Klima- og miljø­minister Andreas Bjelland Eriksen under en presse­konferanse om CO₂-kompensasjon for nærings­livet i Oslo den 13. mars 2024. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har i et brev til EU-kommisjonen bedt unionen om å endre sitt utslipps­regnskap for CO₂, slik at fangst og lagring av CO₂ som er en del av det naturlige kretsløpet, teller med i medlems­landenes oppfyllelse av sine «klima­forpliktelser».

Det melder Teknisk Ukeblad (TU) mandag.

Norge er formelt ikke medlem av EU, men er gjennom deltagelsen i EUs indre marked via EØS-avtalen pålagt å følge unionens regler på svært mange samfunns­områder. På grunn av Norges «klima­samarbeid» med EU har vårt land dermed innført det samme regelverket som unionen når det gjelder ambisjoner om å redusere utslippene av klimagasser.

For unionen teller det imidlertid ingenting i forsøket på å nå utslipps­målene dersom et medlemsland (formelt eller de facto som Norge) fanger og lagrer CO₂ som er en del av naturens kretsløp – altså det som involverer biomasse og ikke fossile energikilder.

For Norge er dette kinkig, all den tid prosjekter for karbonfangst og -lagring (CCS) i Norge også tar sikte på å fange og lagre «biologisk CO₂».

TU skriver:

Norge har lagt til grunn at karbonfjerning fra Langskip skal bidra til et utslippskutt på mer enn 1 million tonn frem til 2030.

Dette er summen av årlige negative utslipp fra de to fangst­anleggene i prosjektet:

Ved det planlagte CO₂-fangst­anlegget på avfall til Hafslund Oslo Celsio, vil halvparten av CO₂-en stamme fra biologisk avfall, med 200.000 tonn per år over fire år.

Også i det påbegynte anlegget til sement­fabrikken Heidelberg Materials Brevik er det snakk om 60.000 tonn per år over fem år.

Den norske «klimasjefen» klager sin nød over EUs regelverk:

– Det vil gjøre det mer krevende for oss å nå utslipps­budsjettet vi har i klima­samarbeidet med EU. Det har vi til nå regnet med at vi kan, og vi vil dermed få enn større jobb med å finne andre utslipps­kutt som kan dekke opp for dette, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, til TU.

Han understreker at de allerede har lagt en opptrappings­plan for CO₂-avgiften og varslet at de skal komme med krav og forbud for ulike typer utslipps­kilder de kommende årene.

– Så det er ikke bare å trylle fram nye utslipps­kutt, poengterer han.

I 2030 skal utslippene være redusert med 55 prosent, et i praksis uoppnåelig mål som ingen fagfolk tror på, noe politikere derimot er program­forpliktet til.

Med mindre EU-kommisjonen endrer reglene i norsk favør, blir Norges «klimamål» enda mer uoppnåelige.

Problemstillingen er ikke ny, og den lå allerede på bordet hos Bjelland Eriksens forgjenger Sveinung Rotevatn i 2020.

Den norske regjeringen satser tungt på CCS, og har investert milliarder i prosjektet «Langskip», som er under bygging og ventes å være ferdig i 2025. Men med dagens regler vil altså ikke prosjektet fullt ut hjelpe Norge med å fremstå som best i EU-klassen.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!