Grønn omstilling gjelder også politiet, men det kommer til å koste. Politiets fellestjenester (PFT) frykter ekstra kostnader i milliardklassen for at politiet skal kunne lykkes med klima- og miljøarbeidet.

– Vi må forvente at det blir behov for økte rammer, sier avdelingsdirektør Erik Trehjørningen.

Vi har et politi som henlegger grove tyverier så å si umiddelbart, selv når tyveriet er fanget på film og den som anmelder kan identifisere gjerningsmannen.

Politiet har aldri penger nok til å gjennomføre skikkelig etterforskning av kriminalitet som rammer vanlige folk hardt. De som blir dømt slipper billig unna, selv grov kriminalitet som gjengvoldtekt straffes med samfunnstjeneste.

«Dialogpolitiet» har blitt til en pest og en plage for vanlige, lovlydige folk som bare forsøker til å få livet til å fungere, mens unger i Oslo opplever å bli banket opp av gjenger på vei til eller fra skolen.

Skolebarn betaler prisen for hodeløs innvandring

Politiledelsen fylles opp av sosionomer som synes synd på de kriminelle, og til stadighet skylder på sosio-økonomiske forhold og trangboddhet som forklaring for voldtekter, drap og fornedringsran.

Men heldigvis er politiet lydige når klimafanatikere kommer med ordrene sine.

Omstilling til lavutslipp — Veivalg for klimapolitikken mot 2050 kom i oktober 2023. Her blir karbonprising trukket fram som et bærende prinsipp. Utredningen er nå ute til høring. PFT sier at det kan komme til å koste milliarder, skriver Politiforum.

• Å nå miljøkravene vil kreve betydelige investeringer i politiets bygningsmasse.
• Omstillingen av politiets bilpark til nullutslippsbiler, vil kreve milliardinvesteringer i infrastruktur.
• Utfasingen av politiets fossilbiler vil ta tid, og gi ekstrakostnader på oppimot én milliard kroner som følge av økte avgifter.

Også politiet snakker om «nullutslippsbiler», som er en utopisk drøm som ikke eksisterer. Skal politiets biljakter i fremtiden være avhengig av at de kriminelle rømlingene tar pauser i flukten, helst i nærheten av en hurtiglader?

«For at politiet skal lykkes med klima- og miljøarbeidet er det viktig at dette skjer som en del av en langtidsplan. En utfordring med dette er at budsjettene for politiet settes ett år av gangen og at det dermed er krevende å ha langsiktighet innen økonomi», skriver PFT i sitt høringssvar.

Avdelingsdirektør Trehjørningen sier at særlig de nye kravene til bygningsmasse og kjøretøy vil koste politiet store summer.

– Når det gjelder bygg, vil det i utgangspunktet først og fremst ramme eier hvis det blir pålagt nye tiltak. Men vi må forvente at det får overslagseffekt for politiet, i form av for eksempel økte leiekostnader eller at vi må bidra økonomisk i forskjellige tiltak, sier han.

Allerede har myndighetene ved økte skatter og skyhøye strømpriser presset leiemarkedet for vanlige boliger kraftig opp, og også næringslivsbygg og offentlige bygg rammes.

Dette medfører økte priser, stadig flere konkurser, tap av arbeidsplasser og selvsagt høyere skatter og avgifter for alle som fortsatt har en jobb å gå til, og som ennå ikke har flyttet til Sveits.

Bare det å bytte ut politiets bilpark for å erstatte fossildrevne biler med batteribiler, vil kreve milliardinvesteringer. Dette er ifølge PFT «svært utfordrende gitt de økonomiske rammebetingelser for etaten».

Disse kostnadene må dekkes inn av staten, hvis man ikke vil at politiets kraft skal reduseres ytterligere, fra det som av mange oppfattes som å allerede ligge på et nokså labert nivå.

– Jeg tenker at uansett hvordan man ser på bærekraftmålene, må vi forvente at det vil ha kostnader ved seg. Det må ivaretas gjennom det offentliges bruk av insentiver, ellers vil det få en direkte innvirkning på budsjettene til den etaten som blir berørt. Budsjettene må tilrettelegges for et økt kostnadsnivå, sier Trehjørningen.

Han peker på offentlig og privat samarbeid som en mulig løsning for at politiet skal nå bærekraftsmålene. Dette betyr som regel planøkonomi og subsidier, og regningen sendes til skattebetalerne.

Selv om Trehjørningen synes det er vanskelig å svare på om politiet er i stand til å nå de nye grønne rammevilkårene uten å ha tilgang til nøyaktig hvilke krav som vil stilles, har PFT tydeligvis ingen planer om å protestere mot utviklingen.

Han sier at sier omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve gode systemer og virkemidler for at politiet skal klare å opprettholde tjenestene sine.

– PFT vil bidra til dette så godt vi kan innenfor de rammebetingelsene vi har. Jeg tror uansett det er viktig at politiet gir en høringsuttalelse i denne saken, for den kommer til å være en viktig del av bildet for etaten framover.

Kanskje noen av de mange ferdigutdannede politibetjentene som ikke får jobb kan samles i et spesialisert klimapoliti? Er det virkelig dette landet vår trenger, i en situasjon hvor den grove voldskriminaliteten eskalerer hvert år?

Det grønne skiftet virker å bety mye for politiet. Å bekjempe kriminalitet virker å komme i annen rekke.

Er det ingen voksne hjemme lenger?

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!