Erling Marthinsen 
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) går til angrep på såkalt desinformasjon. Medietilsynet gir sin fulle støtte til nok et angrep mot ytringsfriheten.
– Utviklingen de siste årene, og særlig gjennombruddet for kunstig intelligens, har gjort det mulig å spre desinformasjon raskere og til flere enn tidligere. Skadepotensialet er stort hvis noen lykkes i å skape mistillit og uro, eller for eksempel sår tvil om demokratiske valg. Svaret på utfordringen er ikke å kneble ytringer, men å styrke den offentlige samtalen, sa Jaffery i en pressemelding 6. april.
Hun får full støtte fra direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
– I takt med økt risiko, trengs målrettet innsats for å styrke befolkningens digitale motstandskraft. Derfor er det viktig med treffsikre mediestøtteordninger, et godt og oppdatert utdanningssystem og andre opplæringstiltak som gir digital motstandskraft, særlig blant sårbare grupper. Regjeringens strategiarbeid kommer til å ha et fremtidsrettet blikk på dette, sier Velsand.
Velsand mener EU er et forbilde ved å kreve at de globale internettplattformene må ta et større ansvar.
– EUs forordning for digitale tjenester, DSA, kan sikre større demokratisk kontroll over de globale innholdplattformene også i Norge. Disse mulighetene må utnyttes.
Derfor støtter Velsand at kultur- og likestillingsministeren ønsker en strategi på plass allerede om et år.
Nok et angrep mot frie ytringer
Vi ser hvordan lover mot såkalte hatefulle ytringer sprer seg i hele Vesten. Her i Norge er den såkalte rasismeparagrafen, § 185, vår versjon.
Loven beskytter utvalgte grupper mot såkalte krenkelser. Det er de sårbare som skal beskyttes, selv om det faktisk er de sårbare som har mest behov for retten til å ytre seg.
Under pandemien advarte PST-sjef Sjøvold mot antistatlige overbevisninger. Som om ytringsfriheten ikke gjelder hvis man kritiserer makten.
Nylig skrev Document om Sparebanken Vest, som bidrar med 10 millioner kroner til Medieklyngen og Prosjekt Reynir. Også disse midlene skal gå til å bekjempe desinformasjon og falske nyheter.
I praksis dreier deg om en kamp mot meninger og mennesker systemet ikke liker.
Den korporative staten hvesser sine klør mot ytringsfriheten
For hvem kan påberope seg retten til å bestemme hva slags nyheter som er falske og desinformerende? Er det de samme som fortalte oss at innvandringen var en berikelse, og at covid-vaksinen forhindret smitte?
Et det de samme journalistene og politikerne som sa at strømkablene til Tyskland og England kun ville føre til en kortvarig og ubetydelig økning på strømprisen?
Formynderstaten er nå så tydelig at de ikke lenger forsøker å skjule det. Verdens helseorganisasjon og World Economic Forum hylles og smiskes med. Smittevernloven fratar oss borgere retten over våre egne kropper, og hvis man kritiserer tyranniet er man antistatlig.
Samtidig feires islam for full hals. Oslo pyntet gatene til storslagen markering. NRK bidro med livesending. Er man kritisk bedriver man desinformasjon.
Selv juger politikere grovt. Her snakker vi reell desinformasjon. Enten jukser de med masteroppgaven sin, eller så glemmer de hvor de bor, for å grabbe til seg noen ekstra kroner.
Andre spekulerer i aksjer uten å bry seg om at de da blir inhabile i en rekke politiske saker, eller ordner jobber for sine gode venner.
Ingen straffes: Se bare på Anniken Huitfeldt, som fikk den svært ettertraktede jobben som Norges ambassadør i USA. Hadia Tajik, som altså glemte hvor hun bodde, nevnes nå som mulig etterfølger til Kjerkol.
Nyheter er aldri ferdig definert. Nyheter endrer seg ettersom man får tilgang på mer informasjon. Nyheter er – akkurat som vitenskap – en prosess. Hverken nyheter eller vitenskap er settled.
Mediatilsynet, Medieklyngen, PST, Prosjekt Reynir og Sparebanken Vest burde finne noe bedre å kaste bort tiden og pengene på.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.
