En 20-åring i Trondheim har fått telt og sovepose fra Nav, etter to år i kommunens boligkø. For et par uker siden ble han utskrevet fra psykiatrisk avdeling. Ved utgangen av 2022 sto 28 personer med rus- og psykiske problemer på venteliste for tilrettelagte boliger i byen. Ved utgangen av 2023 økt til 50 personer. Trondheim skal i år ta imot 845 flyktninger, i tillegg til de tusener de har fra før.

For om lag to uker siden slapp «Joakim» (20) ut fra psykiatrisk avdeling på Østmarka i Trondheim. Nå har han fått telt og sovepose fra Nav, etter to år i kommunens boligkø. Da han var 18 år, mistet han botilbudet fra barnevernet. Siden har han i praksis vært bostedsløs. Kommunen klarer ikke å skaffe ham tilrettelagt bolig, og problemer med rusutløste psykoser og vold gjør at han ikke får midlertidig bolig fra kommunen.

Fikk telt og sovepose

Nav bekrefter at de har gitt ut telt i mangel på et boligtilbud, uten at de vil kommentere «Joakims» sak.

– Jeg kan bekrefte at det har skjedd, men det er uhyre sjeldent at vi finner en løsning med telt. Det er i helt spesielle tilfeller hvor vi ikke finner en bolig, og hvor brukeren ønsker det selv, sier Nav-leder Unni Valla Skevik ved Nav Falkenborg i Trondheim til Adresseavisen.

Avisen skriver at det var i et møte med Nav rundt påsketider at han til slutt fikk telt og sovepose – betalt av det offentlige.

– Jeg foreslo det selv, egentlig som en slags spøk, fordi det hadde vært tema i et tidligere møte med dem. Så fikk jeg rekvisisjon på telt, sier rusavhengige «Joakim».

De siste årene har han vekslet på å bo hos bekjente, utendørs, i fengsel og på ulike akuttinnkvarteringer i byen. I perioder har han også vært tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling på Østmarka, etter rusutløste psykoser.

Ulovlig å bosette i telt

– Det er ikke lov å innvilge rekvisisjon til telt og sovepose fremfor å tilby en midlertidig bolig, sier underdirektør Hanne Reitan Øksnes ved Statsforvalteren til Adresseavisen.

Teltet til Joakim (som heter noe annet) har medført at Statsforvalteren nå varsler at de skal følge opp hvordan Trondheim kommune har fulgt opp denne saken. Det er ikke første gang. At kommunen ikke tilbyr midlertidig bolig til alle som har rett på det, ble først avdekket i et tilsyn allerede i 2017, for sju år siden. Siden har det gått frem og tilbake med lovnader om å rydde opp, og nye reaksjoner.

Trondheim kommune viser til opphopning av boligbehov i byen. Som blant annet skal skyldes brann i bygning med 44 boenheter i 2022, hvor flere rusavhengige mistet boligen. Ifølge Adresseavisen mener kommunen at psykisk syke rusavhengige gjør større skade på boliger enn før, noe som også skaper forsinkelser. Kommunen har planlagt å bygge åtte nye boliger for såkalte ROP-pasienter (rus og psykiatri) ved det psykiatriske sykehuset i Trondheim, men planene er stoppet av den samme Statsforvalteren, etter naboprotester. To prosjekter er under planlegging, men kommunen har foreløpig ingen tomter.

Skal bosette 845 flyktninger i år

Imens har Trondheim kommune tydeligvis ingen problemer med å finne bolig til en strøm av flyktninger og migranter. Byen har tatt på seg å bosette 845 flyktninger i 2024, i tillegg til alle de har fra før. Og dette er intet problem, heller tvert imot, ifølge kommune, NAV, Næringsforeningen, NHO og LO, som har gått sammen om prosjektet “Raskt i jobb”. Disse skal få bolig, levekostnader dekket, utdanning, opplæring, tannlege og sikkert alt mulig annet, for som de siser: «Næringslivet trenger flyktningene, og flyktningene trenger næringslivet».

Ikke vet vi om prosjekter og prioriteringer som dette skyver nordmenn ut og bort, for eksempel fra hjelpetiltak og botilbud. Eller om vanskeligstilte nordmenn kunne fått samme satsing, for eksempel for å komme ut av uførehet eller annen vanskelig livssituasjon? Restaurantdriver Roar Hildonen sier i kommunens omtale av tiltaket, at flyktningeberikelse i næringslivet er «en flott regnbue».
Kanskje hjelper det også på hvis Nav betaler deler av lønnskostnadene, og ellers dytter på med opplæring og tiltak?

Asylanter får hus og leiligheter

Men tilbake til de som må bo i telt, altså nordmennene. Flyktninger og migranter får som de fleste sikkert vet, ganske bra botilbud betalt av det offentlige, gjerne alldeles strålende hus og leiligheter. Seljord kommune, for eksempel, kjøpte hus til en familie fra Syria, og er slett ikke alene om å satse stort på nyankomne fra andre verdensdeler. Mens Amal Adan, muligens fra Somalia, fikk hjelp av Nav, Kompetanseteam Levekår, kommunen og Husbanken, til å kjøpe seg hus i Drammen, selv om hun var uten inntekt og aleneforsørger til fire barn, skrev NRK beundrende i 2022.

Nordmenn må bo i telt, heis og container

I 2018 fikk paret Stine og Henrik et firemannstelt og liggeunderlag av Nav da de hadde blitt husløse og trengte hjelp. Ikke til odel og eie, men som lån. De fikk beskjed om at det egentlig ikke er lov å campe på ett sted i mer enn tre døgn, men at ingen kom til å sjekke. Nå har de bodd ute i over to uker mens de leter etter et nytt sted å bo, skrev Document. Stine var ellers i i rekonvalesens etter hjerneblødning.

Annen oppfinnsomhet som har blitt nordmenn til del er husløse Nils, som vinteren 2022 måtte bo i en heis ved Trondheim Sentralstasjon.
– Hvor lenge har du sovet her? Spurte NRK.
– Det har blitt noen døgn, ja. Dessverre.
Nils Nesbø viser oss hvordan han rigger seg til inne i heisen når natta kommer.
– Jeg legger meg bare ned på gulvet inne i varmen her, og får natta til å gå.

Ellers har du 60-åringen som måtte bo i en container i Mo i Rana, gjennom hele vinteren i 2021. Kommunen tok attpåtil betalt for sitt «botilbud»; 5.000 kroner per måned, skrev Rana Blad.

Kan ikke se at Adresseavisen eller NRK har satt fokus på at både Trondheim og andre kommuner ofte synes bedre istand til å sørge for boliger til folk fra andre verdensdeler, enn til vanskeligstilte, egne innbyggere. Men i 2013 skrev Byavisa i Trondheim det rett ut: Asylsøkere først i boligkøen andre venter i årevis. Den avisen er nå nedlagt, men vi har kopi av saken, og den ser ut til å være aktuell fortsatt:

«Flyktninger og asylsøkere kommer først i den kommunale boligkøen i Trondheim. Innbyggere med psykiske lidelser og rusproblematikk må vente atskillig lengre. Flyktninger og asylsøkere venter i gjennomsnitt tre måneder på tak over hodet fra kommunen. Innbyggere med rusprobelmatikk og psykiske lidelser må vente fire ganger så lenge, eller i snitt over 13 måneder på det samme tilbudet. Noen må smøre seg med tålmodighet i over to år får de får innpass,» skrev avisen, som hadde snakket med Lea (24):

– Det er en fæl situasjon. Jeg er sjanseløs, sa Lea. Selv om hun hadde fått innvilget søknaden om bolig for over et år siden venter hun fremdeles. Kanskje i februar 2014 er beskjeden hun har fått fra kommunen. Lea er dessverre ikke noe unikt tilfelle. Antallet trondhjemmere som av økonomiske, helsemessige eller sosiale årsaker har blitt spilt utover sidelinjen i det private markedet, har vokst jevnt og trutt siden boligprisene tok av for alvor, skrev avisen i 2013.

Hva sier politikerne om dagens utdeling av telt?

– Som ordfører synes jeg det er trist å se at noen som trenger kommunen så til de grader, ikke får hjelpa de har krav på, sier Kent Ranum (H), til Adresseavisen. Han håper å rydde opp.

– En skam for Trondheim kommune. Et samfunn skal ikke måles på store hoppbakker og fine torg, men på hvordan det evner å ta vare på dem som trenger hjelp fra fellesskapet, sier Roald Arentz (Rødt).

– Det må finnes en bedre løsning for ham enn telt, sier Mona Berger, som fram til i fjor høst var varaordfører i Trondheim. Og ivrig forklemper for såkalte papirløse migranter.

Vedtok boliger og hjemmehjelp til ulovlige asylanter

Sommeren 2023 vedtok flertallet i Trondheim bystyre at asylanter som oppholder seg ulovlig i landet, uten lovlig opphold, og med plikt til å dra, skulle få «symbolsk innbyggerstatus» som borgere i Trondheim, med tilgang til begrensede basis-rettigheter til helsehjelp, og rett til kommunal bolig. Eventuelt også gratis buss og trikk.

– Jeg tror dette vil gjøre oss til den kommunen i landet som tar best vare på papirløse, sa SVs ordførerkandidat til Adresseavisen.
– Jeg er stolt, og også håpefull med tanke på endringene det vil føre til for menneskene det vil berøre, sa Mona Berger.

Det var dengang. I fjor.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!