Det var en tid da man kunne være stolt av å leve i et vestlig demokrati og være en del av forbrukersamfunnets frihet og fremgang. Reklamen var fulle av lykkelige mennesker som kjøpe tyggegummi, møbler og biler, og friheten til å forbruke og bevege seg ble feiret. Da Gro Harlem Brundtland tok over med sitt globale miljøfokus, endret dette seg til å bli en bekymring, og da den grønne bølgen eksploderte etter år 2000, har politikken deretter stort sett handlet om at du skal skamme deg over å være i live. Alt du sier, gjør, spiser, tenker, kjøper, forbruker og kaster er et problem. Hvorfor? Fordi ingenting i politikken har mer verdi enn borgere med dårlig samvittighet.

Det startet allerede på 1970-tallet, da private NGO-er fant ut at å vise frem utsultede barn i Biafra (Nigeria) ikke bare utløste en strøm av penger, så NGO-ene kunne ansette stadig flere mennesker til å spre budskapet om sultne barn i Afrika omkranset av fluer. De utløste også en politisk vilje blant borgerne til å betale mer skatt som politikerne kunne skape en hel bistandsindustri ut av, selv om denne aldri har fått noe land ut av bistandsavhengigheten. De eneste bistanden tar ut av fattigdom, er bistandsarbeidere og korrupte politikere – og forutsetningen for å klare dette, var borgere med dårlig samvittighet for at de levde i trygghet og velstand.

Sosialpornoen fra Afrika viste hvilket politisk potensial som lå i folks dårlige samvittighet over å leve på toppen av hundre år med nøysom, oppofrende og kollektiv oppbygging av et veldrevet vestlig demokrati. De langsiktige politiske målene for å gjøre hverdagen tryggere, rikere, sikrere og bedre for Norges befolkning, var altså nøkkelen til å gjøre folk villig til å betale avlat for bedre samvittighet. Naturligvis var den norske kulturens empati og kollektive vilje til å hjelpe andre også avgjørende. Snille og gode mennesker som endelig har fått litt til overs, er nemlig et lett bytte for enhver bistandsaktivist som trenger penger til å bygge en stadig større organisasjon.

Dårlig samvittighet er gull!

Dårlig samvittighet er kanskje historiens viktigste og mest verdifulle politiske kapital. Skamfullhet styrte samfunnet før arbeiderbevegelsen rev prestemakten ned fra pidestallen. Geistlighet har nemlig gjennom alle århundrer indoktrinert menigheten med at de er usle syndere som bør gå botsgang på knærne for enhver normal menneskelig svakhet. Om man så viet sitt liv til Gud i et kloster, var heller ikke dét bra nok. Men så kom opplysningstiden og etter hvert Gerhardsen, som fortalte folket at de skulle glede seg over fremgang og suksess og ikke hadde noen grunn til å «stå med lua i hånda». Det ligger nemlig samhold og fremgang i selvtillit og stolthet.

Mennesker som er stolte av å leve livet sitt på egne premisser, er produktive, optimistiske og sprer positivitet rundt seg. De får bedre mental helse og større overskudd til å bidra til samfunnet og andres mentale helse. Og slik ble prestemakten, moralistene, mørkemennene og «tilsynet for høg moral» pillet ned fra pidestallen med latter, slik vi ser i samtidens eventyrfortellinger:

Pippi elsket å tirre Pruseluskan og politiet. I Kardemomme by var tante Sofie en latterlig figur. Emil syntes Kommandoran var teit og smålig og elsket å erte henne. Og i samfunnet vårt på 1970-tallet var frasen «pass dine egne saker» den viktigste vaksinen mot irriterende moralister som ville bestemme hvordan du skal leve livet ditt. Men for kyniske maktmennesker og profitører, er dette et problem:

Mennesker som er voksne, stolte, frie, glade og bekymringsløse, har også selvtillit, handlekraft og tenker selvstendig. De lar seg ikke styre av propaganda, gruppepress, moralistiske krefter og politiske massebevegelser. Og folk som ikke lar seg styre som sauer, er heller ikke villig til å gi fra seg makt, penger og demokratiske rettigheter. Med slike borgere er det ikke mulig å kuppe samfunnet og pengene i samarbeid med fremmede maktstrukturer som EU, FN, WEF og WHO og omgjøre samfunnet til et digert samfunnseksperiment på vegne av en internasjonalt orientert elite som styrer et kleptokrati … eller hva nå enn Norge kan kalles i dag.

«Dårlig samvittighet» som politisk prosjekt

For å gjennomføre et slikt samfunnskupp i samarbeid med fremmede maktstrukturer, må borgerne påføres dårlig samvittighet. Alltid. Konstant og gjennom hele døgnet. Dårlig samvittighet må omfatte absolutt alle livets sider: Alt man tenker, sier, gjør, kjøper, ønsker og drømmer om, må være noe du tenker over og skammer deg over. Enhver beslutning må tas i samråd med eksperter, forskere, politikere, media, leger, NAV, coacher og influensere, i håp om at de kan vise deg «den rette vei», fri deg fra dine synder og gi deg tilgivelse i bytte for litt cash. Ironisk nok er dette en tilbakevendelse til 1600-tallets prestemaktmoralisme. Ingen kjettere, takk. Alle skal med!

Og derfor er dårlig samvittighet både Høyres og Arbeiderpartiets viktigste politiske prosjekt. Å generere skam er «veien fremover» for både Ap og H, for bare sånn kan de forbli ved makten, fortsette å underlegge Norge fremmede makters styring, sentralisere makt, sikre sin egen makt og prestisje, uthule demokratiet og fortsette å overføre mer offentlige penger til kompisene i privat næringsliv. Sånne som næringsminister Vestre, som nå er sjef for instansene som yter klimasubsidier til bedrifter som møbelfabrikken Vestre AS.

Disse to dinosaur-partiene har makten på åremål i Norge, og alt de gjør, handler om å sementere dette for fremtiden. Alt de planlegger rundt «omstillinger» og samfunnsmessige og økonomiske revolusjoner i samarbeid med fremmede makter og kapitalkrefter, gjør de for «de sårbare i samfunnet og for å redde kloden» – så hvis du er imot dem, bør du ha dårlig samvittighet. Bare slik vil velgere akseptere høyere priser på strøm, drivstoff, mat, samferdsel og alt annet. Den lukkede kretsen av politikere og deres finansvenner som styrer Norge, gjør akkurat som de vil med samfunnet, og de har ikke dårlig samvittighet. Aldri. Ikke for noe. De er den moderne geistligheten, som høster det du sår.

Alt du gjør er skadelig, uønsket og ødeleggende!

Du skal skamme deg for å kjøre bil, bruke strøm og vann og alskens andre ressurser. Du skal tenke over om hver minste lille matbit er sunn eller usunn. Du skal ha svart samvittighet for hvert minste kålblad som går i søpla og hvert eneste plagg som ikke kan resirkuleres. Du skal ligge våken om natta når du tenker over at barn du aldri har møtt, angivelig sulter, lider og dør. (Men ikke hvite barn i USA eller Sør-Afrika.) Du skal sløse bort tiden din på å tenke over hvor mye såpe, bensin og sjokolade du kjøper, og installere apper for å følge både strømforbruket og matinntaket ditt, så hjernen din ikke rekker å tenke kritisk.

Men husk: Det blir aldri bra nok. Aldri. Uansett hvor flink bisk du er, så kan du aldri slappe av, og du kommer aldri i mål. Selv når du sykler på glattisen gjennom snødrevet i januar, er det ikke bra nok! Det blir ingen takk å få, bare enda mer avgifter og enda flere krav:

Du kan resirkulere hver eneste lille papirbit og appelsinskall i tre forskjellige bøtter, men snart må du ha fem bøtter. Eller ti. Du sparer på strøm og bensin ved å sitte hjemme i kulda, men fortsatt bruker du strøm og bensin, så shame on you! Du kan gi og gi til Røde Kors og Redd Barna, men selv om de har milliarder på bok og får 50 milliarder av dine skattepenger til å redde fattigfolk med i fattige land, så bør du jammen gi mer – uten at fattigfolkene blir rikere. Du skal vente på bussen som ikke kommer for spare en kvart liter diesel, men det blir aldri bra nok. Du er ikke flink nok. Du er en synder!

Du kan bruke hele livet ditt på å montere sparepærer, gå med handlenett i stedet for plastpose, kjøpe «rettferdige» varer som er svanemerket, miljømerket, halalmerket og dustemerket for å redde klimaet og regnskogen, men det blir fortsatt ikke bra nok. Du må gjerne ligge våken hele natta og bekymre deg for klima, havstigning og fattigdom, men hvis du bekymrer deg for skatter og avgifter, kriminalitet, islamisering og vindmøller, er du et dårlig menneske. Og har du vært så dum å kjøpe batteribil for å redde politikernes «klimamål», kommer avgiftene snart og tar deg. For det blir ALDRI bra nok. Aldri. Uansett.

Politikere ønsker mer panikk, hysteri og hastverk

Det politiske prosjektet til Ap og Høyre er nå det samme som for MDG: å dressere deg til å forstå at hele din rikdom er urettferdig mot verdens fattige, og din eksistens truer kommende generasjoner, og egentlig kan du bare ta livet av deg, så du slutter å forurense, forbruke og forverre verden. Men hvis du aksepterer en totalt omstrukturering av hele samfunnet i ekspressfart for å «redde kloden», så er det greit. EU-adelskapet bedriver en salgs «omvendt revolusjon», hvor eliten skal velte folket og folket skal elske dem for det. For dette er selve essensen av moderne politikk: «Tenk på de sultne barna i Afrika og gi oss mer penger og makt.»

Syndsforlatelse kommer til dem som sier åtte Hail Greta, ber fjorten takkebønner til IPCC og FN og lydig stemmer Høyre og Ap. Gjør som du blir fortalt og stå med lua i hånda når du ber NAV og det politiske presteskapet ydmykt om tilgivelse og bankene om utsettelse. For det blir aldri bra nok, uansett hva du gjør. Du skal ikke sove om natten, du skal ikke være fornøyd, du skal ikke ha god samvittighet, for dette er kontrarevolusjonære tanker og viser antistatlige holdninger. Du skal ønske revolusjonen, omstillinger og reformer velkommen, og ikke kritisere hastverket, for da hater du planeten vår. Fy skam!

Ekstremisme og grådighet undergraver demokratiet vårt

Mennesket er et flokkdyr, og flokken er avhengig av å kontrollere individet, for ellers blir det ingen flokk. Flokken må også ha ledere, ellers bryter det ut uro, maktkamp og turbulens som vil føre til at flokken splittes. Gamle ledere vil ikke ha noe av det, for de er best, flinkest, smartest og mest ufeilbarlige. Uten dem og deres udemokratiske metoder er demokratiet truet, og derfor har de ingenting å skamme seg over. De kan gjøre som de vil, tjene så mye de vil og samarbeide med hvem de vil. Du skal dusje i kaldt vann under sparedusj og glede deg til å spise insekter. Men det blir fortsatt ikke bra nok, altså.

De sier at de vil redde kloden, redde fattige land, innføre rettferdighet og skape en bedre fremtid for alle. Men det de egentlig gjør, er å generere dårlig samvittighet, så velgerne skammer seg og holder seg lydige til autoritetene, så de rike og mektige kan bli enda rikere og mektigere. Ikke hør på meg, og ikke hør på dem: Se på hva de faktisk gjør. Og se på resultatene.

Ranet av Norge, demokratiet, pengene og fremtiden kan bare pågå uhindret så lenge velgerne finner seg i det og aksepterer premissene for det. Dette er Arbeiderpartiets og Høyres politiske prosjekt anno 2024. Dette har «demokratiet» vårt sunket ned til. For poenget med makt er mer makt. Og enda mer makt. Det er ikke vi kritikere som truer demokratiet. Vi truer elitens antidemokratiske prosjekter, og de frykter kritikere, dissidenter og ærlig opposisjon fra mennesker som har fått nok av alltid å måtte gi mer, og si unnskyld for absolutt alt.

Uten stadig dårligere samvittighet hos velgerne finnes ikke dagens Arbeiderparti eller Høyre – for vettuge, voksne og velinformerte mennesker ville aldri stemme på politikere som har gjort så mye ugagn. Men ungdommen begynner faktisk å bli lei Pryseluskan, tante Sofie og Kommandoran i «tilsynet for høg moral» som har kuppet partiene og samfunnet vårt – det viser siste skolevalg. Store demonstrasjoner mot globalistiske maktovergrep er også i gang over hele den vestlige verden, og nye partier vokser raskt, noe som truer hele EU-strukturen.

For det finnes ikke bare sauer der ute. Det finnes også individer, så som Pippi, Emil og lesere av Document.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!