Så er det i gang igjen: Helsedirektoratet sender nye nasjonale kostråd ut på en symbolsk høring, så Mamma Stat atter kan fortelle liksomvoksne hva de skal spise. I den barnehagen vi kaller «kunnskapssamfunnet» kan nemlig ingen lenger gjøre noe som helst uten at «eksperter» har sagt det, for eksperter tar aldri feil. Og med tanke på dagens tidsånd kan vi regne med at konklusjonen er gitt: Nå er det ut med kjøtt og inn med vegetar, ellers blir du syk – i tillegg til at jorden går under.

Som ventet er det grønne fanatikere og politisk korrekthet som har satt seg i førersetet for de nye kostrådene. De gamle kostholdsrådene fra 2011 er nemlig utdaterte, og det kan bare bety ett av to: Enten har menneskekroppen forandret seg voldsomt og vi har blitt drøvtyggende siden 2011. Eller så var ekspertene fullstendig på bærtur i 2011. Og hvorfor skal vi høre på dagens eksperter nå? Vel, fordi nå skal du ikke bare redde deg selv gjennom «sunt» kosthold. Du skal jammen meg redde klimaet også. Intet mindre.

Fra sunn fornuft, til tvilsom forskning, til ren mytologi

Dagens nyreligiøse klimamytologi lover at hvis du spiser rituelt riktig, så påvirker det naturen og skaper bedre vær i Halden i år 2100 – og hvis du ler av dette tøvet, «fornekter du vitenskapen». Og som alltid med miljøfanatikere blir det aldri bra nok uansett hva du gjør: Fem om dagen holder ikke lenger, nå skal det være åtte om dagen på rundt 800 gram – noe som er såpass mye mat at det holder hele døgnet, og sannsynligvis vil gjøre deg feilernært.

Tacoen skal heretter være basert på bønner i stedet for kjøtt – uten at «ekspertene» har forsket på hva økte metanutslipp hver fredag vil gjøre med klimaet. Kaffe er farlig for regnskogen, mens opptil fire kopper om dagen kan redusere faren for hjertesykdom og kreft, så her må du velge skogdød eller livet. BØ!

Du bør også spise nøtter hver dag, men bare av det kjipe, usaltede slaget, selv om salt er det eneste krydderet du dør av hvis du får for lite av det. Nei, det skal ikke være lett å leve. Faktisk er hovedmålet med kostholdsråd fra myndighetene at du lider av konstant angst og dårlig samvittighet uansett hva du spiser. Mat er det nye minefeltet i hverdagen, som om du ikke får nok med din nye 24 timers «passe-på-strømprisen»-hobby.

Ultraprosessert mat er den nye giften

Ultraprosessert mat er den nye motebølgen for matfanatikere, og nettet flyter over av advarsler om sykdom og død som angivelig er basert på tung forskning. Likevel kan ingen definere hva som er vanlig mat og sunt, prosessert mat og ufarlig, og hva som er ultraprosessert mat og derfor giftig. Ingen kan heller forklare hva som gjør ingrediensene giftige når man blander og behandler dem på en annen måte.

Nyttig nok for matfanatikerne gjør «ultraprosessering» at kjøttpålegg nå er kjempefarlig. Til nød kan du kjøpe pålegg av «hvitt kjøtt». Rødt kjøtt ødelegger derimot både helsa, livet ditt, samvittigheten og hele planeten, og dette er «forskningsbasert» på samme måte som «forskning» beviste at kolesterol i egg var livsfarlig for 20 år siden, og se hvordan dét gikk.

Spekepølse, nuggets, bacon, pølser og farseprodukter bør du tenke nøye igjennom før du spiser, men heldigvis for oppdrettsnæringen og fiskebaronene bør du spise mer fisk! Riktignok har ingen barnefamilier råd til det lenger, men med nye matråd kan prisen settes ytterligere opp, for redde mennesker kjøper seg gjerne avlat.

Pussing nok regnes heller ikke fiskekaker og fiskeboller som «ultraprosessert», så det kan du spise med god samvittighet. Hvorfor syltetøy ikke er «ultraprosessert», er det heller ingen som kan forklare, men her gjelder det samme som for all politisk aktivisme: Hvis du leter etter logikk, så leter du forgjeves. Du skal tro på det du blir fortalt, ikke være voksen og tenke selv.

Målrettet angrep på hverdagsmat for barnefamilier

Flere vil nok legge merke til at kostholdsrådene er et målrettet angrep på de mest populære middagene for barnefamilier – og dette er ikke tilfeldig: Kostholdsrådene skal ikke gjøre deg sunnere, det er mer et politisk verktøy for å gjøre deg lydig. Foreldrene som er autoritetstro, har en tendens til å smitte barna med det instinktet at staten, myndigheter og «eksperter» vet best.

Dermed får nye generasjoner et instinkt for å gjøre som staten og «eksperter» sier, i stedet for å tilegne seg voksen selvtillit, bruke huet og egen dømmekraft og bestemme selv mens man ber besservisserne, forskere, «eksperter» og tante Sofie holde kjeft og passe sine egne saker. Altså det som PST nå kaller «antistatlige holdninger».

Hvorfor? Fordi makt, naturligvis. Verdens moralister og maktkåte elementer vil alltid ha makt over andre. Det er dét de lever av og for. Grønne aktivister og ny-kommunister anser seg selv som Übermenschen – som er klokere, bedre, smartere, sunnere, mer ansvarlige og riktigere enn andre mennesker, Og hvis alle andre var som dem, så ville verden vært et bedre sted. Syns de selv.

Denne selvhøytidelige hybrisen er selve livsløgnen til fanatikere, og livsløgnen definerer hele deres formål med tilværelsen. Derfor trer de dumskapen og ekstremismen sin ned over hodet på alle andre «til alles beste», mens de nynner «Hvis alle andre var som meg, så ville alt gå bra …» Problemet er at de ikke er så veldig smarte; de forstår ikke at de er en ødeleggende kraft med sitt forenklede og binære syn på en komplisert virkelighet – slik ekstremister, fanatikere og kommunister alltid er.

Totalitær kontroll begynner med maten

For å få full kontroll over en befolkning, trenger du bare få kontroll over hva de spiser eller drikker. Enten ved å kontrollere mengden eller ved å sørge for at de kontrollerer hverandre. Mennesket klarer seg ikke uten mat, og det knytter seg mye massepsykologi til mat, siden mennesket er et flokkdyr. Hvis noen har for mye mat og andre har for lite, blir det fort veldig utrivelig. Derfor er mat også et maktmiddel. Det ser vi ikke minst gjennom islams strenge pålegg rundt halal-mat.

Det lå sannsynligvis gode husmannsråd til grunn for Midtøstens matregime lenge før Muhammed dukket opp, for disse reglene kommer fra varme strøk i tiden uten kjøleskap, og matforgiftning var og er en konstant trussel. Faren for trikiner kan også forklare en utstrakt skepsis mot å spise svinekjøtt. Men å gjøre mat til et religiøst regelverk er noe helt annet enn husmannsråd. Når Gud bestemmer hva troende skal spise, skaper det et hverdagsskille mellom mennesker fra barnsben av, og det skillet blir stadig tydeligere i norske barnebursdager:

Når du inviterer til barnebursdag, er det alltid en unge som «må» ha halalmat. Og siden nordmenn er rause og inkluderende (og ikke vil ha trøbbel med muslimske foreldre), kan de like gjerne gjøre hele bursdagen halal – for det skader jo ingen. See? Og slik styrer ett lite barn hele nabolaget til å respektere og følge deres overtro. Dette er et genialt maktgrep, og merk: Hvis en av gjestene i barnebursdagen lider av ekte allergier eller cøliaki, så må vedkommende ta med mat selv. Dét er det ingen som reagerer på.

Staten er bekymret for spisevegring, men skaper angst for mat

Vi har et samfunn hvor offentligheten blir stadig mer bekymret for unge jenters spisevaner, og frykten for spisevegring og anoreksi ulmer i alle medier. Samtidig gjør vi altså mat til et minefelt for unge jenter. Vi lærer dem at alt som skal spises, må vurderes og klassifiseres som sunt eller usunt, og spiser du noe feil, må du skamme deg.

Samfunnet gjør nøyaktig det motsatte av det som burde gjøres: Informere om at det aller meste av maten ikke er sunn eller usunn, men bare mat. Spis og vær glad, og slutt å bekymre deg så mye. Det er spisevaner som gjør mat usunn, fordi for mye av godt eller dårlig sjelden er heldig. Ser du filmer fra gatelivet på 1970-tallet, fantes det knapt noen tykke mennesker. Og dette var før lettprodukter og slankekurer kom, og alle spiste smør, fløte, kjøtt og drakk helmelk. Så hva gikk galt?

Det som gikk galt, var at tilgangen på mat økte samtidig med at vi ble mye rikere og forpakningene ble stadig større. Husk at på 1970-tallet stengte alle butikker klokken fem på hverdager, og alle pakninger var små. Dette var tiden for faste måltider og flere i fysisk arbeid. Nå er vi en nasjon av kontorrotter som er omgitt av fristelser, og vi beiter mat hele tiden.

Mellommåltider florerer. Ethvert tegn til småsult må slukkes så fort som mulig, og jammen må man kose seg litt, hele tiden. Dette fører til at mange spiser flere kalorier enn de selv tror, og langt flere kalorier enn de forbrenner, og da går man opp i vekt. Alltid. Uten unntak. Helt til inntaket balanserer med forbrenningen, eller inntaket blir mindre enn forbrenningen. Da går du ned i vekt. Alltid. Uten unntak. Det er ikke trolldom, det er bare matematikk. Men hjelp, så mange myter folk tror på.

Kente-forskning med enke kostholdsråd for et avslappet voksenliv 

1:  Mat er ikke enten sunt eller usunt. Det aller meste er bare mat, og er hverken farlig eller spesielt sunt. Virkeligheten er sjelden enten/eller, så spis og vær glad, for det er nok av andre ting man kan bekymre seg for.

2: Går du på ski over Grønland, så er Snickers kjempesunt og agurk usunt. Sitter du i sofaen hele dagen, er det omvendt. Du dauer av for mye vann eller for lite salt. Helt sant. Derfor finnes det ingen fasit. Du må bruke huet selv.

3: Slutt å beite, og slutt å lure deg selv! Spis faste måltider, og blir du småsulten, så er ikke dét farlig. Faktisk er det sunt å være sulten, så hopp heller over et måltid og tell kalorier du ikke spiser fremfor dem du spiser.

4: Hva du spiser, er mindre viktig enn hvor mye du spiser. Det går fint an å slanke seg på McDonald’s eller bli overvektig på vegetarkost. Det er hvor mange kalorier du stapper i deg hver dag som avgjør vekta di. Uansett.

5: Dietter er en veldig dårlig løsning fordi de er midlertidige. Skal du ned i vekt og holde vekta, må du skape nye, permanente matvaner som innebærer at du ikke spiser flere kalorier enn du forbrenner. Basta.

6: Mange trener for å slanke seg, og det virker dårlig. Trening gjør deg sunnere, friskere og er godt for mental helse, men dessverre øker det kaloriforbruket, som gjør deg mer sulten, som gjør at de fleste spiser mer.

7:  Det raker ingen andre hva du velger å spise eller hva du serverer til barn og familie. Spis pizza, burger og bearnaise med samme glede som paprika, bønner og brokkoli. Bare ikke spis for mye, for ensidig eller bli stappmett. Å bytte til en mindre tallerken er faktisk latterlig effektivt.

8: Spis det du og familien liker. Kostholdsråd ender bare med krangel over matbordet, og det er ingen tjent med. Server mat som skaper samhold og glede, men varier. Ikke alle kan få livretten sin hver dag. Det er zen.

9: Fortell barn sannheten om vekt og kalorier. Barn er forskjellige, og noen trenger mye mat, mens andre legger veldig fort på seg. Vær ærlig og bruk aktiv forskjellsbehandling hvis det er nødvendig. Barn tåler det. Det barn ikke tåler, er å bli kraftig overvektige, for det kan påvirke hele livsløpet.

10: Kropper er forskjellige. Forbrenningen i cellene våre har liten variasjon, men det varierer mye hvor effektivt matopptaket i tarmene er. Derfor legger noen på seg av lite, mens andre kan stappe i seg uten å øke vekta. Lev med det.

Og sist men ikke minst: Det gjør ingenting om du veier fem kilo for mye, så lenge det ikke er femti. Det er verre at du ødelegger din egen mentale helse ved å jage etter idealer som ikke finnes og kostholdsråd som endrer seg hver uke. Norge er fullt av kjernesunne, friske folk som jager etter bedre helse, og dét er definitivt usunt.

Det er ikke myndighetene som forteller deg hva og hvordan du bør spise. Det er det badevekta som gjør. For kraftig overvekt er farlig, og ikke ta det fra meg: Når så du sist en 75-åring på 150 kilo? Eller en 65 åring på 200 kilo? Poeng. Men husk: Du kommer til å daue uansett hva du spiser. Spørsmålet er om du skal bruke livet på å ete hirsefrø og insekter for å oppnå absolutt ingenting annet enn å bli skrinn og gusten og irritere alle andre, eller om du skal bruke tiden på jorda til noe fornuftig.

Mat er ikke sunn eller usunn. Lær heller barna at det meste er bare mat, så spis og vær glad. God middag!

Kjøp Kents bok her!