Erling Marthinsen 
«Visdom er den mest sjeldne egenskapen av alle – evnen til å kombinere intellekt, kunnskap, erfaring og dømmekraft på en måte som gir en sammenhengende forståelse.»
Dette skriver Thomas Sowell i sin bok Intellectuals and Society. Sowell er en amerikansk økonom og sosialteoretiker som vokste opp i tøffe omgivelser, men som aldri brukte dette som en unnskyldning. Ved hardt arbeid og stor visdom fremstår han som en av de mest beundringsverdige intellektuelle amerikanere i moderne tid.
Det er ikke så mange av disse lenger «De intellektuelle i vår tid begår forræderi», sier den verdensberømte historikeren Niall Ferguson i et foredrag i forbindelse med opprettelsen av et anti-woke universitet i Austin, Texas.
Dette er ikke noe nytt, mener Ferguson. Han henviser til boken La Trahison des clercs av Julien Benda, som kom ut i 1927, og var profetisk i sine antagelser om fremtidens nådeløse kriger, som andre verdenskrig bekreftet. (Boken finnes også i engelsk utgave).
I boken skriver Benda blant annet:
Vårt århundre kan med rette kalles århundret for den intellektuelle organiseringen av det politiske hatet.
Dette er en skremmende nøyaktig beskrivelse av akademia nesten 100 år senere. I Frankrike var den mest potente politiske kraften den gangen den antisemittiske Action française, en monarkistisk bevegelsen med en daglig avis som ble mye lest i elitekretser. Her ble rasismen til Charles Maurras og den jødehatende nasjonalismen til Maurice Barrès fremmet.
Vel, Maurras var i det minste anti-nazistisk og anti-kommunistisk, men allikevel slapp han aldri sin antisemittisme.
I 1905 publiserte Maurras en pamflett med tittelen L’Avenir de l’intelligence (Intelligentsiaens fremtid) , som fremstilte Frankrikes intellektuelle som en declasé kaste som hadde mistet sin innflytelse i kapitalismens og massedemokratiets tidsalder, og som nå hevnet seg ved å vende seg mot fedrelandet og bli en marionett for jødiske og tyske interesser.
22 år senere publiserte Julien Benda, en mann fra venstresiden, en briljant replikk til Maurras som snudde anklagen om forræderi på hodet. I forordet står det noe interessant.
Noen av les clercs var helgener (Thomas av Aquino), noen var poeter (Goethe), noen var filosofer (Descartes), noen var kunstnere (Da Vinci), noen var vitenskapsmenn (Galileo). Det de hadde til felles, var følelsen av et
transcendentalt kall og en forpliktelse til å beskytte det mot maktens og nødvendighetens inntog.
Nettopp behovet for det transcendentale fremmer også den britiske historikeren. Om han mener jakten på en Gud eller jakten på en reell sannhet er dog litt uklart. Men det er åpenbart et behov for en åndelig oppvåkning, enten man er religiøs eller ikke.
Ferguson minner om skjebnen til de store tyske universitetene på 30-40-tallet. I dag gjentas sviket av en totalt venstrevridd mobb av akademikere. Selv jødehatet er gjenoppstått som akseptabel holdning. Ferguson har ingen tro på at pendelen er i ferd med å snu, tvert imot. Det blir kun verre.
Et av problemene med dagens intellektuelle er et voldsomt overmot, en skrekkelig hybris. Visdom krever selvdisiplin og forståelse av verdens realiteter, inkludert begrensningene i egen erfaring og i fornuften selv, skriver Sowell.
Hvis man f.eks. har doktorgrad i historie, så er man kanskje ekspert på kvinners klesplagg på 1600-tallet. Dette betyr ikke at man har forståelse for økonomi. Men såkalte eksperter inviteres til alle studioer, kun på grunn av sin relativt begrensede kunnskapsområde.
Sowell gjør et tankeeksperiment, og sier at kanskje verdens mest kunnskapsrike person innehar én prosent av all kunnskap i verden. Selv da er denne smarteste personen i verden en idiot på de aller fleste områder. En filosof kan neppe bygge en peis, en kjønnsforsker kan neppe skifte en lyspære.
Sokrates prinsipp er glemt: Det eneste man vet, er at man egentlig ikke vet noe som helst. Dette var min erfaring etter å ha lest 26 bind av Grimbergs verdenshistorie som guttunge: For hver eneste bok jeg leste, så oppdaget jeg nye ting jeg ikke hadde kunnskap om. Det var nesten slik at man følte seg dummere jo mer man leste.
George Orwell sa at noen ideer er så tåpelige at bare en intellektuell kan tro på dem, for ingen vanlige mennesker kan være så dumme.
Klimahysteriet er et godt eksempel, noe som er grundig fremvist i filmen Climate the Movie.
Intellektuelle hevder ofte at de bør få mer kontroll. Dette er en skremmende og udemokratisk holdning, noe historien er et godt bevis på.
Ideene til Lenin, Hitler og Mao hadde enorm – og ofte dødelig – innvirkning på disse millionene av mennesker, uansett hvor liten gyldighet disse ideene hadde i seg selv eller i andres øyne utenfor kretsen av likesinnede og underordnede makthavere.
Alle disse fikk stor støtte fra den intellektuelle eliten. Selv en helt som John Stuart Mill argumenterte for at intellektuelle bør være frie selv fra sosiale standarder – samtidig som de setter sosiale standarder for andre. Forakten for the deplorables er alltid tilstede hos alle som anser seg som smartere (og viktigere) enn plebeierne.
Som Eric Hoffer uttrykte det: Et av de intellektuelles overraskende privilegier er at de står fritt til å være skandaløst idiotiske uten å skade sitt rykte.
Visste du at et lysende intellekt som Bertrand Russel mente at britene burde gå inn for «ensidig nedrustning» på 1930-tallet mens Hitler rustet opp Tyskland? I dag er det Israel som presses til å legge ned våpnene mot slakterne fra Hamas.
George Bernard Shaw besøkte USA i 1933, og sa følgende:
– Dere amerikanere er så redde for diktatorer. Diktatur er den eneste måten myndighetene kan oppnå noe som helst på. Se hvilket rot demokratiet har ført til.
Problemet er at intellektuelle grovt overvurderer sine egne evner, mens de samtidig grovt undervurderer mer folkelig kunnskap. De overser at befolkningen som helhet kan ha langt mer kunnskap enn eliten, selv om kunnskapen er spredt i fragmenter som hver for seg ikke imponerer et stort antall mennesker.
Den utdannede elitens uvitenhet, fordommer og gruppetenkning er fortsatt uvitenhet, og det er like farlig som det er absurd at de som sitter på én prosent av kunnskapen i et samfunn, skal styre eller kontrollere dem som sitter på de resterende 99 prosentene.
Eksperter av alle slag hverken forstår eller bryr seg om hva som betyr noe for vanlige folk. Derfor for vi 15-minuttersbyer, vindkraft, grufull arkitektur og totalt smakløs og statsfinansiert kunst.
Eksperter følger sine oppdragsgivere, som i økende grad er staten. Vanlige folk betaler regningen, men får ikke delta i diskusjonen uten å bli angrepet ved hjelp av lover om hatkriminalitet.
Eksperter sa i mange tiår at innvandring er en berikelse. Vi har en statsminister som sier at å redde verden skal gjøre oss rike. Journalistene i regimemediene nikker og smiler, og fremstiller Biden som et geni og Trump som en idiot.
Selv byplanlegging er infisert av galskapen, skriver Sowell.
I likhet med andre eksperter er også byplanleggere klar over at deres egen inntekt og karriere avhenger av at de leverer ideer som er salgbare til dem som ansetter dem, inkludert politikere, hvis mål og metoder blir ekspertenes mål og metoder.
Vestens akademia er på vei mot en total undergang, men heldigvis er det enkelte som yter motstand. University of Austin, Texas er ett eksempel som gir et snev av håp.
Derfor er det ingen grunn til å gi opp. Fornuften og sannheten vil seire tilslutt. Men veien dit kan bli brutal.
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!
