Iranske myndigheter påstår at angrepet på Israel lørdag den 13. april var et svar på bombingen av en bygning i Damaskus i Syria 1. april, hvor 7 av de øverste lederne for den iranske Revolusjonsgardens Quds-styrke ble tatt av dage. Etter angrepet døpte Iran umiddelbart bygningen de befant seg i til «konsulat», selv om den bare lå nær konsulatet, noe som norske medier med NRK i førersetet ikke fant grunn til å stille spørsmål ved. Det NRK og Sidsel Wold også unnlot å fortelle, er at en av de omkomne var general Mohammad Reza Zahedi, som var en nøkkelperson i så vel planlegging som gjennomføring av oktoberpogromen, som terroristene gav navnet «Al-Aqsa-flommen». Israel har hittil ikke bekreftet at de sto bak angrepet, men har heller ikke benektet det. Uten inspirasjon og støtte fra Iran er det vanskelig å tro at oktobermassakren kunne ha vært mulig. Terrorgeneralens død er en del av forklaringen på Irans frontalangrep på Israel den 13. april. 

Hittil har Iran nøyd seg med å lede terrorvirksomhet som utføres av stedfortredere. Bak omsetningen av narkotika og våpen i Midtøsten finner man ofte en iransk bakmann, enten det er i Libanon, Syria, Jordan, Irak eller andre steder i regionen. I tillegg til annen kriminell virksomhet som Iran står bak i Midtøsten, har de også konstruert noe de kaller «A ring of fire», en «ildring» med tre hovedterrororganisasjoner: Hezb’allah, Hamas og houthiene i Jemen, som samtidig skal angripe Israel fra ulike retninger og slik kvele den såkalte sionistiske enheten.

Oktobermassakren som Iran var direkte involvert i, var brutal, men tok likevel ikke knekken på Israel. Irans forsøk på å bygge opp Hamas i Judea, Samaria og Jordan som en østfront mot Israel, mislyktes. Forsøket ble møtt med en kraftig reaksjon fra Israels side. Hele verden fordømmer Israels reaksjon mer enn selve massakren som forårsaket den. Det kom også en reaksjon fra Jordan som ingen var nevneverdig interessert i.  

Israels kamp for å utslette Hamas er forsøkt sabotert både av Iran og av EU. President Biden, som stiller til valg om få måneder, er svært redd for å miste støtte fra den politiske venstresiden på grunn av sin støtte til Israel. Den samme effekten ser vi både i EU og i Norge, hvor regjeringen har tatt et klart standpunkt mot Israel for å beholde støtten fra venstresiden.  Men både Israel og mange av deres naboer, så som Jordan, anser Iran som en livsfarlig fiende, noe som forklarer Jordans deltagelse i antirakettkampen natt til søndag.

Hezb’allahs mulighet for angrep på Israel fra nord er fremdeles et av Irans viktigste verktøy i kampen mot Israel. Den daglige raketterroren mot Israel i nord har kostet Israel mye. Hundretusener av israelere har siden oktober vært flyktninger i eget land, og mange lokalsamfunn har nå stått forlatt i et halvt år. Men også Hezb’allah har måttet betale en høy pris. Flere hundre av deres terrorister er tatt av dage av Israel, mens våpenlager og produksjonsanlegg for våpen og ammunisjon har vært de viktigste målene for Israels flyvåpen. Også deres narkotikasalg er blitt forstyrret av den pågående krigen. Innad i Libanon vokser det i tillegg frem en åpen motstand mot terroristene som har gjort Libanons befolkning til gisler i eget land.  

Den 13. april gjennomførte Iran for første gang et direkte angrep på Israel ved å bruke hundrevis av droner og ballistiske missiler som de skjøt mot mål i Israel fra Irans eget territorium. De skjøt også fra baser i Irak og Jemen. Like historisk er det faktum at deler av Midtøstens luftrom ble nedstengt for å gi Israel kontroll over det i en felles kamp mot Irans galskap. De sunnimuslimske landene i Midtøsten valgte å stole på IDF heller enn på Iran.

Under angrepet fikk israelske jagerfly bevege seg fritt over flere arabiske lands territorier og klarte, sammen med allierte, å stanse 99 % av de mange hundre droner og missiler som Iran sendte i håp om at Israels forsvarssystem skulle bryte sammen. Israel fikk atter en gang vist at de har et av verdens beste forsvarssystemer, med potensielt verdens beste mannskap. Israels modifiserte F35-fly viste verden at Israel har teknologisk og militær overlegenhet i regionen. Jøder verden over fikk igjen se at de har et IDF (Israel Defense Forces) de kan stole på og et Israel de kan rømme til. At også Jordan, i tillegg til England, USA og Frankrike, var med på å stanse rakettangrepet fra Iran, sendte et tydelig signal til Iran.

Israels seier i denne konflikten latterliggjør Irans terrorregime overfor hele verden, men hendelsen viser også hvor farlig regimet er. Innad forsøkte de å overdøve fiaskoen med å vise forfalskede videoer fra en storbrann i Chile og tvinge de stakkars iranske jødene til å bli med på regimets propaganda. Regimet i Iran har investert milliarder av dollar i terrorvirksomhet i Midtøsten istedenfor i egen befolkning. Dette er iranerne klar over. Derfor koker det under overflaten i Iran, og vi kan forvente flere brutale handlinger fra dette regimet, som nå virker helt desperat.  

Midtøsten er i ferd med å endre seg. Vi er sannsynligvis ved begynnelsen på en ny runde med direkte konfrontasjoner innad i Iran. Krigen mellom Iran og Israel kan også utarte til en regional krig. Nå gjenstår det å se hva Israel beslutter å gjøre for å sikre egen befolkning og sin eksistens. Hamas’ venner, i likhet med vår egen regjering, var raskt ute med å problematisere jødenes rett til å forsvare seg. I NRK Dagsrevyen den 14. april karakteriserte statsminister Jonas Gahr Støre Israels selvforsvar som «hevn». Heldigvis har hverken NRK eller Norges regjering noen påvirkning på Israels beslutninger. 

For Israel gjelder det som alltid først og fremst å sikre seg mot angrep fra de ulike terrororganisasjonene som Iran står bak. Det er Hamas som nå er Israels viktigste mål. Dernest følger Hezb’allah i Libanon. Angrep på Irans kjernefysiske industri ser ikke ut til å være noe Israel for tiden prioriterer, men også dét kan komme.  

Etter å ha lyktes med å bringe Syria, Libanon, Irak og deler av Jemen og Sudan til totalt indre kaos, er Iran også på god vei til å ødelegge Jordan. De nærer et forgjeves håp om å føye staten Israel til sin merittliste. Men Irans angrep har tvert imot gitt Israel anledning til å vise hvor viktig landet er for å sikre stabilitet i regionen, som i verden for øvrig, og hvor farlig det iranske regimet er.

Alt i alt ser det ut til at et Iran som har skutt seg selv i foten, har gitt Israel en anledning til å styrke sine bånd både til nære naboer og med vestlige allierte i Europa og Amerika. Det kommer ikke overraskende på oss om Norge fortsatt henger etter. Politikere innrømmer ikke tabber.

Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme (SMA)

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.