Ta imot migranter fra landene ved unionens yttergrenser, eller bli tvunget til å betale avlat til et hjelpefond. Det er valgene EU-landene får etter at den nye migrasjons- og asylavtalen ble vedtatt.

Avtalen har fokus på «obligatorisk solidaritet» med landene i unionen som har størst pågang av migranter og asylsøkere. EU-kommisjonen fremstiller det som om landene har et reellt valg om hvordan de vil bidra, men til syvende og sist handler det om penger på den ene eller andre måten.

Onsdag ble migrantavtalen, på engelsk også kjent som pakten, vedtatt i Europaparlamentet.

Innvandrere skal spres ut over hele EU-området, så de ikke hoper seg opp i land som Italia og Hellas. Land som nekter å ta imot sin tildelte kvote skal i stedet kompensere ved å betale penger eller gi andre ressurser til et EU-styrt hjelpefond.

20 000 euro er prisen for hver migrant eller asylsøker medlemslandene ikke ønsker å ta imot. Det gjør det ifølge kritikerne for lett å kjøpe seg fri.

Avtaleverket, som har stått åtte år i stampe før det ble vedtatt av Europaparlamentet onsdag denne uken, reformerer tidligere lovgiving og praksis på området. Arbeidet skjøt fart for fire år siden, da EU-kommisjonen klarte å produsere et utkast.

Retur, stønad og talentdatabase

Andre tiltak som er med i avtalen:

• Forbedring av sikkerheten ved EU-grensene, ved at alle asylsøkere og migranter skal identifiseres og lagres i en egen database for formålet.
• Mennesker som ikke har grunn til å få opphold i Europa skal returneres raskere enn før, nå med reintegreringsstønad i lommen.
• Prosedyrer og definisjoner av hvem som har hvilke rettigheter skal bli tydeligere.
• Asylsøknader skal spres ut over Europa for å forhindre flaskehalser. Søkere om beskyttelse får bli i det første EU-landet de kommer til, før de må reise videre når det er klart hvilket land som får jobben med å behandle søknaden.
• Det EU-kommisjonen kaller «talentpartnerskap» har som formål å stimulere til lovlig immigrasjon. Spesifikt skal folk fra islambeltet i Marokko, Tunisia, Egypt, Pakistan og Bangladesh kunne søke om å komme for å jobbe, studere og ha arbeidspraksis i Europa.

EU-kommisjonen har med tanke på det siste punktet fått utviklet en talentdatabase, etter sigende «den første plattformen i EU for å muliggjøre internasjonal rekruttering til sektorer med mangel på arbeidskraft».

Kritikk fra begge kanter

Ytre venstre-organisasjoner som Røde Kors, Røde Halvmåne, De Grønne og Amnesty er ikke fornøyde. Kritikken handler blant annet om at internering av asylsøkere vil bli for normalisert og at raskere avgjørelser av asylsaker vil gjøre at mennesker med beskyttelseskrav kan bli tvangsreturnert.

Høyresiden mener ikke overraskende at avtalen på langt er nær streng nok og ikke vil løse noen av problemene med immigrasjon.

Ungarn og Polen var raskt ute for å bedyre at de ikke kommer til å ta imot noen innvandrere gjennom avtalen.

Parlamentspresident Roberta Metsola flagget hvilken side hun sto på da hun sendte ut meldingen «History made» på X og kalte avtalen et «robust lovrammeverk».

– Vi lar oss ikke oversvømme

Marine Le Pen i det franske partiet Rassemblement National skrev på X at avtalen umyndiggjør og kontrollerer EU-landene og gjør at ikke-statlige organisasjoner som bidrar til menneskesmuglingen fortsatt vil kunne drive virksomheten uten å bli straffet.

– Landene vil bli tvunget til å hilse tusenvis av migranter velkommen til tettstedene og landsbyene deres, eller betale dyrt for å slippe! Vi finner oss ikke i å bli erstattet og oversvømt, sa partilederen i Rassemblement National, Jordan Bardella.

Migrantavtalen skal nå til en siste godkjenning i Rådet for den europeiske union, men det skal svært mye til for at den stoppes. Deretter trer avtalen i kraft innen et par års tid.

The Guardian

Remix News

BBC

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!