Jens Stoltenberg går i bresjen for et fond til Ukraina som skal sikre kontinuitet i finansiering av krigen over fem år. Det skal være på hele 100 milliarder euro – 1.200 milliarder kroner og bli samlet inn av Natos medlemsland, og kanaliseres gjennom Nato. For Norges del blir andelen 20 milliarder kroner.

Nato får en mer fremtredende posisjon som den som finansierer krigen, men Stoltenberg forsikrer at Nato ikke skal bli en del av krigen.

Stoltenberg sier fondet skal sikre at finansering av krigen ikke blir utsatt for «politiske kastevinder». Det skal visstnok være myntet på en Trump-seier i november.

– Moskva må forstå at de ikke kan oppnå sine mål på slagmarken. Og de kan ikke vente på at vi gir opp, slår Stoltenberg fast.

Fondet kan samtidig bety at Nato for første gang sender våpen og ammunisjon direkte til Ukraina, ved at det tar hånd om donasjoner som landene hittil har gitt individuelt.

Det er liten tvil om at Nato får en mer fremskutt rolle. Alliansen overtar også ledelsen av giverlandsgruppen på 60 land.

Stoltenberg tror at 2024 blir et mørkt år for Ukraina.

Både i Nato og EU er det fullt fokus på å få opp tempoet i Europas forsvarsindustri. Men slikt tar tid. Derfor kan 2024 bli det mørkeste året for Ukraina.

Den siste tiden har Russland gjennomført massive luftangrep mot ukrainske byer og blant annet slått ut elforsyningen flere steder. I tillegg har de russiske styrkene hatt en liten framgang på slagmarken.

Det skyldes ikke minst at Ukraina mangler luftvern og artilleriammunisjon. Ifølge Nato-kilder har Russland nå seks ganger flere artillerigranater enn Ukraina.

Likevel tror Stoltenberg at det går an å få Russland til å innse at de ikke kan vinne krigen.

Til neste år er håpet imidlertid at innebygde svakheter i Russland vil begynne å merkes.

– Selv om det er tøffe kår nå, er det ingen panikk, sier en annen Nato-kilde.

Men én ting ligger helt fast: Nato skal ikke bli en del av krigen. Torsdag er det likevel hasteinnkalt til et møte i Nato-Ukraina-rådet.

Nato forklarer ikke hva de bygger en slik optimisme på. Sanksjoner og boikott har ikke senket Russlands økonomi.

Samtidig blokkerer Nato for forhandlinger med den begrunelse at det ikke går an å stole på Russland.

– Vi kan ikke feste lit til Russland. Derfor har vi heller ingen troverdig partner å forhandle med. Det fins ingen tro på at Putin vil overholde en avtale, sier en høytstående Nato-diplomat til NTB.

Håpet er heller at krigen skal begynne å svi for Russland over tid.

Hva håpet bygger på går ikke Nato inn på.