Biden-regimet hadde det travelt på langfredag. Som kjent erklærte Biden denne dagen at 1. påskedag skulle markeres som «Transgender Day of Visibility». Samme dag lanserte Environmental Protection Agency sitt byrdefulle påbud om batteridrevne lastebiler, utvilsomt for at færre skulle legge merke til det.
Wall Street Journal lar seg ikke imponere, og skriver på lederplass at Biden-regimet vet utmerket godt hvilken skade dette vil gjøre. Men i klimahysteriets navn virker det som om selve skaden er hele poenget.
EPAs nye utslippsstandarder for tunge lastebiler vil i praksis kreve at batteridrevne semitrailere utgjør en stadig økende andel av produsentenes salg fra 2027 til 2032. Det samme gjelder EPAs nye regler for personbiler. Forskjellen er at kravet for lastebiler er enda mer kostbart og fantasifullt. Som Document har skrevet tidligere: Elektriske lastebiler er toppen av idioti.
Ett eksempel: USAs kraftproduksjon må øke med 40 prosent i de kommende årene bare for å imøtekomme den ekstra belastningen som plasseres på de forskjellige regionale kraftnett for å lade opp alle batteriene.
En elektrisk semitrailer bruker omtrent sju ganger så mye strøm på én lading som et vanlig hjem gjør i løpet av en dag. Ladestasjoner for tunge lastebiler kan trekke like mye strøm fra nettet som små byer.
I dag er kun én prosent av USAs tunge lastebiler batteridrevne. Nesten alle disse finner man i California, som har brukt en blanding av pisk (tvang) og gulrot (massive subsidier) på å oppnå en viss bruk av slike kjøretøyer.
Men Biden-regimet drømmer stort, ikke et ukjent fenomen i «det grønne skiftet».
EPAs regel vil kreve at 60 % av alle nye varebiler i byene og 25 % av alle langtrekkende lastebiler skal være elektriske innen 2032.
Skadene er lett å forutse. Klimagevinsten er derimot ikke-eksisterende.
For det første: Ingen batteridrevne langtrekkende lastebiler masseproduseres i dag. De fleste eksisterende lastebiler med elektrisk motor har en maksimal rekkevidde på litt over 270 kilometer. Dette betyr at slike lastebiler må lades minst hver tredje time. For å unngå at man tømmer batteriet helt snakker vi trolig et sted mellom 2-2,5 timer før man må lade batteriene.
De tunge batteriene vil samtidig redusere mengden varer lastebilene kan frakte. Dette vil føre til økende trafikk, som igjen kan skape køer. Dermed vil man oppleve økt utslipp fra andre, fossildrevne biler som havner i køen. Batteridrevne lastebiler genererer også mer sot på grunn av veislitasje og bremsing.
Samtidig vil slike klimakrav føre til dyrere transport, ettersom man både trenger flere lastebiler, og de er dessuten merkbart dyrere og har kortere levetid. Stadig behov om lading vil dessuten øke lønnskostnadene per kilometer kraftig.
I tillegg må 1,4 millioner ladere bli installert innen 2032, det vil si 15.000 nye ladestasjoner hver eneste måned. Dette vil kreve store oppgraderinger av strømnettet. Dessverre er det mangel på kritiske komponenter som transformatorer. Mange steder kan det ta tre til åtte år å bygge ut overføringsnettet og transformatorstasjonene som behøves for å støtte det nødvendige antallet ladere.
Alt i alt vil dette koste nettselskapene 370 milliarder dollar. Å erstatte dieseldrevne lastebiler med batteridrevne vil koste transportsektoren flere titalls milliarder dollar hvert år. Prisen for dette, samt alle andre økninger av kostnader nevnt ovenfor, må betales av bedrifter og forbrukere.
This is President Biden’s trickle-down economics.
Kina står igjen som den store vinneren. USA svekker sin egen industri og styrker Kinas. Kinesiske BYD var Californias mest solgte produsent av elektriske lastebiler i 2022. Biden sier at kinesiske produsenter av «grønn teknologi» oversvømmer det amerikanske markedet, men dette er et resultat av Biden-regimets hodeløse klimapolitikk.
Amerikanske subsidier og lover hjelper kineserne, som utnytter Bidens Inflation Reduction Act (IRA). For IRA stiller ingen krav om hvor batterienes materialer stammer fra, og det meste kommer fra Kina.
Det eneste amerikanske produsenter kan gjøre er å trygle om mer subsidier, og Biden-regimet er ikke vonde å be når det gjelder «grønn industri» og Green New Deal.
Administrasjonen bruker altså subsidier for å rettferdiggjøre et byrdefullt påbud, noe som igjen får selskapene til å drive lobbyvirksomhet for å få mer subsidier. For en svindel.
Effekten på det globale klimaet er ikke mye å skryte av. EPA anslår at tiltakene vil kutte én milliard tonn CO2-utslipp fra 2027 til 2055. Dette er omtrent like mye som utslippene fra Kina og India økte bare i fjor. Lastebilpåbudet vil ikke ha noen effekt på de globale temperaturene.
Drømmen om Net Zero viser seg nok en gang å være intet mer enn en drøm.
EPA får skryt for sitt utspill fra blant annet venstrevridde grupper som Hip Hop Caucus, som hevder å bruke «kulturelle uttrykk til å demontere undertrykkende systemer», skriver WSJ avslutningsvis.
Så myndighetene undertrykker altså amerikanske bedrifter og forbrukere med en destruktiv forskrift for å gjøre seg populær blant Hip Hoppers. Slik er denne administrasjonens prioriteringer.
Begrepet EPA-traktor får en helt ny betydning i hendene på de som lider av klimapsykose.
Les også:
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.