Atle Hansson 
Internettbrukere som uttrykker seg fritt i sosiale medier på en måte brasilianske myndigheter frykter, svertes nå konsekvent med uttrykket «digitale militser».
Begrepet milícias digitais åpner for at statsapparatet i Brasil og de tungt subsidierte mediene deres enklere kan ta til orde for kriminalisering og sensur av menneskene bak maktkritiske innlegg på internett.
Heller ikke meldinger på apper som WhatsApp og Telegram er unntatt maktens søkelys.
Loven i egne hender
Tradisjonelt brukes ordet milits i Brasil om lokale, kriminelle nettverk som i møte med en svak sentralmakt tar loven i egne hender. Opprinnelig i slumområdene i Rio de Janeiro, men nå over hele landet. De hevder de bekjemper narkotikakriminalitet, samtidig som de profiterer på å presse den fattige befolkningen til å betale beskyttelsespenger.
Militsene selger også ulovlig tilgang til strømnettet og internett og håndhever sine egne lover med jernhånd. De samarbeider med korrupt politi og bruker terrormetoder som likvideringer, forsvinninger, trusler og utpressing for å holde innbyggerne og eksterne utfordrere i sjakk.
Ved å etablere en nyspråklig kobling mellom slike reelle, kriminelle nettverk og opposisjonelle brukerkontoer i de få sosiale mediene makteliten ennå ikke har full kontroll over, kan staten mobilisere folkelig støtte for å fengsle eller bøtelegge internettbrukere og politiske opponenter, slette brukerkontoer og stenge ned hele tjenesteplattformer.
I en artikkel mandag beskrev Documents redaktør Hans Rustad denne fremveksten av et totalitært samfunn som starter med et krav om å definere språket.
– De skjuler det gjennom bekymring for desinformasjon. I virkeligheten vil de bestemme hva som er sannhet.
Trengte noe nytt
Da det i 2019 ble nedsatt en parlamentarisk granskingskommisjon (CPMI) for å etterforske utbredelsen av «desinformasjon» i kjølvannet av valget året før, var det fortsatt begrepet «fake news» som gjaldt. «CPMI – Fake News» ble kommisjonens navn.
Men falske nyheter er gårsdagens uttrykk, det har mistet kraften.
Man trengte noe nytt og mer slagkraftig.
Kommentaren fortsetter under bildet.
Montasje av presseoppslag om digitale militser i brasilianske medier og internasjonale medier som har brasilianske utgaver.
Da Brasils sterke mann, høyesterettsjustitiarius Alexandre de Moraes, i 2022 fikk carte blanche til å forfølge regimekritiske røster, ble prosessen titulert «etterforskning av digitale militsgrupper».
Moraes er president for den øverste valgdomstolen og har makt til å sende folk i fengsel uten dom. Han etterforsker både tidligere president Jair Bolsonaro og deltagerne i den store demonstrasjonen ved kongressen i Brasilia 8. januar 2023. En demonstrasjon som konsekvent omtales som et «angrep» og «kuppforsøk». Ikke ulikt «stormingen» av kongressen i Washington D.C. i 2021.
Tidligere denne uken ble det kjent at Moraes utvider etterforskningen til også å omfatte Elon Musk.
Samtidig ble det kjent at det føderale politiet i Brasil har satt mannen bak Javier Mileis valgsuksess i Argentina, Fernando Cerimedo, under etterforskning.
President Mileis digitale markedsfører etterforskes i Brasil
Over 1000 sider anklages han for å ha deltatt i «Bolsonaros digitale milits» og vært en «nøkkelfigur i den kriminelle organisasjonen som sto bak kuppforsøket».
Dokumentene lekkes til pressen bare en drøy måned etter at Cerimedo latterliggjorde Moraes ved hjelp av Elon Musks X.com da Moraes var på besøk i Argentina.
Økt bruk fra 2018
Begrepet «milícias digitais» begynte å dukke opp i brasiliansk offentlighet på 2000-tallet og fikk økt oppmerksomhet under fremveksten av den nye høyresiden før presidentvalget i 2018.
Tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva var akkurat blitt dømt for korrupsjon, og det var viktig for venstresiden å finne på noe som kunne forklare Jair Bolsonaros knusende valgseier på en måte som satt den i et mistenkelig lys.
Alle som hadde videresendt en video eller noe annet Bolsonaros valgkampgruppe hadde lagt ut på sosiale medier var plutselig en del av et kriminelt nettverk.
– Dødelige løgner
Lulas eget nettsted, lula.com, beskriver digitale militser slik:
Selv om det presenteres under forskjellige navn, er fenomenet globalt og refererer til digitale organisasjoner som opererer på sosiale medier og meldingsapper med mål om å påvirke politiske resultater gjennom løgn, vold og digital trakassering.
Som vanlig legges det ikke frem konkrete eksempler. Det hevdes til og med at løgnene medlemmene sprer til tider er dødelige:
Ifølge høyesterettsdommer José Roberto Barroso: «Digitale militsgrupper søker å ødelegge institusjoner og angripe dem, skape et miljø som er gunstig for nedbryting av demokratiet.» Identifisert av reaksjonære og intolerante oppfatninger, benytter slike grupper seg av falske nyheter, aggressive og fordomsfulle memer, samt personangrep. De kan til og med ansette roboter for å spre innhold raskere.
Militsmedlemmene sprer skadelige (og noen ganger dødelige) løgner og nekter å respektere folk som tenker annerledes. De går imot vitenskapelig og institusjonell konsensus om ymse temaer som gyldigheten av valg og statlige institusjoner, global oppvarming, covid-19-vaksinering og til og med formen på jorden.
Tastaturmilits-sammensuriet er altså flat earthers på toppen av alt det andre.
Sensurlov på vei
Det systematiske arbeidet for å holde på den språklige definisjonsmakten fortsetter naturligvis ufortrødent. Neste punkt på listen for Brasils maktelite er å få gjennom en lov om sensur av sosiale medier som først ble foreslått i 2020.
– Ikke sensur, bare regler, sier Rodrigo Pacheco, president for kongressen og senatet.
Lovens offisielle navn følger selvfølgelig en strengt nyspråklig form:
«Den brasilianske loven om frihet, ansvar og transparens på internett».
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!
