Leder i Oljefondet Nicolai Tangen i samtale med Harald Stanghelle om oljefondet og fremtiden, etikk og lederskap, kunst og kunstig intelligens, under Arendalsuka den 15. august 2023. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

Sentralbanksjef Nicolai Tangen er en artig skrue som ikke er gjenget på normalt vis. Han er en pasjonert kunst­samler som ikke streber etter kulturell kapital, bare penge­verdien.

Ifølge et nylig publisert Aftenposten-intervju (27/3) smitter tydeligvis ikke kunstens kulturelle kvaliteter over på Nicolai Tangens mentale habitus. Det gir dermed sentral­bank­sjefen en begrenset kompetanse og makt på det kunstneriske og kulturelle feltet. Noe Nicolai Tangen har demonstrert ved flere anledninger, særlig som kunst­samler men også ved å promotere det arkitektonisk banale Silo­bygget/Museet i Kristiansand.

Ifølge den franske sosiologen Pierre Bourdieu pleier folk med økonomisk kapital også å være utstyrt med kulturell kapital. Det virker mer tiltalende når folk med mye penger også har god smak og sans for stil. Kort sagt dannelse og kulturelle tradisjoner.

Når Nicolai Tangen praler med sin anti­kulturelle legning, så meler han sin egen kake. Vel mangler jeg smak, men har penger i fleng. Ja, så mye at jeg nå vil gi bort min store kunst­samling av norsk og nordisk moderne kunst fra 1920 til 1970.

Kunstsiloen i Kristiansand. Foto: Google Maps.

Også i dette intervjuet trekker Nicolai Tangen frem gavekortet. Det er ikke første gang. Allerede i 2016 ble Kristiansands innbyggere informert om at Tangens kunst­samling skulle doneres til byen og det nye Silo­museet. Det viste seg ikke å stemme. Ifølge en avtale inngått mellom Kunst­silo­museet og Ako Kunst­stiftelse i fjor får ikke Silo­museet noen eiendoms­rett til kunst­samlingen, bare en evig disposisjons­rett. Stiftelsen er privat med kulturelle formål.

Når Ako Kunst­stiftelse her kommer i fokus som avtale­partner, så skyldes det at Nicolai Tangen har overført kunst­samlingens eier­rettig­heter til Ako Kunst­stiftelse. Det foreligger her et eierskifte som ikke lenger gir Tangen som privat­person og mulig donator full råderett over kunst­samlingen.

Ved en gitt anledning kan han trolig tilbake­føre samlingen til eget eierskap, men da kan Skatte­etatens momsfritak fra i fjor, for å innføre store deler av kunst­samlingen fra utlandet momsfritt, få et annet pekuniært utfall. Moms­svindel er dessuten straffbart.

Når kunstsamler Nicolai Tangen nå igjen bruser med sin kulturelle gavmildhet, tenk en kunst­donasjon på over 5000 verker, så ringer en varsel­klokke. Hvem skal onkel Skrue nå loppe for offentlige verdier og folkelig mynt? Og det uten kulturelle ambisjoner som salgbar ferniss.

I flere år nå har han prøvd å polere samlingen med innleide fagfolk og lojale støtte­spillere, men kunst­samlingen er fortsatt like kjedelig og kunst­historisk uinteressant. Tidlig­modernismen i Norden er ikke for profesjonelle samlere.

Kunstsilo­museet i Kristiansand åpner 11. mai.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp eboken her.