Det var grunn til mistanke: Noen helt på toppen står bak når voldtektsmenns landbakgrunn underslås fra offentlig statistikk. Men nå trenger vi ikke å lure mer. Mistanken er bekreftet fra høyeste hold.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte nylig en 232-siders utredning om voldtekter ut på høring. Tittelen er «NOU 2024:04 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem».

Hadde det vært noe vesentlig som manglet, ville departementet sørget for at det ble lagt til før høringsrunden. Hadde det vært åpenlyse feil, ville de blitt fikset.

Justisdepartementets folk har altså lest rapporten og ikke funnet noe mer å rette opp eller tilføye. Godkjent og stemplet.

Men hva er det utredningen ikke sier noe om?

Voldtektsmennenes land- og kulturbakgrunn nevnes ikke i det hele tatt.

Det hadde naturligvis ikke vært noe poeng å ta dette med hvis ikke tall som har piplet frem fra bergsprekkene de siste 10–15 årene viser stor overrepresentasjon av innvandrere i voldtektssaker.

Slike tall finner vi blant annet i Oslo politidistrikts rapporter fra 2008, 2011 og 2012. Kripos’ rapporter fra f.eks. 2012 og 2019. Presseoppslag fra blant andre TV 2, Aftenposten, Rights.no og Nettavisen.

Tendensen er entydig. I forhold til befolkningsandelen voldtar innvandrermenn oftere enn innfødte menn. Hvis metodebruken er tvilsom og feiltolkninger og fremmedfrykt ligger bak, hadde Justisdepartementet nå hatt en gyllen anledning til å sette ting på plass.

I stedet valgte de en total, statsautorisert mørklegging.

Justisdepartementet ofrer med denne skammelige unnfallenheten kvinners sikkerhet. Stadig flere norske og innvandrede kvinner vil få livet ødelagt av voldtektsmenn så lenge ikke statsapparatet forholder seg til virkeligheten.

For hvordan i alle dager skal politikerne kunne gjøre noe med et samfunnsproblem de ikke en gang får en korrekt beskrivelse av? Prosjektet er dømt til å mislykkes.

Svart hull

At statlige etater kan utvikle en intern hysj-kultur der informasjon fra saksfeltet deres skjules etter ansattes forgodtbefinnende, er på en måte forståelig. Det går råte i de fleste organisasjoner, noe som kan gi de rareste utslag. Det er derfor etatene rapporterer oppover til styringsorganer som skal holde dem i ørene.

Da Oslo-politiet sluttet å gi ut rapporter om voldtekter og besluttet å tone ned kommunikasjonen om temaet, fikk man inntrykk av at det var en intern avgjørelse. Det samme kunne man tro da Statistisk Sentralbyrå sluttet å rapportere innvandrerkriminalitet og Kripos kuttet sine årlige voldtektsrapporter etter 2019-utgaven.

Nå kan vi være rimelig sikre på at det ikke var slik det foregikk.

Ordren kom fra toppen, den samme toppen som har brukt store deler av 2010-tallet på å få sminket bort innvandrere fra voldtektsstatistikken og som nå markerer at de har klart det ved å gi ut sitt magnum opus, en NOU med et digert, svart hull.

De vet for godt

De kan ikke hevde at de ikke visste. De vet det for godt, det er den eneste sannsynlige forklaringen. Den politiske ryggdekningen er tilsynelatende total, siden Justisdepartementet tar sjansen på en så åpen og gi-f…-aktig mørklegging.

Nedover i etasjene er det full omerta, og det mangler nå ansvarlig styring som kan sørge for kursendringer.

Til og med Utrop har belyst elefanten. Allerede i 2008 ga visepolitimester Sveinung Sponheim i Oslo denne beskrivelsen av en gjennomsnittlig voldtektsmann:

– Han er cirka 30 år, har ikke-norsk bakgrunn, er arbeidsledig og har et rusproblem.

De som voldtas er i hovedsak norskfødte (86 %) og europeiske (6 %). Noen få prosent av ofrene er født i Asia, Afrika og Sør- og Nord-Amerika (Kripos, 2019). Mørketallene er store.

Hos naboene i sør sørget Berlingske Tidende for at voldtektstallene ble korrigert for alder og sosiale og økonomiske forhold. Selv etter denne justeringen viste det seg at «ikke-vestlige mænd i gennemsnit bliver dømt for voldtægter og blufærdighedskrænkelser 1,76 gange hyppigere end etnisk danske mænd».

Danskene gir hvert år ut en rapport om innvandrere i Danmark. Like naturlig som den ser på arbeid, skolekarakterer og inntekt, går den også i dybden på kriminalitet. Den legger ikke skjul på noe, rapportene slutter ikke bare plutselig å komme.

I 2023-utgaven kan vi lese at etterkommere av ikke-vestlige innvandrere bedriver langt over dobbelt så mye kriminalitet som gjennomsnittet, og om lag dobbelt så mye som sine foreldre.

– Skyldes kulturforskjeller

De danske rapportene gir et forutsigbart beslutningsgrunnlag for innvandrings- og integreringspolitikk, mens det her nord for Skagerrak er tabu med alt som kan gi innblikk i hvor mislykket innvandringseksperimentet er.

NOU 2024:04 er en naturlig forlengelse av dette, der utlendinger skal være usynlige når det gjelder kriminalitet.

I Berlingske Tidende går den dansk-tyrkiske kultursosiologen Mehmet Ümit Necef til kjernen av problemet, slik Justisdepartementet i sin NOU selvfølgelig også burde ha gjort.

– Når flere mænd med indvandrerbaggrund begår overgreb på kvinder, skyldes det helt afgjort kulturforskellene. Tallene er nu rensede [for sosioøkonomiske faktorer], og man ser stadig en klar overrepræsentation. Det er meget vanskeligt at argumentere for, at kultur ikke er afgørende.

– Det er kulturer, hvor kvinder bringer vanære over hele familien, hvis de har sex før ægteskabet. Hvor kvinder kun går på gaden, hvis de har et egentligt gøremål. […] Og hvis hun endda ikke er i selskab med en mand, kan hun blive betragtet som ejerløs, uden beskyttelse, sier Necef til Berlingske Tidende.

Imens manipuleres altså nordmenn til å tro på porno som forklaringsmodell for økt forekomst av voldtekt.

Les også Documents forrige sak om den uredelige utredningen:

Utredning om voldtekt er en stilstudie i mørklegging

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!