Demokratene, den dype staten, Silicon Valley og Corporate America har ført en kampanje mot Trump siden 2015 som har utløst en motreaksjon, delvis som resultat av deres politikk, delvis som resultat av de midlene de har benyttet. Siden det er konsekvensene av deres egen politikk som driver motreaksjonen, blir reaksjonen bare sterkere jo mer de forsøker å overvinne den.

De kjenner ikke noe annet middel enn masse­innvandring, lawfare, svindel og maktmisbruk, bygget opp på løgn og arroganse.

Parallellene til Romerrikets fall er overtydelig. Historikeren Victor Davis Hanson siterer Livius, som skrev: «Medisinen er bitrere enn sykdommen.»

Det er dette valget velgerne står overfor. De får ingen hjelp ovenfra, fra de institusjoner som skulle hjulpet dem. Tvert om. Obama og Bidens toppmenn og -kvinner går av og inn i byrå­kratiske topp­stillinger. De vet at de risikerer å bli stilt til ansvar og søker tilflukt i byrå­kratisk immunitet. Da Mark Milley gikk av som forsvars­sjef, søkte han seg til en byrå­kratisk topp­stilling i Pentagon. Obama sørget for å omgjøre titusener av politiske utnevnelser til offentlige embetsmenn. Uangripelige.

De som har erobret staten innenfra, visste hva de gjorde.

Men de har ikke hatt kontroll på utviklingen de satte i gang.

25. mai 2020 døde George Floyd. Masse­hysteriet han utløste, og pandemien, skapte den tåke­legging­en som gjorde det mulig å stjele valget.

Demokratene har stilt Trump for retten for å ha gjort det samme som Demokratene har gjort minst fire ganger på føderalt nivå: bestridt gyldig­heten av valg­resultat­et. Trump gjorde ikke annet enn å gå tjenestevei da han ville at vise­president Pence skulle sende resultatet for noen av vippe­statene tilbake. Men FBI og føderale agenter hadde en over­raskelse i bakhånd: De hadde organisert en «storming» av Kongressen.

Det er så mange merkverdig­heter ved 6. januar som ikke kan være til­feldig­heter: Fra Nancy Pelosis avslag på Trumps tilbud om 10.000 nasjonal­gardister til svermen av forkledte føderale agenter som egget mengden til å «gå inn», og dørene som ble åpnet innenfra. Komiteen som gransket 6. januar, var nøye regissert og utelot alt som ikke passet narrativet. Da de avsluttet arbeidet, slettet de flere terabyte med dokumentasjon. Sporene taler for seg selv.

Hvis det blir maktskifte, kommer enda mer for en dag. Det blir spikeren i kista, ikke bare for Demokratene, men også for FBIs ledelse og alle etatene som har deltatt, som plantingen av bomber utenfor Demokratenes og Republikanernes hoved­kvarter kvelden i forveien. Dette ble brukt som begrunnelse for å erklære et område utenfor Capitol Hill som ulovlig å entre. Ingen av demonstrantene visste det, men det er brukt til å taue dem inn én etter én og dømme dem til årevis i fengsel.

Russisk justis.

Mens patriotene dømmes til lange fengsels­straffer etter år i isolat, importerer Biden-regimet millioner av illegale.

Laura Ingraham fortalte denne uken hvordan hun måtte gjennom samme rigorøse sjekk som før for å gå om bord i et fly: av med skoene. Illegale kan derimot fly uten å vise annet enn et stykke papir de har fått av Department of Homeland Security. Fra et sikkerhets­standpunkt er det hele en farse, men de har et budskap til amerikanerne: De skal lære å underkaste seg. De illegale er de privilegerte. De får gratis flyreiser, forhånds­betalte kreditt­kort og 500 dollar i måneden i husleie­støtte.

Hvis de da ikke okkuperer et hus som er til salgs. Hvis de klarer å bo der i 30 dager uten å bli kastet ut av eieren – som kan bo på en helt annen kant av landet –, er det umulig å kaste dem ut. Loven beskytter dem. Flere har gitt opp og har måttet selge huset.

Dette er Demokratenes Amerika: lovløshet. Det er et angrep på eiendoms­retten, som er noe av forut­setning­en for et sivil­samfunn. Men det tar tid før sammen­hengene går opp for folk.

Deres fantasi strekker ikke til.

Torsdag skjedde to events i New York som var essensen av hva Demokratene står for, og hva Trump og hans velgere står for.

Obama og Clinton har avfunnet seg med at Biden ikke lar seg rikke fra Det hvite hus. De må derfor hjelpe ham. De inviterte til stor galla­fore­stilling i Radio City Hall, der billett­ene kostet fra 250 til 500.000 dollar. Stephen Colbert skulle være program­leder, og masse pop­stjerner skulle delta.

Samtidig skulle Trump delta på likskuet for politi­mannen Jonathan Diller (31), som ble skutt mandag under et «tåpelig» oppdrag. Han og kollegaen skulle sjekke en feil­parkert bil i en buss­lomme. Da de bad de to mennene stige ut, svarte de med å skyte Diller i magen.

Hvis du dreper en politimann, utløser det en solidaritet blant kollegene, som vet at det like gjerne kunne vært dem. Årlig slutter 3000 politifolk i NYPD. Man klarer bare å erstatte 2000 av dem. Det er svaret på Demokratenes politikk, som er snill mot de kriminelle og hard mot Demokratenes politiske motstandere, les: Trump.

Mennene som drepte Diller, hadde 21 straffe­saker på rulle­bladet, mange av dem «felonies», dvs. alvorlige forbrytelser. Men det spiller liten rolle: de slipper rett ut igjen. Demokratene er derfor blitt politiets fiende. De har politiets blod på hendene.

Firefighters salute as the ambulance transporting the body of New York City Police Officer Jonathan Diller exits Jamaica Hospital Medical Center in the Queens borough of New York, Monday, March 25, 2024. Diller was shot and killed Monday during a traffic stop. It marked the first slaying of an NYPD officer in two years. (AP Photo/Jeenah Moon)

Dette er bakgrunnen for at Trump ble invitert til likskuet for Diller. Trump har tidligere hatt støtte fra politi­foreningen i NYPD. Men nå er det mer alvorlig. Nå er det krig. Biden-regimet og justis­departe­ment­et har erklært deres kandidat krig. Han vandrer fra rettssal til rettssal. Når Biden sier at valget er et spørsmål om demokratiets over­levelse, har millioner av amerikanere gjennom­skuet ham: Det er han og Demokratene som ødelegger det. Fra millioner av illegale som har over­svømmet landet, og særlig de demokratisk-styrte storbyene, og brakt med seg kriminalitet og fentanyl, inflasjon og høy rente. 52 prosent sier de har fått det dårligere, bare 22 prosent sier at de har fått det bedre.

Demokratene er blitt de rikes parti. Dét har norske medier problemer med. Den samme klasse­messige forflytningen er merkbar i Norge, derfor må ikke USA holdes opp som et speil. Gallaen i New York innbrakte 25 millioner dollar. NTB forsøker å skjule det ved hjelp av hermetegn:

– Vi kommer aldri til å kunne matche Biden dollar for dollar, sier en av Trumps valgkamp­rådgivere i et telefon­møte med journalister.

Han legger skylden for forskjellen på «milliardærene» som støtter den sittende presidenten og virker ivrig etter å tegne et bilde av at Trumps valgkamp finansieres av støtte­spillere fra arbeider­klassen.

– Trumps valgkamp drives fram av hundre­tusener av bidrags­ytere fra grasrota over hele landet, og jeg vil heller ha den støtten, for hver og en av dem stemmer, sier en annen valgkamp­medarbeider.

På forespørsel om en kommentar sier talsperson Ammar Moussa i Bidens valgkamp at konkurrentens valgkamp mangler penger.

Men folk ser hva de ser. Biden-mediene forsøker å fortelle folk at den virkelig­heten de ser, ikke er virkelig, og de tilbyr en annen.

Den samme taushet, forstillelse og løgn foregår i alle vestlige land. I Norge er det ekstra grelt fordi staten er den rikeste i den vestlige verden. Likevel eksporterer den fornybar energi til Kontinentet på skatte­betaler­nes bekostning. Den viser borgerne fingeren hver eneste dag.

Derfor Gaza, de pisker opp en stemning mot Israel som skal avlede opp­merk­som­het­en fra realitetene. Samtidig strekker de en hånd ut til islamister.

Biden-regimet, som har gjort det samme, møter seg selv i døra. Nå krever Palestina-lobby­en «betaling». Men Palestina-lobby­en kolliderer med Israel-lobby­en, som tradisjonelt har vært sterk i Demokratene. Biden rives i fillebiter.

Til syne kommer et maktspill som ble påbegynt under Obama og som satser på Iran og er islam­vennlig. USA har kjørt et dobbelt­spill i mange år. Nå komme den anti-israelske siden til syne. Obama har aldri tålt Netanyahu og har forsøkt å undergrave hans posisjon både før og nå. Her er det mange paralleller mellom norsk UD og Washington.

Vi er langt unna Oslo-prosessen og freds­diplomatiet.

"F Joe Biden F Joe Biden!" and "Genocide Joe has Got To Go!" chant Hundreds of Pro-palestine protesters outside of Radio City Music Hall where President Biden, Obama and Clinton are attending a fundraiser #NYC
Video by @yyeeaahhhboiii2 Desk@freedomnews.tv to license pic.twitter.com/3XPNR6B62D

— Oliya Scootercaster 🛴 (@ScooterCasterNY) March 29, 2024

Torsdag sto hundrevis av pro-palestinske demonstranter utenfor Radio City Hall og ropte slagord mot Biden. «Genocide-Joe gotta go!» Det er takken for at han har lagt Demokratene langt til venstre. Du gir dem lillefingeren, og de vil ha hele hånda.

Slik er det når du erstatter den amerikanske revolusjon med den franske, russiske og kinesiske. Det er dette linje­skiftet som begynner å bli tydelig for stadig flere amerikanere. De ser at de er på vei mot et totalitært styre.

I Norge ser vi det ikke selv om vi burde ha enda bedre forut­setning­er for å forstå. Vi har blitt styrt av et arbeider­parti som var tett på kommunist­partiet og svermet for sosialisme som system allerede før 2. verdenskrig. Vi landet på riktig side etter krigen – med et nødskrik. Men blikket mot Moskva var der stadig.

Babyboomerne fra middel­klassen gjenopptok den radikale tråden og svermet for både Lenin og Mao. Når norske medier og den norske eliten ikke vil se hva som foregår i USA, er det fordi vi ligger foran amerikanerne. Vi har vært der lenge. BNP domineres av staten, skatte­trykket kveler initiativ­kraft. Staten har ingen skrupler med å styre alt. Frihet betyr lite.

Hvis skatteflyktningene i Sveits hadde forstått sitt eget og landets beste, hadde de finansiert et Trump-parti og et Trump-medium i Norge, et som begynte med økonomisk frihet og utviklet seg derfra til et forsvar for folkestyret.

Der har Document vært lenge.

Ellers kommer ikke skatteflyktningene til å bli begravet i norsk jord.

Det er paradoksalt: Innvandrings­landet USA nekter å la seg knekke. De forsvarer friheten og har fått en leder som har vist at han legemlig­gjør nasjonen, slik store ledere gjør under kriser. Amerikanerne ser det: Trump er representanten for det Amerika de elsker, og han er blitt det mer og mer.

Det Biden står for, er ikke innvandring, men noe helt annet. Det er invasjon, på vegne av oligarker som overhodet ikke bryr seg om vanlige folks ve og vel.

Vi som bor i Norge, burde forstå forskjellen. Vi har ikke vært et innvandrings­land, men er blitt påtvunget innvandring. Myndig­hetene og eliten vil ikke forsvare det norske og har vendt seg mot folket. De svinger og blir tilhengere av invasjon. Dermed skaper de splittelse i befolkningen.

Det er den samme type politikk som Biden og Demokratene fører.

Vi som står for fornuften, vet forskjellen på innvandring og invasjon. For å bevare det første, må landets lover og kultur­grunnlag opprett­holdes.

Med lov skal landet bygges.

Men det skal holde hardt når de som skal opprett­holde loven, river den ned og bygger et autoritært samfunn som åpner seg for en autoritær religion vi aldri før har sett maken til her i landet.

Litt av en gave til tusenårs­jubileet for kristningen av Norge.

Derfor betyr valget i USA så mye, og derfor er mediene besatt av Trump-hat. De vil heller ha islam og jødehat.