Topplederne i norsk næringsliv tjente i fjor så mye at LO karakteriserer det som «perverst».

Konsernsjefen i Orkla, Nils K. Selte, fikk 25,4 millioner i lønn og andre godtgjørelser. Svein Tore Holsether i Yara fikk 15,2 millioner. Kjerstin Braathen i DNB fikk 16 millioner. Og Øyvind Eriksen i industrigiganten Aker fikk hele 34 millioner.

Eriksens 34 millioner er sammensatt av en grunnlønn på 19,6 millioner, bonuser og annet på 14 millioner, tilleggsytelser på 47.704 kroner, og pensjonskostnader på 210.532 kroner. Den samla økningen hans fra 2022 til 2023 var på cirka 2,2 millioner kroner.

– Rent umiddelbart vil jeg si at lønnsnivået er perverst, sier LO-nestleder Steinar Krogstad til Klassekampen.

Med partene i frontfagsoppgjøret som sitter rundt meklingsbordet for å krangle om hva norske arbeidere skal få i lønnstillegg i år som bakteppe, blir det hele bare verre.

– Topplederlønningene øker år for år. Det er ingenting som tilsier at dette tar slutt eller når et nivå der man sier at her skal det ligge. Det virker mer som at går det, så går det, sier Krogstad.

I fjor endte det med storstreik, hva som skjer i år får vi straks vite. Tirsdag ble det brudd i den frivillige meklingen i lønnsoppgjøret. Dermed har riksmekleren frist til lørdag kveld med å finne en løsning. Fellesforbundet har varslet at dersom det blir konflikt, tar de ut 14.301 medlemmer i streik.

Kjøp bøker fra Document!