Det er forståelig hvis noen mistenker Espen Barth Eide for å ikke være en ny Einstein. Men som Norges utenriksminister er han neppe en idiot. Etter et møte med næringslivet i Rogaland kommer tvilen allikevel krypende.

Det han sa er verre enn en påskekrim, det minner mer om en skrekkfilm. Som alltid: Virkeligheten overgår dystopiene. Det er som å bli vekket opp tidlig om morgenen av Barth Eide iført pyjamas med lue på.

Temaet var hvordan næringslivet skulle forholde seg til en verden i endring. Russlands invasjon av Ukraina, Kinas fremmarsj og det evinnelige grønne skiftet, skriver Stavanger Aftenblad.

Men det kan bli verre: Til høsten skal USA velge ny president. Hvordan skal verden klare seg uten det økonomiske geniet Joe Biden?

– Verden er ikke som den var, sier Barth Eide.

Det har han rett i. Folk som Barth Eide har snart tatt livet av den formen for økonomi som skapte verdenshistoriens største suksess. Det vi har nå er planøkonomi og krig, en krig som ifølge Barth Eide «pågår med full styrke». Vel, ikke for ukrainere som ikke har fylt 27 år.

Nå tar Staten over, ifølge utenriksministeren.

– Staten er tungt tilbake i alle vestlige land og setter mer retning. Og dette må næringslivet skjønne. Det må skjønne at verden er grunnleggende endret, skjønne at utenrikspolitikken setter noen rammer. Samtidig gir den noen åpninger.

–. Bedrifter som vil drive internasjonalt må drive mye mer med etterlevelse av sanksjoner, av kontroll med eksport, av menneskerettigheter og folkerett. Å drive internasjonalt krever en langt større politisk bevissthet enn næringslivet historisk har vært vant med.

Kan han ikke bare si det rett ut? ESG (Environmental, social, and governance). På norsk: Miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold. Avkastning er ikke nevnt.

Alt styrt og kontrollert av et globalt diktatur få av oss har stemt for. EU, WEF og FN gnir seg i hendene.

Barth Eide fortsetter å jobbe for en palestinsk stat

Videre sier han at Sovjetunionen aldri var en økonomisk utfordrer, men Kina har endret spillet.

– Kina er helt annerledes. Kina er ti ganger så stort som Russland. Kina er i samme liga som amerikanerne, men med et annet system bak, sier Barth Eide.

Han har for så vidt rett. Så sklir det helt ut.

En viktig partner i viktige globale spørsmål. En løsning på klimakrisen er utenkelig uten Kina, som investerer mer i det grønne skiftet enn alle andre land til sammen.

Kina er altså en lederfigur i det grønne skiftet! De bygger jo 1000 ganger så mye kullkraft hvert eneste år som den lille driften vi har lagt ned på Svalbard. Hvis en løsning på klimakrisen avhenger av Kina, så er det ingen løsning på klimakrisen (noe vi visste fra før av: Det er vanskelig å løse en krise som ikke eksisterer).

Å la Kina få innvirkning på globale spørsmål virker mildt sagt ikke særlig tiltrekkende.

En konkurrent, på vanlige markedsmessige vilkår.

Det finnes ikke «vanlige markedsmessige vilkår» i Kinas økonomiske strategi. Det er industrispionasje, subsidier, sosial kontroll, Belt & Road, utlåning etterfulgt med press utført med en stor militærstyrke i ryggen.

En utfordrer av sentrale systemer i den vestlige verden – som styresett, syn på menneskerettigheter og så videre.

OK, to poeng til Barth Eide. Men tross alt: Menneskerettigheter er en vestlig oppfinnelse, og samtidig har man avskaffet borgerrettighetene, som var unikt for den vestlige sivilisasjonen. I resten av verden bryr dem seg ikke om hverken det ene eller det andre. Menneskerettigheter er blitt en selvpisking som kun Vesten bedriver.

Espen Barth Eide (Ap): – Vi har den mest folkelige regjeringen i verden

Men Barth Eide drømmer videre.

– Vi må ha alle disse med oss. En fullstendig frakobling fra Kina er ikke mulig. Vi må ha et balansert forhold. På noen områder må vi ha mer kontakt med Kina og på andre områder mindre, sier Barth Eide.

Så klarer han å påstå at verden har blitt mindre global.

– Nå er situasjonen i langt større grad et lappeteppe av geopolitikk og næringspolitikk. Dette er grunnleggende annerledes enn det vi er blitt vant med. Og her må næringslivet lære seg å navigere.

På en måte har han rett, for Kina, India, Afrika og Midtøsten bevitner Vestens økonomiske selvmord mens de gnir seg i hendene. Næringslivet må tilpasse seg, fordi vi har en skattepolitikk som gjør det vanskelig å drive industri i Norge for nordmenn, og en klimapolitikk som ødelegger konkurranseevnen til de som forsøker.

Resultatet er rekordhøye konkurstall og stadig flere som må ansettes av staten for å skjule den reelle arbeidsledigheten i vårt skakkjørte land.

Allikevel ser Barth Eide på det grønne skiftet som en mulighet! Som Støre sa: Vi skal bli rike ved å «redde verden».

Her snakker Barth Eide om «det nye vi»: Milliardærer som soper inn på tilkaring av subsidier. Såkalte klimaforskere som aldri har mangel på oppdrag. Mens en vanlig familie har tapt langt over 200.000 i kjøpekraft siden de hersens kablene åpnet i 2021.

Løsningen er å avskaffe det eneste vi tjener penger på, ved at verden gjøres mindre avhengig av gass. Kina kan hjelpe oss med å finne gode, grønne løsninger innen fornybar energi, mener utenriksministeren.

– Kina var tidlig ute med å gripe mulighetene innen det grønne skiftet. Derfor er de ledende innen veldig mye av det som det nå etterspørres mye av. Denne markedsmakten kan være ønskelig å begrense.

Kina hjelper oss gladelig, da Xi og hans gjeng forstår at dette er en gyllen mulighet til å knuse Vesten én gang for alle.

Kostnader er uvesentlig for Barth Eide.

– Den vestlige økonomien har lenge vært drevet av aksjer, derivater og forflytning av penger. Så lar vi noen andre lage varene våre. Nå er dette i endring. Vi skal igjen lage varer. At vi er et dyrt land, blir mindre viktig.

Problemet er at vi ikke lager varer. Vi lager fantasiprodukter, som karbonfangst og lagring. Hvor er kundene? Vel, det er selskaper som blir tvunget inn i systemet ved skyhøye avgifter knyttet til karbonutslipp, og regningen ser du på kassalappen neste gang du handler inn mat til helgen, eller betaler strømregninga.

Dessuten er det mange husholdninger som ikke finner det «mindre viktig» at vi er et rådyrt land, når de må veie sølvpengene sine på gullvekt. Dette gjelder også familier som nettopp tilhørte den velstående middelklassen. Nå, not so much.

Redningen er gruvedrift.

– Det grønne skiftet kommer til å kreve enormt med mineraler og metaller. Vi vil ikke at Kina og Russland skal kontrollere dette. Her kan mer gruvedrift i Norge bli viktig, i hvert fall på land. Og så kommer det kritiske spørsmålet om vi også skal åpne for gruvedrift på havbunnen. Mange snakker som om vi har åpnet for dette nå, men det har vi ikke.

Gruvedrift på havbunnen er allerede avvist av EU, og når EU sier hopp, så hopper Norge så høyt de kan. Annen gruvedrift skaper massive lokale protester på grunn av forurensning, noe som ikke helt passer inn i den ESG-profilen Barth Eide fremmer. Dessuten legger regjeringen ned den fungerende gruvedriften på Svalbard. Kullkraften erstattes med dieselaggregater. Dieselen må transporteres til Svalbard på skip. Hvordan er dette bedre for klimaet?

Så er det trusselen fra USA.

– Ja. Vi tenker fryktelig mye på mange spørsmål hvis Trump skulle bli president. Hva skjer med global klimapolitikk? Med handelspolitikken? Blir det mer toll på alle varer? Med Nato? Så usikkerheten er stor.

Selvsagt kan det skje uønskede ting, som at USAs økonomi vokser, Kina blir svekket og (Gud forby) krigen i Ukraina tar slutt. Kanskje Trump er ubehøvlet nok til å kreve at Norge og andre land skal holde løftene sine om finansiering av sine egne forsvar?

Dessuten vil trolig det grønne skiftet begraves i USA, sammen med kjønnsideologien og annen galskap. I det minste vil det skje en reduksjon.

Barth Eide forsøker å trøste seg med at det også skal være valg i EU.

– Vi glemmer å snakke om EU-valget i juni. Selv om vi ikke stemmer der, betyr det valget veldig mye for oss, sier Barth Eide.

Alt tyder på at Barth Eide og hans legionærer vil oppleve et knusende nederlag i juni. Vi andre får bare håpe at valget kan føre til at man rekker å iverksette den lange prosessen med å snu det grønne, planøkonomiske tankskipet før det når den vestlige verdens ende.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!