Det er påske, og mange oppholder seg på hytta. Ser du en vindturbin fra hytta di, kan du nesten være sikker på at din eiendom har tapt seg kraftig i verdi. Denne skjulte klimaskatten rammer også hjemmene til folk.

For dem som har investert store summer i hytte i Sirdal, Gjesdal og Bjerkreim med omkringliggende kommuner, er vindkraftplanene til Sirdal og Bjerkreim muligens noe forstyrrende for påskekosen.

Dette skriver Kaare Finbak og Marit Breivik i et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad. Begge er styremedlemmer i Motvind Sørvest. De viser til undersøkelser av eiendomsmarkedet i nærheten av vindkraftutbygging både i Sverige og Norge.

Det er en tydelig verdireduksjon både av fritidsboliger og vanlige boliger som ligger i nærheten av de omstridte vindkraftanleggene.

I henhold til den første svenske undersøkelsen var gjennomsnittlig verditap på 23 prosent for boliger innafor to kilometer av vindturbiner. Når turbinene var over 173 meter, var verditapet på ca. 40 prosent. Felles for alle undersøkelsene var funn av betydelige verditap for boliger både innenfor fire kilometer, seks kilometer og faktisk ut til åtte kilometer unna vindkraft.

En stor hytte i Sirdal kan fort koste opp mot 8 millioner kroner. Da er et tap på 25–30 prosent betydelig for de fleste husholdninger. For hver million kroner man har investert, forsvinner altså i verste fall 2–2,4 millioner.

Det samme gjelder for familiehjemmet. Man kan si at hytter er luksus, men selv folk på Bjerkreim eller rundt Egersund trenger et sted å bo. Nå risikerer den massive vindkraftutbyggingen å ramme familieøkonomien hardt.

Dette kommer altså i tillegg til den svekkede kjøpekraften familien allerede er påført. Det er særlig de boligene hvor man kan se vindturbinene som taper seg i verdi. Dermed oppstår en skjult klimaskatt.

I Sirdal og Bjerkreim ønsker ikke Høyre eiendomsskatt på boliger. Likevel fungerer vindkraft som en skattlegging eller en omfordeling fra de mange til de få. Utbygger og grunneier tjener penger, mens naboene mister store verdier og får ingen erstatning.

For de nye planene på Moifjellet, SG Energipark og Bergeheia, vil verdiene privatpersoner mister komme på nær en milliard norske kroner med bruk av konservative anslag. Om det kan regnes som et tyveri og brudd på et av budene KrF burde være opptatt av å følge, får de selv vurdere.

Senterpartiet med motto «Nær folk i hele Norge» tenker forhåpentligvis med dette ikke på vindkraft.

I tillegg fører nærhet til vindkraft til helseproblemer for de uheldige ofrene, skriver Finbak og Breivik. Støy om natten fratar folk søvn og skaper i tillegg bekymring for store tap på deres eiendommer.

Naturen i Rogaland hardt rammet av vindkraft

Enkelte, som Gry Finsnes Jemsby, tar til orde for folkeavstemning om vindkraft.

 Stavanger Aftenblads artikkel om vindkraftplanene i Rogaland og Agder viser en skremmende framtid. Vi eksporterer allerede mye elektrisitet til Europa og behøver ikke ødelegge våre fjellområder og dyreliv for all evighet.

Er ikke dette en altfor viktig sak å overlate til et par titalls kommunepolitikere? undres Jemsby. Tilfeldigheter avgjør: I forrige periode var 10 imot og 9 av kommunepolitikerne for nye vindkraftfelt.

Vi lever i et demokrati og burde ha folkeavstemning om dette som kommer til å forandre landet.

Jeg mener vi bør la hele folket få bestemme om vi skal beholde naturen så urørt som mulig. Landet tilhører ikke bare politikere og store firma, det er vårt! Vi må gjøre opprør mot disse avtalene som skjer bak vår rygg.

Vår politiske elite virker dog ikke spesielt interessert i folkeavstemninger. Etter 1905 har vi hatt fire rådgivende, nasjonale folkeavstemninger: To omhandlet brennevinsforbudet (i 1919 og 1926), og to omhandlet EF/EU-medlemskap (i 1972 og 1994).

Det var ingen folkeavstemning om EØS-avtalen, som i praksis gjorde oss til EU-medlem uten stemmerett. Det var heller ingen folkeavstemning om ACER-avtalen, strømkablene og tilknytningen til et europeisk strømmarked med europeiske priser.

Det har heller aldri vært noen folkeavstemninger om vindturbiner på land og til havs, klimaskatter, karbonfangst og lagring, elektrifisering av sokkelen og masseinnvandring.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!