På Ulvsnesøy har det vært anstalt for balstyrige gutter og kretsfengsel med åpen soning. I går ble det kjent at en ukjent 34-åring fra Israel har kjøpt øyen med penger fra salg av spionasjeteknologi for overvåking, dataavlytting og sporing.

– Et fantastisk initiativ. Det er utrolig positivt at denne perlen av en øy kan åpnes opp for omverdenen, sa ordfører Lars Fjeldstad i Osterøy kommune  i 2022. Da var det blitt kjent at en hemmelig investor hadde kjøpt den 95 mål store øyen for å starte hotell og bygge hytter og småbåthavn.

I 1881 åpnet «Ulfsnesøens Opdragelsesanstalt i Nordhordland for vanartede og forvildede gutter». Institusjonen holdt det gående i ulike former i 100 år. I 1982 ble den gjort om til gårdsfengsel av kriminalomsorgen.

I 2018 ble fengselsdriften lagt ned. Året etter ble øyen lagt ut for salg med prislapp 8,2 mill. kroner.

Den tidligere helikopterpiloten og dykkeren Rune Aaseng fikk sammen med Allan Freddy Karlsen tilslaget for 12,1 mill. kroner. Men de klarte ikke å dra i gang næringsdrift slik planen var. Derfor la de etterhvert øyen ut for salg på nettstedet Vladi, med prisantydning på 30 mill. kroner.

Bergens Tidende har nå identifisert den egentlige eieren bak Ulvsnesøy AS. Det er Eyal Almog (34) fra Tel-Aviv som gjennom Ulvsnes Holding AS har kjøpt 95 prosent av Ulvsnesøy AS. Karlsen og Aaseng har beholdt de siste prosentene.

Aaseng og Karlsen hevdet tidlig at den nye eieren driver med boutique-hoteller forskjellige steder i verden, men det finnes ikke umiddelbare spor av at Eyal Almog er knyttet til denne typen aktivitet.

I stedet finnes spor av at han har drevet med «boutique intelligence based solutions for national agencies» – skreddersydde, etterretningsbaserte løsninger for statlige (etterretnings)organer – gjennom selskapet Coralco Tech.

Almog bekrefter overfor BT at han startet Coralco Tech i 2016, da han var 26 år gammel. På få år ble det startet opp avdelinger i Israel, Singapore og på Kypros. Alle står ifølge BT fortsatt som aktive.

I 2022 tok Ulvsnes Holding AS tok opp et lån på nær 20 millioner kroner fra Coralco Tech Ltd. Penger fra de israelske produktene for spionasje og etterretning har dermed funnet veien til Ulvsnesøy.

Karlsen og Aasen sa etter salget at den endelige salgssummen ble «noe høyere» enn det de selv hadde betalt.

I en konkurranse Eyal Almog arrangerte på 99designs.com for å få laget logo til firmaet sitt, tituleres Coralco Tech som både Coralco Innovative Solutions og Coralco Interception Solutions. I oppgaveteksten heter det at «kundegruppen er politi- og sikkerhetsmyndigheter i ulike land».

Logoen er ikke tidfestet, men vinnerutkastet er det samme som på firmaets LinkedIn-side. Beskrivelsen der er «et globalt, toppmoderne spionasje- og telekommunikasjonsteknologiselskap for privat offentlig sektor [som] leverer høyeste nivå av profesjonalitet og service innen hemmelige operasjoner»

Artikkelen fortsetter under bildet.

LinkedIn-side for Coralco Tech

Fra Coralco Techs LinkedIn-side.

Coralco Techs nokså amatørmessige nettsted lå merkelig nok bare ute på nett i en kort periode mellom 2020 og 2021. Den arkiverte versjonen gir innblikk i hva selskapet drev med på den tiden. Teknologiske løsninger for overvåkning og spionasje.

Teksten antyder at gründeren selv, eller noen andre i selskapet, har operativ erfaring fra etterretning:

Coralco-Tech’s products and solutions were built and established by operational experience:

Coralco tech supplies comprehensive intelligence methodology that combines all aspects of the intelligence cycle: collection, information, storage, processing, analysis and dissemination, all in order to build the most detailed “intelligence picture“ as possible.

Fem spesialområder fremheves:

  • Avlytting av bl. a. trådløse nettverk, satellittdata og mobilnett
  • Digital etterretningsvirksomhet (cyber intelligence)
  • Finne og spore mennesker via mobiltelefoner, både visuelt og på avstand, hvor som helst i verden (geolocation solution)
  • Dataindeksering fra åpne kilder, overvåkning av sosiale medier og blogger, m.m. (OSINT)
  • En dataanalyse-plattform tilpasset etterretning og overvåkning som kan håndtere og presentere massive mengder data

En reportasje i den israelske avisen Haaretz i 2023 trakk frem blant andre Coralco Tech som en av leverandørene av israelsk overvåkningsteknologi til myndighetene i Bangladesh, et land som ikke anerkjenner staten Israels eksistens.

Artikkelen fortsetter under bildet

Faksimile fra Haaretz

Faksimile fra Haaretz, 10. januar 2023.

Israel har eksportrestriksjoner som gjør det ulovlig å selge etterretningsteknologi til Bangladesh, mens Bangladesh har forbud mot å kjøpe noe fra Israel. De to landene har ingen diplomatiske forbindelser.

Dette forhindret likevel ikke at forsvaret i Bangladesh kjøpte avansert mobilovervåkningsutstyr fra Coralcos avdeling i Singapore, til en verdi av 1,6 mill. USD.

Haaretz’ kilder sier Bangladesh ikke står på listen over land Israels forsvarsdepartement godkjenner å eksportere hemmelig teknologi til. Grunnen er frykt for at Pakistan skal få klørne i det. Det står nå bare 37 land på godkjent-listen, for det meste vestlige demokratier.

Eyal Almog hevder overfor BT at handelen ble godkjent av israelske forsvarsdepartementet, men har ikke lagt frem dokumentasjon som viser dette.

Styresmaktene i Bangladesh driver utstrakt overvåkning av befolkningen og undertrykkelse av politisk opposisjon.

Eyal Almog svarer ikke på BTs spørsmål om Coralco Tech kommer til å drive virksomhet på Ulvsnesøy, og om han har hatt kontakt med norske myndigheter i forbindelse med øy-kjøpet.

34-åringen sier til avisen at planene er i en tidlig fase, og at Ulvsnesøy AS er i forhandlinger med det han karakteriserer som «svært kjente hoteller».

– Første gang jeg besøkte øyen ble jeg overrasket over den fantastiske naturen. Jeg tenkte umiddelbart at dette var en perle som burde åpnes for allmennheten, skriver Almog i en e-post til BT.

 

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.