Russlands president Vladimir Putin i Moskva, 26. mars 2024. Foto: Valeriy Sharifulin, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP
Russlands president Vladimir Putin og lederen av Malis regjerende militærjunta har snakket sammen i telefonen og blitt enige om tettere bånd mellom landene, ifølge Kreml.
Russland har i de senere år opparbeidet en viss innflytelsessfære i Afrika, og etablert bånd til en del av regionens totalitære regimer.
Mali har de siste årene blitt en av Russlands nærmeste allierte i Afrika, blant annet med utplassering av leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen.
Dette sikrer Russland et fotfeste i denne nokså urolige delen av Afrika.
Siden august 2020 har Mali vært styrt av en militærjunta. En planlagt folkeavstemning om ny grunnlov i mars 2023, er utsatt. Mali er et av verdens fattigste land og kjemper mot et jihadistopprør som har vart i et tiår.
NTB-Reuters melder om saken.
Ifølge onsdagens uttalelse har Putin og militærjuntaens leder, general Assimi Goïta, blitt enige om å samarbeide tettere om jordbruk, energi og gruvedrift.
Spesielt det siste kan være av interesse for et Russland som ønsker å sikre sine tilførsler av råstoffer, i en verden der et stort antall nasjoner står sammen om sanksjoner mot Russland på grunn av invasjonen i Ukraina.
General Goïta takket Putin for gratis leveranse av hvete, gjødsel og drivstoff.
Det generalen kaller gratis, kan i Kreml ses som en billig inngangsbillett til vennligsinnet regime på det afrikanske kontinentet.
General Goïta er antagelig også takknemlig for at leiesoldatene fra Wagner-gruppen kan bidra til å undertrykke opposisjon mot hans regime, noe Russland som kjent har verdensledende kunnskap om.
Russland kan blant annet vise til hvordan de har bidratt til å holde det tidligere vaklende syriske regimet ved makten gjennom mange år.
Malis militærregime har de siste årene bedt både Frankrike og FN om å trekke sine styrker ut, samtidig som regimet har trappet opp samarbeidet med Russland.
De utenlandske styrkene ble i utgangspunktet utplassert i forbindelse med islamistopprøret nord i Mali.
Fra russisk side er trolig det å få redusert vestlig innflytelse og tilstedeværelse i regionen et av målene med samarbeidet, noe man nå er i ferd med å oppnå.
Onsdag har Putin også snakket med Kongo-Brazzavilles president Denis Sassou Nguesso i telefonen. Ifølge Kreml ble de to enige om å styrke de politiske, økonomiske og humanitære båndene.
Kongo-Brazzaville er et land med et ettpartisystem, og preget av politisk uro og ustabilitet. Dette er forhold som tradisjonelt gir god grobunn for at Russland kan komme på banen.
Russland forsøker å knytte sterkere forhold til land i Afrika, og landet framstiller seg selv som et vennligsinnet land uten bakgrunn som kolonimakt på kontinentet. Mange afrikanske land nærer stor skepsis og mistro mot vestlige land etter kolonitiden.
Mange vil imidlertid beskrive det både Russland og Kina nå bedriver i Afrika, som en form for nykolonisering overfor politisk svake regimer med behov for en militær og økonomisk storebror.
Støtt Document:
Gode bøker fra Document! Bestill i dag:
Kjøp «Europas underlige død» her.
