Caravaggio (1571–1610), «Paulus’ omvendelse», privat eie (familien Odescalchi, Roma).

Vår, påske og nytt liv vandrer hånd i hånd.

Som menneske tenker vi fram og tilbake. Vi tenker og føler oss fram, og på et eller annet tidspunkt tar vi en avgjørelse. «Det gikk så fort at jeg rakk ikke tenke, og plutselig var det gjort», og der står vi glad eller sorgfylt. Tanke­prosesser kan også ta lang tid før vi handler, og andre ganger innser vi heldigvis at det bare er å begrave dem lenge før de begynner å ta form.

Tanker, følelser og ideer har alltid vært den delen som driver den menneskelige utviklingen. Følelses­registeret vårt kan være lite eller stort. Det går både i høyden, dybden, bredden og lengden. Våre tanker og følelser styrer våre valg. Noen ganger til det positive, og inni­mellom må vi høste det sure eplet. Vi sår og det høstes. Alt har sin tid.

Da jeg var ung, kom sangen «Din tanke er fri» av Alf Cranner. Den ble et frihetss­ymbol for mange. Senere fikk jeg høre at alle tanker kommer et sted ifra, og det hørtes jo logisk ut, da vi formes av miljøet vi vokser opp i og arven vi bærer med oss. Slik var det i alle fall et samtykke om da jeg tok min utdanning.

Så hva gjør vi nå da vårt sinn påvirkes av tanker og inntrykk fra alle verdens hjørner og himmel­retninger? Er våre tanker egentlig frie?

Et kinesisk ordtak sier: «Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår.»

Sjelen består av tanker, følelser og vilje. Hva og hvem styrer våre tanker? Blir vi utsatt for et tyveri?

Dersom vi legger ifra oss tanken om at alt ble til av ingenting så kan vi prøve å følge denne tanke­rekken og se om den holder til mål:

1. Mosebok 1:

²⁶ Gud sa: «La Oss gjøre mennesker i Vårt bilde, etter Vår lignelse! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» ²⁷ Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte Han det, til mann og kvinne skapte Han dem.

Stopper vi opp og trekker pusten her, så ser vi å lese at Gud som Skaper vil vi skal være Hans arvinger her på jorden. Alt hva som Gud gjorde før mennesket tok form, gav Han i sin storhet mennesket å råde over. I Hans skaper­rekke kom vi sist og øverst, direkte under den treenige Gud.

1. Mosebok 2:

⁷ Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel.»

Da ser vi at det er snakk om en kropp, en ånd og en sjel. Alt var perfekt skapt og ordnet, men så kom de bedragerske ordene igjennom slangen:

1. Mosebok 3:

«Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» ² Kvinnen sa til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. ³ Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.» ⁴ Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø! ⁵ Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»

Uttrykket «Hvor lenge var Adam i paradis?» er virkelig berettiget. Mennesket var skapt til å leve i nærhet med Skaperen, men valg­muligheter førte ondskapen inn i bevisst­heten. Frykten og skammen innhentet dem umiddelbart etter at de innså at de var nakne. Guds herlighets ånd forlot dem i ulydig­hetens gjerning.

Derfor måtte Gud spare mennesket for evig liv i lidelse, og Herren Gud gav sitt løfte til kvinnen at en dag skulle en av hennes etter­kommere bære fram den som skulle knuse slangens hode. Eventyr, sier du kanskje her du leser, men gi Guds levende ord en sjanse til å bli virksom i din sjel. De er mat for den som tørster.

²² Herren Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre også, så det spiser og lever evig!» ²³ Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han selv var tatt av.

Med valgmuligheter, skilt i fra Guds ånd, ble de drevet ut av hagen for å begynne arbeidet med å svette for livets opphold. Med minnene i behold om andre tider la menneske­hetens komme ut på en reise ut i den vide verden for å høste av hva som ble sådd.

Autoriteten Adam hadde fått, var nå overlevert til tyven og løgneren. Jorden ble forbannet. Slit, smerte og svette ble hverdagen. Et skjebne­svangert valg på menneske­hetens vegne fordi en sjel ble fristet til å smake øyets begjær, og en annen sjel ikke sa stopp.

Gud er bare kjærlighet, og Hans orden er til liv og vekst. Vår frie vilje er en del av Guds kjærlighet. Han elsker oss ikke med tvang til å høre. Dog kan ingen mennesker rett­ferdig­gjøre seg selv og Guds rednings­plan går som en rød tråd igjennom hele gammel­testa­mentet. Vi kan lese, tenke, føle og ta valg. Gud korrigerer alltid i sitt ord, noe David alltid levde etter selv om han også tok fatale valg.

Av alle Bibelens bøker er det vel Salmenes bok som avspeiler på beste måte alle sjelens fasetter. Denne «lov­prisnings­boken» gir trøst og oppbyggelse for en sjele­vandrer som tørster etter håp i denne verden. Guds nærhet og pust kan til tider sette leseren inn i en verden full av visdom og kjærlighet.

Boken handler også mye om kong David, som tross alle sine kriger var en mann etter Guds hjerte. David kjente Herren, var helt avhengig av Ham og innså sin egen svakhet. Kong David hadde evne til å innse sine synder og be om nåde.

² Min sjel, du har sagt til Herren: « Du er min Herre, jeg har intet gode foruten Deg.» […] ⁹ Derfor gleder mitt hjerte seg, og mitt innerste jubler, selv kroppen kan slå seg til ro. ¹⁰ Du overgir ikke min sjel til dødsriket, du lar ikke din trofaste tjener se graven. (Salme 16)

² Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud. (Salme 42)

Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte. Jeg går ikke med tanker som er for store og underfulle for meg. (Salme 131, 1)

Når verden ligger i mørket, og det vonde råder så mennesker blir helt maktesløse, er det trøst å finne. Like før avmakten lammer oss alle, tennes lyset og håpet på nytt. Lyset er alltid sterkere enn mørket.

Nå når vinteren er på hell, kryper vi ut av våre «huler» og strekker oss fornøyd imot lysere dager. Årstidene har sin egen syklus og vil alltid bestå så lenge jorden eksisterer. Universet blir holdt sammen i en perfekt orden, og vi utvider vår horisont for å finne svar på eksistensens opphav. Sjelen søker og den finner visjoner å strekke seg etter. Ventetiden kan være lang mens håpets muligheter tar form.

Vi har nå på forskjellig vis vandret igjennom påsken, og mange har mintes hva som skjedde på fastsatt tid for drøye 2000 år siden. Den gang var det tungt og mørkt, og Gud gav sin Sønn til menneskene for at hver den som velger å tro på Ham, skal få nåde og nytt liv. Han var som et frø lagt i jordens indre, slik at livets tre igjen ble tilgjengelig. Jesus tok tilbake nøklene/herre­dømmet Adam hadde gitt til Satan.

Da Jesus levde på jorden som et menneske, gikk han rundt omkring og gjorde godt. Han helbredet mennesker, drev ut onde ånder og fortalte om et nytt kongerike, Guds rike, på jorden som i himmelen. Det lyder som paradisets hage.

Han gav menneskene to nye bud som forteller alt om hvordan det er viselig å leve (Markus 12):

³⁰ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ ³¹ Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.»

Kontrasten er (Ordspråkene 21):

¹⁰ Den ugudeliges sjel har lyst til det onde. Hans neste finner ikke barm­hjertighet hos ham.

Året rundt kan vi velge å forholde oss til Jesu offer for våre synder. Han tok et valg i Getsemane da Han i smerte svettet blod (Matteus 26):

³⁷ Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. ³⁸ Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» ³⁹ Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Påskefeiringen er nå over, men det full­brakte verket på hode­skalle­stedet Golgata står til evig tid. Da har vi fortsatt valg­muligheter i denne stund.

Saulus var en nidkjær jøde og romersk borger. Han trodde at han gjorde Gud en tjeneste med å forfølge kristne. Ingenting er umulig for Herren Gud og Saulus ble omvendt. Til Hebreerne (4, 12-13) skriver Paulus:

¹² For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. ¹³Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.

Når vi ser tilbake på slangens sleipe «agenda» i hagen, så kan vi nå fatte at han i Jesus Kristus har tapt. Satan den gamle slange er en løgner, morder og ødelegger.

Er han så med alle sine løgner ute etter å stjele vår sjel igjennom ymse tiltak for å manipulere våre tanker og følelser i feil retning?

Paulus møtte lysets Herre på vei til Damaskus. Han ble mektig brukt og forkynte viselig i kjærlighet (Filipperne 4):

⁴ Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! ⁵ La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. ⁶ Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. ⁷ Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Da kan vi sammen vente på våren og se hva som spirer fram når solen varmer opp vårt lang­strakte land. Gud velsigne dere alle og så kan vi synge mens vår sjel søker og venter på bedre tider:

Deg være ære Herre over dødens makt
Evig skal døden være Kristus underlagt
Lyset fyller haven se en engel kom
Åpnet den stengte graven
Jesu grav er tom

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!