Intervjuet med Salman Rushdie i anledning selvbiografien om attentatet mot ham, kaster lyset bakover i tid. Etter 29 år trodde Rushdie han var trygg i New York. Det var han ikke, for den unge Hadi Matar oppdaget religionen da han besøkte sin far i Libanon. Denne historien har vi hørt før. Den viser hvordan religionen kommer dundrende tilbake og omgivelsene aner ingenting. Svært få muslimske foreldre varsler politiet om at deres sønn er blitt radikalisert.

Israel lever midt i disse problemene. De må forsvare seg. De har ikke noe valg. Espen Barth ber Israel roe seg ned, til tross for at vi også lever midt i problemene. Han snur ryggen til dem og går løs på Israel og tekkes dermed kreftene her i Norge som vil Israel til livs.

Disse blir oppmuntret av medienes konstante propaganda for Gaza. De er for krigen i Ukraina, men mot at Israel skal forsvar seg. De ser ingen motsetning i det.

I egne øyne er Barth Eide en fredsvenn. Vi tror Israel ser annerledes på både han og sjefen hans. Norge er ved å opparbeide seg et rykte som Vest-Europas mest anti-israelske land.

Barth Eide tar det som et kompliment. Han synes ikke forstå hvilke krefter han flørter med.

Det som har skjedd i Australia kunne også skjedd i Vest-Europa. Da vil politikerne fordømme, men det er også det eneste verktøyet de har. De tør ikke gå inn i islamismen, langt mindre svare på den.

Men det tør en dansk politiker ved navn Frederik Vad. Han er for utlendingskomiteen i Folkettinget. Før helgen holdt han tale hvor han sa unevnelige ting: Man kan godt være tilsynlatende integrert gjennom jobb, utdannelse og språk, men likevel undergrave Danmark innenfra gjennom å sabotere danske verdier.

Når hørte vi noen gang en norsk politiker bruke ordet «norske verdier»?

Rumble: