I utkastet til EUs nye femårsstrategi er ikke klima nevnt med et ord. Nå er det krig og sikkerhet som står øverst, sammen med migrasjon og konkurransekraft. EU sakker akterut på verdensmarkedet. Det er snakk om en radikal kursendring.

Da den forrige femårsplanen ble vedtatt i 2019 handlet alt om det grønne skiftet.

Nye lover og klimatiltak har blitt drevet fram i et forrykende tempo, og EU har tatt et globalt lederskap i kampen mot klimaendringene.

Men nå kan det være slutt på grønne nysatsinger.

En slik kursomlegging ville innenfor et ansvarlig parlamentarisk system krevd en forklaring. Enorme ressurser er pøst inn i det grønne skiftet. Nasjonale regjeringer har fulgt EUs målsetninger om kutt i karbonutslipp.

Man kan ikke nedprioritere klimatiltak uten forklaring. Kursreverseringen roper på svar.

Da EUs siste femårsstrategi ble vedtatt i 2019, ble klimaendringene ansett som den største trusselen verden står overfor. Og EU-kommisjonens nyvalgte president Ursula von der Leyen lanserte med brask og bram sin «Green deal» og «Fit for 55»-pakke.

EUs president Charles Michel sa for ikke lenge siden at EU må legge om til krigsøkonomi. Her ser det ut til at man har tatt ham på ordet. Krig trumfer klima.

Den nye virkeligheten gjenspeiles i dokumentet, som er fullt av henvisninger til forsvar, sikkerhet og migrasjon. Men klimaendringene nevnes knapt, og ord som «natur» og «biologisk mangfold» er – foreløpig – ikke med overhodet.

I en nasjonal ramme må politikerne forklare et slikt linjeskift. Men ikke i EU.

I dag er det krig i Europa. Forsvar og sikkerhet har dermed rykket til topps på agendaen.

I tillegg ser bølgen av flyktninger og migranter ikke ut til å ha noen slutt.

Samtidig sakker EU akterut når det gjelder konkurransekraft, særlig sammenlignet med USA og Kina.

Ifølge Financial Times står EU i dag for 13,3 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP), ned fra drøyt 20 prosent i 1994.

Tysklands Olaf Scholz er på et tre dager langt besøk i Kina, i spissen for en topptung delegasjon. Scholz hadde et tre timer langt møte med Xi Jinping. Scholz forsøkte å overtale Xi til å påvirke Russland til å trekke styrkene ut av Ukraina. Han kom ingen vei. Kina vil ikke være til stede på den tillyste fredskonferansen i Sveits i juni. Russland vil ikke være med.

Miljøorganisasjonene reagerer kraftig på kursomleggingen naturlig nok. Her har man snakket klima og grønt skifte i fem år og vipps legges det bort. Det skaper ikke troverdighet.

EU forklarer noe av kursomleggingen med at regler ikke skaper virkelighet.

– EUs refleks er å innføre nye regler for å løse problemer. Men vi har kommet til et punkt der dette ikke er bærekraftig, sier en annen diplomat.

Samtidig leter EU med lys og lykte etter mer privat kapital. Et omstridt forslag som ligger på bordet, er EU-president Charles Michels ønske om en kapitalmarkedsunion.

– Dette er kontroversielt, men vi må snakke om dette, sier en av diplomatene.

Møtet skjer samtidig med at Italias tidligere statsminister Enrico Letta legger fram sin mye omtalte rapport om EUs konkurransekraft.

Letta er invitert til toppmøtet for å orientere om rapporten. (NTB)

Her ser man tegn til realitetsorientering. Det kan bety slutten på det grønne skiftet slik det har hatt forrang for alt annet inntil nå, uten hensyn til omkostninger. EU har oppdaget at det ikke er noen gratis lunsj. Det er lovlig sent. Nå er det krig og konkurransekraft som står i sentrum.

Heller ikke Ukraina står høyt på dagsorden, utrolig nok. Stikk i strid med løfter.

– Ukraina er ikke så høyt på dagsordenen denne gangen, men det er fortsatt en av våre hovedprioriteter, sier EU-diplomaten, som varsler at EU også denne gangen trolig vil komme med en uttalelse. (NTB)

Kyiv vil nok undre seg på om EU i det hele tatt er til å stole på.

Kjøp «Europas underlige død»!