den siste runden ble utstedt fredag og omfattet lederen for den høyreekstreme gruppen Lehava, Benzi Gopstein, som er en nær alliert av sikkerhetsminister Itamar Ben Gvir.

Ben Gvir sa lørdag at «sanksjoner mot soldatene våre er en rød linje».

Ben-Gvir sier det er utenkelig å rette seg etter det amerikanske pålegget. Han sier at han da vil integrere soldatene i politistyrkene og grensepolitiet.

Finansminister Bezalel Smotrich sa at det er fullstendig galskap å innføre sanksjoner «mens Israel kjemper for sin eksistens».

«Dette er en del av et planlagt tiltak for å tvinge staten Israel til å gå med på opprettelsen av en palestinsk stat og gi avkall på Israels sikkerhet», hevder Smotrich i et innlegg på X.

Israel værer Washingtons plan. Hvis Washington fortsetter å presse, kan det føre til en større avstand mellom Jerusalem og Washington. Det er ikke bare Ben-Gvir som ser en rød linje ved IDFs integritet.

Det hører med til historien at USA selv nekter noe overstatlig organ autoritet over sine egne styrker. Når nyheten om sanksjon kommer like etter nyheten om pengene, føler israelerne at det ikke er tilfeldig. USA vil tukte Israel.

https://www.timesofisrael.com/israel-aghast-as-us-said-poised-to-sanction-notorious-idf-unit-netanyahu-a-moral-low/

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!