Mikael Janick (39). Foto: Privat.
Mikael Janick syklet sammen med sin 12 år gamle sønn. De var på vei til svømmehallen. Men de kom aldri frem. Ved en fotgjengertunnel i Skärholmen gjorde 39 år gamle Mikael den fatale feilen å konfrontere en gruppe ungdommer. I stedet for å bade med faren, måtte sønnen ringe 112 etter å ha sett faren bli skutt i hodet og dø.
Nå har det skjedd igjen. En svensk mann og familiefar er blitt brutalt myrdet av én eneste grunn: Han viste sivilt mot.
For noen dager siden var det to år siden Fredrik Andersson ble skutt og drept på Delta Gym i Stockholm. Fredrik forsøkte å forhindre et drap da han ble offer for en kule som var tiltenkt en annen. To svenske menn som er oppdratt til å si fra når noen gjør noe galt, og som er overbevist om at det er viktig å gripe inn når det er nødvendig. To svenske menn som ønsket å være gode forbilder for barna sine og for andre. To svenske menn som utviste nettopp den personligheten og drivkraften som vi anser som idealet, og som fremheves gjennom utmerkelser som «Svenska hjältar«.
Men Fredrik og Mikael fikk ingen tittel, ingen prispenger og ingen mediedekning. I stedet fikk de hver sin kule i hodet.
Fredrik Anderssons drapsmann, den da 17 år gamle armeneren Frunze Saghatelyan, ble til slutt dømt til fire års ungdomsfengsel og ble belønnet med svensk statsborgerskap. I dag vet vi ikke hvem som myrdet Mikael. Kanskje får vi aldri vite det. Kanskje vil vedkommende aldri bli straffet, hvis det er mulig å regne noen år i ungdomsfengsel som «straff» etter å ha myrdet et uskyldig medmenneske. Det vil fremtiden vise.
Det vi imidlertid vet, er at evnen og viljen til å vise civilcourage – noe som en gang i tiden nærmest ble ansett som en borgerplikt – snart vil være en saga blott. For hvem tør vel gripe inn for å stoppe et overfall eller en voldtekt, eller til og med be noen om å fjerne de sølete skoene fra setet på T-banen, hvis risikoen for å bli belønnet med en kule i hodet eller en kniv i magen er overhengende? Sannsynligvis ingen uten uttalte selvmordstendenser.
Da jeg var barn, var det tanter med full kontroll i annenhver trappeoppgang. Gud hjelpe den ungen som oppførte seg dårlig, de kunne rope fra vinduet «dette skal jeg snakke med mamma og pappa om». Vi lærte raskt å oppføre oss som folk, og å skamme oss når vi ikke gjorde det. Etter hvert som vi vokste opp, innså vi at vi var blitt tantenes arvtagere. Mange av oss har derfor avbrutt mobbing i skolegården, stoppet butikktyver i ICA-butikken og sett testosterondrevne tenåringsgutter i øynene og sagt at «sånn gjør du ikke lenger!».
Hvorfor det? Jo, fordi vi har lært at det er slik det skal gjøres. Vi vet at vi trenger voksne som kan si ifra. For det er slik man oppdrar yngre generasjoner til å bli gode samfunnsborgere, og det er alle menneskers fordømte plikt å gripe inn når noe går galt.
Inntil nå.
Det finnes barn og unge i det nye Sverige som ikke nøyer seg med å gå på epleslang, stjele mobbeofferets lue eller skrible ejakulerende peniser på skoletoalettet. Barna i det nye Sverige tar imot drapsordrer via TikTok og nøler ikke med å sette en kule i pannen på et uskyldig medmenneske – selv om det skjer foran øynene på barna hans.
Reaksjonene på onsdagens drap strømmer nå inn. Statsminister Ulf Kristersson kaller drapet «helt forferdelig», SD-leder Jimmie Åkesson sier det er på tide å «erklære full krig» mot gjengkriminelle og KDs Ebba Busch skriver på Facebook at «den meningsløse volden må ta slutt». Mest pinlig av alle var imidlertid Magdalena Andersson, som så tragedien som en PR-mulighet og i går dro til Skärholmen for å posere for mediekameraene – bare for å bli skjelt ut av den dreptes pårørende.
– Vi var også på debatten din, da Adrianas mamma spurte hva du ville gjøre med volden, sier Mikael Janicks søster til Magdalena Andersson.
– Etter debatten, da kameraene sluknet… Du kom ikke frem til henne. Du ba ikke om unnskyldning og viste ingen følelser. Når var dette? Et år siden vi stilte spørsmålet. Og nå er broren min død. Men kameraene er viktigere, så jeg skal la deg være i fred.
Magdalena Anderssons svar?
– Det vore bra om ni kanske kunde stänga av [kamerorna] …
Jag misstänker att Magdalena Andersson fick en dålig kväll efter sitt besök i Skärholmen. Detta är ett Jimmiemoment hon kommer att få bära med sig resten av livet. #svpol pic.twitter.com/SZ75xv10VB
— salle (@ROGSAHL) April 11, 2024
De pårørendes sinne og skuffelse er forståelig. Politikere, medier og andre makthavere har brukt et halvt århundre på å skape en multikulturell utopi. Men det eneste de har lyktes med, er å forvandle nasjonen Sverige fra et homogent, trygt velferdssamfunn til et splittet gangstermekka i oppløsning. Denne gangen var det Mikael Janick og hans familie som høstet fruktene av denne politikken. Hvem står for tur? Det kan være hvem som helst av oss.
Nå vet vi at altfor mange av oss ikke vil overleve møtet med det nye Sverige som makthaverne har skapt. Men vi kan øke sjansene for at vi får oppleve at barna våre vokser opp ved å tie stille, stadig se bort, aldri gripe inn. Alt etter prinsippet om at det er bedre med deg enn med meg. Det forstår vi nå.
Men konsekvensen av vår taushet for å overleve er et enda mer voldelig samfunn, der kriminelle kan løpe enda friere, og der fremtidige generasjoner ikke vil bli opplært til å vite hva de skal gjøre av voksne med mot og moralsk ryggrad.
Den harde virkeligheten er at det ikke bare er vi, våre familiemedlemmer og venner som blir ofre for dødelig vold når kulene flyr. Civilcourage puster nå ut sitt siste åndedrag i Moder Sveas armer – og når det ikke lenger er med oss, dør samfunnet vårt.
