Konferansen for Nasjonal Konservative som skulle finne sted i Brussel denne uken ble en skandale fordi sosialistiske borgermestere konkurrerte om å lukke den. Melanie Phillips var en av talerne. Hun sier hun fløy fra Israel til Brussel. Hun forlot en krigssone, men hadde ikke trodd at hun skulle komme til en ny. Det gjorde hun.

Møtet med et Europa som bøyer kne for islam med sosialistenes hjelp er en skremmende opplevelse, især for jøder. De vet hva denne alliansen betyr. De ser det demonstrert daglig i Europa.

Det var andre året NatCon skulle arrangeres. Normalt ville det berørt noen få tusen mennesker. Men takket var sosialistiske borgermestre ble det en nyhet som fór verden rundt og sannsynligvis vekket mange til hva som foregår i Vest-Europa.

Bak konferansen ligger tankene til den jødisk-amerikanske filosofen Yoram Hazony som bygger på nasjonstaten som menneskenes hjem, med forsvar for nasjonal historie og kultur. Innlysende ting før, men i dag «kontroversielt» for en bestemt gruppe mennesker. Dessverre har disse stor makt.

Det skulle vise seg. Å arrangere en konferanse i EUs hovedstad var visst en provokasjon for dem. De «eier» det nye Europa.

Den første konferansen ble avholdt i London i fjor. Allerede da bruste venstreorienterte med fjærene. Nå ville de ikke ha en gjentakelse.

De opplever kjente navn på høyresiden som en provokasjon. De har å være usynlige. Ikke komme her og tro de er noe.

Nigel Farage, Éric Zemmour, Suella Braverman, Melanie Phillips, Vlaams Belang, Viktor Orban.

Hvem tror disse menneskene at de er?

Journalister som rutinemessig stempler folk som «høyreekstreme» eller «høyreekstreme», omtrent som om de bruker voodoo-dukker for å avverge enhver utfordring mot renheten i deres partihat, brukte sin velkjente taktikk med karakterdrap og guilt by association for å kreve at denne «høyreekstreme» konferansen skulle stenges.

French politician Eric Zemmour, center, speaks with the media as he arrives for the National Conservatism conference in Brussels, Wednesday, April 17, 2024. (AP Photo/Virginia Mayo)

Det er den rollen journalister i dag spiller. Omtrent som bounty hunters i USA. De får også klekkelig betalt for å henge ut folk på høyresiden og ingen stiller dem til ansvar. Ennå. Men teknikkene begynner å bli velkjent. Det var mye presse som ville dekke konferansen.

Sosialistpartiets borgermester i Brussel, Philippe Close – som i fjor inviterte Teherans borgermester Alireza Zakani, et medlem av Irans tyranniske islamistregime, på offisielt besøk – bøyde seg for protestene fra venstresiden og la press på Concert Noble, som var NatCons tilholdssted, for å få dem til å avlyse arrangementet. Concert Noble, som er et eksklusivt arrangementssted, ga etter.

Paris mayor Anne Hidalgo, center, flanked by Brussels mayor Philippe Close, center right, , mayor of Valladolid Oscar Puente Santiago, right, Lisbon mayor Fernando Medina, second left, and mayor of Milan Giuseppe Sala, center, left, arrive for a meeting ‘Planete en Commun’ (Common Planet), attended by mayors of multiple European cities on the theme of ecology in Paris, Wednesday, Feb. 5, 2020. (AP Photo/Christophe Ena)

Arrangørene var imdlertid ikke tapt bak en vogn og fikk hurtig leiet et nytt lokale i Sofitel hotel. Men en annen sosialistisk borgermester Vincent de Wolf overtok stafettpinnen og mobiliserte politiet for å få kastet ut arrangørene bare timer før konferansen skulle starte.

Arrangørene gikk til retten for å få omstøtt kanselleringen, men fikk ikke medhold. Nå var gode råd dyre. Det var bare timer til konferansen skulle begynne. Hundrevis av mennesker hadde kommet til Brussel for å delta.

Redningen ble en nattklubb, Claridge, eid av en tunisier. Han stilte opp og arrangørene brukte hele natten på å gjøre alt klart til innrykket.

Men de hadde ikke regnet med en tredje sosialistisk borgermester, Emir Kir, som er tyrkisk og har gode forbindelser til Erdogan. Hans folk troppet opp med en skriftlig ordre om å stenge. Grunnen var konferansens verdisyn.

at [NatCons] visjon ikke bare er etisk konservativ (f.eks. motstand mot legalisering av abort, homofilt samliv osv.), men også fokusert på forsvaret av «nasjonal suverenitet», noe som blant annet innebærer en «euroskeptisk» holdning …

Han sa noen av deltakerne var «tradisjonalistiske» og kunne mistenkes for å utgjøre en trussel mot offentlig orden og fred. Dette var så generelle termer at hvem som helst til venstre for midten kunne bli bannlyst.

Tre politifolk troppet opp og forlangte konferansen stoppet øyeblikkelig. Men da tv-kameraene vendte seg mot dem ble de nølende. Det ville ikke ta seg godt ut på tv at politiet stengte en konferanse i Europas hovedstad. De tilbød et kompromiss: Konferansen fikk fortsette, men ingen nye fikk slippe inn.

I stedet la de press på eieren av Claridge, belgier-tunisieren Lassaad Ben Yaghlane. De tauet vekk bilen hans og truet hans familie. Men det fikk Yaghlane til å bli forbannet. Han fant seg ikke i å bli truet. Dette var metoder han kjente fra hjemlandet. Han trodde aldri han skulle møte dem i Europa. -Jeg er ikke enig med Vlaams Belang, men vi kan diskutere. De stenger meg ikke ned, sa Yaghlane.

I Tunisia løser man uenigheter med vold, ikke ord. Nå er det Belgia og EU som beveger seg mot tunisiske tilstander, sa Yaghlane.

Det begynner med trusler og intimidering og ender med vold.

Innendørs oppsto en slags følelse av unntakstilstand: Man omarrangerte talerlisten for at de viktigste skulle komme til orde, i tilfelle politiet ombestemte seg. Rekker av politibiler sto parkert i nærheten. De ansatte skaffet mat de smuglet inn bakveien sammen med gjester som skulle tale. Nigel Farage var i sitt ess.

Det hele kunne ha vært spesialkoreografert for Nigel Farage, mannen som i årevis har advart om trusselen mot demokratiet som EU og byråkratiet i Brussel utgjør. Han hoppet behørig rundt på scenen og utnyttet hvert øyeblikk til å konstatere at ordførernes og politiets oppførsel nå hadde avslørt for en hel verden at Brussel virkelig var illiberalismens episenter. Myndighetenes opptreden mot Claridge viste at «lovlige meninger fra folk som kommer til å vinne nasjonale valg» ikke lenger var «akseptable i Brussel, globalismens hjemsted. Dette er kanselleringskultur med store bokstaver», sa han.

Suella Braverman var innenriksministeren som ble tvunget til å gå av fordi hun virkelig ville gjøre noe med invasjonen av Storbritannia. Hun vil at Storbritannia sier opp Den europeiske menneskerettskonvensjonen som går foran nasjonal lovgivning og låser styresmaktene.

Tankepolitiet som ble instruert av borgermesteren i Brussel, så seg nødt til å forsøke å undergrave og nedvurdere det som er ytringsfrihet og fri debatt. Det som virkelig bekymrer meg, er at borgermesteren i Brussel så sent som i fjor gjerne tok imot borgermesteren i Teheran. Likevel ser det ut til at han er ganske fornærmet over demokratisk valgte politikere fra hele det europeiske kontinentet som gir stemme til millioner av mennesker som snakker om ting som å sikre grensene våre.

Den tyske biskopen Ludwig Müller ble sjokkert da han kom til konferansen og ble møtt av politi foran døren. -Dette er som Nazi-Tyskland. De minner om SA, sa han.

Konferansen var ved å bli en internasjonal skandale.

Det som opprinnelig var en liten konferanse uten særlig interesse for andre enn noen tusen politiske nerder, skapte nå bølger over hele verden. Land etter land uttrykte sjokk og harme over måten konferansen ble behandlet på. Storbritannias statsminister, Rishi Sunak, kalte forsøket på å stanse konferansen «ekstremt urovekkende». Hendelsene på Claridge ble en trend på Twitter. Det var en reklame for nasjonalkonservatismen som overgikk tilhengernes villeste drømmer.

Statsminister Alexander de Croo forsto at dette var dårlig reklame for Belgia. Han sendte en skarp beskjed om at forsøket på å sensurere konferansen var et brudd på ytringsfriheten som ble knesatt i grunnloven av 1830. Konferansen skulle finne sted.

Men borgermester Kir ga seg ikke så lett. Han kom med et nytt pålegg om stengning. Arrangørene gikk til retten som forkastet appellen. Arrangørene måtte gå enda et trinn høyere til en annen domstol for å få sin rett. Der skjønte dommerne at dette var ved å bli en skandale av dimensjoner. Da var klokken 02.00 på natten.

Yoran Hazony oppsummert på konferansens annen dag:

Vi har fått nye regler for demokratiet: Stopp den andre fra å snakke. Vi kan ikke forvente noen form for anstendighet eller nåde fra våre motstandere…

Vi vil ha muligheten til å kontrollere våre egne grenser, kontrollere innvandringssystemet, kontrollere våre egne budsjetter. Det er ikke uvanlige ting å kreve… Men våre motstandere synes vi er så skremmende, så truende, at de umulig kan la oss få ordet, ikke en gang når vi dukker opp i Brussel, så skremmende er ideen om nasjonalkonservatisme.

Vi vet ikke om vi kommer til å vinne denne gangen, men vi vet at vi kommer til å vinne. Vi vet det fordi vi ber om anstendige demokratiske ting, arven fra våre forfedre og formødre. Det er ikke mye å be om. Det er det rette å be om, og det vil føre til seier i det vi kanskje snart må kalle det tidligere demokratiet.

Rishi Sunak forsvarte konferansen, men Labours helsepolitiske talsmann Wes Streeting sa at Suella Braverman ikke kunne være til stede i Underhuset:

fordi hun for øyeblikket er i Brussel, omringet av politiet som prøver å stanse arrangementet hun deltar på sammen med noen andre høyreekstreme fanatikere som hun har mye til felles med.

Det er nivået er på dagens Labour og sier noe om hva Storbritannia har i vente, med en islamistisk førsteminister i Skottland og en islamistisk borgermester i London.

Dette er det nye venstre som håner ofrene for sensur de selv er skyld i.

Men sosialistene scoret mange selvmål. Det kunne knapt bli flere.

Det som skjedde i Brussel var et øyeblikk av sjelden klarhet. Med ett slag viste det seg at de som stempler de konservative som intolerante, undertrykkende og en trussel mot demokratiet, faktisk selv er intolerante, undertrykkende og en trussel mot demokratiet – ja, de utgjør en skremmende trussel mot friheten på samme måte som det tidligere Sovjetunionen eller det kinesiske kommunistpartiet. Nasjonalkonservatismen avsløres nå som motstandsbevegelsen.

Dette er ikke til å tro. En stor applaus til de ordførerne i Brussel som har scoret et så spektakulært selvmål for sin side.

Viktor Orban fikk tale!

The Brussels gangster state
The attempt to silence the National Conservatives provided a rare moment of clarity

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!