Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna fremviste glimt av sosialdemokratisk tenkning fra partiets storhetstid når hun til Aftenposten nylig fremholdt at «Vi må ikke falle for fristelsen til å tro at det å være snill, er det samme som ikke å stille krav. Det er en misforståelse».

Uttalelsen fra arbeidsministeren var en kommentar til den urovekkende utviklingen med stadig flere unge uføretrygdede. Tallet fordoblet seg på Erna Solbergs regjeringsvakt. Statsråd Brenna sier at «Det er mer helsebringende å være i aktivitet enn å bruke kreftene på å dokumentere at du ikke kan være i aktivitet».

Dette er liflig musikk i manges ører, men ikke hos ledere i Fellesorganisasjonen, LO-forbundet for sosialarbeidere. Forbundsleder Marianne Solberg hevder at Brenna «mistenkeliggjør og stigmatiserer folk utenfor arbeidslivet», noe hun gjentok i NRKs Dagsnytt Atten mandag. Vi tar lett på innsigelser fra dette forbundet, som er infisert av sosionomtanker og SV-holdninger, som knapt har berettigelse selv i en drømmeverden.

Nestleder Brenna formidler gjenkjennbar sosialdemokratisk ideologi når hun fremholder at de aller, aller fleste har arbeidsevne. Det gjelder bare å organisere arbeidslivet slik at arbeidsevnen får utløp. På gamle fagforeningsfaner sto det gjerne Gjør din plikt, krev din rett! Det er først når plikten er oppfylt, at retten kan kreves.

Arbeidsministeren forsvarer arbeidslinjen – at det skal lønne seg å arbeide fremfor ikke å gjøre det. Dette betinger at det må stilles krav til folk. Gjør din plikt!

Den eksplosive utviklingen av uførhet blant ungdom er ikke uten sammenheng med utviklingen i skolen. Der har oppløsningstendenser, uro, anarki og fravær av autorativ ledelse fått dominere altfor lenge. Lærere forlater yrket fordi de har gått lei av normoppløsning og politikere som ser mellom fingrene med at ukulturen normaliseres.

Ap-landsmøtet vedtok i fjor å forkaste ordningen fra Solberg-regjeringens tid om at elever ikke får karakter i et fag hvis de har over 10 prosent udokumentert fravær.
Ap undergraver dermed i praksis sitt eget forsvar av arbeidslinjen. Slappe regler for fravær, fremmer skulk og hva verre er: Det hemmer elevenes debut i arbeidslivet.

Fravær er det første en arbeidsgiver ser etter når det jaktes på lærlinger. Søkere med mye fravær i videregående, er de første som sjaltes vekk fra søkerlistene.

Orden og disiplin er ikke til for å plage barn og ungdom, men er hjelpemidler for å nå skolens formål slik det tidligere var formulert: Å gjøre elevene til gagns menneske.

Når skolen er en forberedelse til voksenlivet, hvor en møter krav på alle vis, må skolen også stille krav, forlange disiplin og resolutt lære elevene forskjell på rett og galt.

Samtidig som vi gjerne gir Tonje Brenna honnør for hennes fasthet i forsvaret av arbeidslinjen, gir vi ros til etterfølgeren som kunnskapsminister: Kari Nessa Nordtun. Hun har avgitt nye og lovende signaler om mer struktur, disiplin og dermed bedre læringsmiljø i grunnskolen og videregående skole. Hun gjør Ap litt mer gjenkjennbart.

Nessa Nordtun har gått til felts mot overhåndtakende skjermbruk i skolen. Hun vil ha forbud mot mobilbruk i skoletiden og tatt til orde for å erstatte nettbrett med lærebøker på papir. Statsråden vil gjenreise læreren som klassens høvding. Nå gjelder det bare at statsråden utfyller retorikken med praktisk og gjennomførbar politikk.

Elever må finne seg i å bli møtt med utfordringer og har krav på skoleeiers hjelp til å komme i mål.

Det offentlige må både stille opp – og stille krav.