Hans Rustad 
Ukraina er på vei mot nederlag. Alle vet det, men «våre» kan ikke si det høyt. I stedet samler de seg til en kraftanstrengelse for å snappe seier ut av kjeften på nederlaget. Det er i seg selv farlig når folk ikke blir informert om at vi er i ferd med å vikle oss inn i en krig det kan bli vanskelig å komme ut av.
Kan hende er det med hensikt: Vi skal bli bundet opp slik at vi ikke kan trekke oss ut.
Krigspartiet ønsker en slik utvikling.
David P. Goldman har arbeidet både for Det nasjonale sikkerhetsråd og på Wall Street. Han skrev lenge under aliaset Spengler, men skriver nå under fullt navn på asiatimes.com.
Nylig deltok han på et seminar med folk med bakgrunn fra sikkerhetsapparatet, akademia, State Department: Insidere.
Han ble skremt over det han hørte, og som han sier: Jeg har ikke vært så redd siden 1983.
Eliten som styrer Amerika og føler det er deres gudegitte rett, har bestemt seg for at de ikke har råd til å tape krigen i Ukraina. Det vil degradere USAs stilling i verden på en måte de ikke kan leve med. Hele deres prestisje og selvbilde står på spill.
De er derfor villig til å gå svært langt for ikke å tape.
Goldman er sjokkert over deres tap av virkelighetsforståelse. De tror de kan definere virkeligheten, til tross for at den slår dem i ansiktet.
De trodde de kunne senke russisk økonomi med sanksjoner. Men disse har ikke virket. Russisk økonomi har vokst, mer enn Europas, som står stille. Grunnen er at India og Kina har tatt Vestens plass, og de kan skaffe Russland hva som helst.
India er ikke enig i Vestens prioriteringer. De synes ikke krigen er verd prisen.
Nå er det det ukrainske sivilsamfunnet som betaler prisen. Vernepliktalderen er 27 år. Det får vi vite etter to års krig. Nå vil ikke de unge dra i en krig de vet de høyst sannsynlig ikke vender levende hjem fra, i så fall lemlestet. Det er for sent å senke vernepliktsalderen når de unge vet at krigen er tapt. Men det vil ikke NATOs generalsekretær, amerikanske generaler og EU-politikere innrømme.
De sender andre i døden.
Det skjer ting i den ukrainske ledelsen. Zelenskyj blir hesere og hesere. Generaler avsettes. Hvem er det som kommer inn? Er det folk som er villige til å ta sjanser?
De tar åpenbart sikte på å ramme russisk infrastruktur: oljeraffinerier er høyt prioriterte mål. Russerne svarer med å bombe strømforsyningen.
Det er lett å trekke den konklusjon at begge sider er like gode. Slik ser det ut.
Terror skaper sympati for ofrene.
Vi er vant til å koble IS til terror. Den ligningen kjenner vi. Men kan det tenkes andre forklaringer?
Det sies at det ikke var noe typisk terrorangrep fra IS. De døde ikke, men forsøkte å flykte og ble tatt. Det er mye som ikke stemmer.
Russerne sitter med informasjonen: Telefoner og fangene. De kan lekke informasjon, men den må bekreftes av harde fakta eller eksterne kilder for å bli trodd. Det gjenstår å se. Men hvis terroristene virkelig var på vei til Ukraina, er det ikke bra.
Pepe Escobar har en tidslinje som norske medier aldri vil anerkjenne. De vil ikke vite.
“There should be no Russian who goes to sleep without wondering if they’re going to get their throat slit in the middle of the night (…) You gotta get back there and create a campaign behind the lines.”
January 4, 2024: In an interview with ABC News, “spy chief” Kyrylo Budanov lays down the road map: strikes “deeper and deeper” into Russia.
January 31: Victoria Nuland travels to Kiev and meets Budanov. Then, in a dodgy press conference at night in the middle of an empty street, she promises “nasty surprises” to Putin: code for asymmetric war.
February 22: Nuland shows up at a Center for Strategic and International Studies (CSIS) event and doubles down on the “nasty surprises” and asymmetric war. That may be interpreted as the definitive signal for Budanov to start deploying dirty ops.
«Det burde ikke være noen russere som legger seg til å sove uten å lure på om de kommer til å få strupen skåret over midt på natten (…) Du må tilbake dit og skape en kampanje bak linjene.»
4. januar 2024: I et intervju med ABC News legger «spionsjefen» Kyrylo Budanov ut en plan: å slå til «dypere og dypere» inn i Russland.
31. januar: Victoria Nuland reiser til Kiev og møter Budanov. På en tvilsom pressekonferanse midt på natten i en tom gate lover hun Putin «ubehagelige overraskelser»: kode for asymmetrisk krig.
22. februar: Nuland dukker opp på et arrangement i regi av Center for Strategic and International Studies (CSIS) og gjentar sine løfter om «ubehagelige overraskelser» og asymmetrisk krig. Det kan tolkes som det endelige signalet til Budanov om å sette i gang skitne operasjoner.
Det uttrykkes en vilje og et ønske som ikke kan ignoreres og partene har kapasiteten.
Men har Nuland, Blinken,Sullivan & co. kastet alle moralske hensyn over bord?
Hvis man ser på hva de gjorde under Russiagate, er svaret ja. Å velte en kandidat eller også en sittende president er så grovt at det er utenfor hva grunnlovsfedrene anså for mulig. Men det er det de gjorde, og de har sluppet å stå til ansvar. De har tvert imot blitt belønnet med de høyeste stillinger.
Derfor er hele Biden-regimet et kriminelt foretagende.
De har lagt ut på en ferd og har tatt Nato som gissel i et spill hvor vi ikke kjenner reglene.
Pepe Escobar zoomer inn på nøkkelpersoner i IS Khorastan:
The alleged emir of ISIS-K, since 2020, is an Afghan Tajik, Sanaullah Ghafari. He was not killed in Afghanistan in June 2023, as the Americans were spinning: he may be currently holed up in Balochistan in Pakistan.
Yet the real person of interest here is not Tajik Ghafari but Chechen Abdul Hakim al-Shishani, the former leader of the jihadi outfit Ajnad al-Kavkaz (“Soldiers of the Caucasus”), who was fighting against the government in Damascus in Idlib and then escaped to Ukraine because of a crackdown by Hayat Tahrir al-Sham (HTS) – in another one of those classic inter-jihadi squabbles.
Shishani was spotted on the border near Belgorod during the recent attack concocted by Ukrainian intel inside Russia. Call it another vector of the “nasty surprises”.
Shishani had been in Ukraine for over two years and has acquired citizenship. He is in fact the sterling connection between the nasty motley crue Idlib gangs in Syria and GUR in Kiev – as his Chechens worked closely with Jabhat al-Nusra, which was virtually indistinguishable from ISIS.
Den påståtte emiren for ISIS-K siden 2020 er en afghansk tadsjiker, Sanaullah Ghafari. Han ble ikke drept i Afghanistan i juni 2023, slik amerikanerne hevdet, men befinner seg muligens i Balochistan i Pakistan.
Det er imidlertid ikke tadsjikiske Ghafari som er av interesse her, men tsjetsjenske Abdul Hakim al-Shishani, den tidligere lederen for jihadistgruppen Ajnad al-Kavkaz («Kaukasus’ soldater»), som kjempet mot regjeringen i Damaskus i Idlib og deretter flyktet til Ukraina på grunn av Hayat Tahrir al-Sham (HTS) – i nok en av disse klassiske kranglene mellom jihadister.
Shishani ble observert på grensen nær Belgorod under det nylige angrepet som ukrainsk etterretning hadde funnet på inne i Russland. Kall det nok en vektor for «ubehagelige overraskelser».
Shishani har vært i Ukraina i over to år og har fått statsborgerskap. Han er i realiteten bindeleddet mellom den brokete Idlib-gjengen i Syria og GUR i Kiev – ettersom tsjetsjenerne hans samarbeidet tett med Jabhat al-Nusra, som var nesten umulig å skille fra IS.
Shishani er et ukjent blad for undertegnede. Men Escobar har en fordel som norske medier ikke har: presisjonsnivået. Det har ikke norske medier. De er blanke. Hva enten det er IS, CIA eller Bidens kriminelle forretninger. Vi vet nå så mye om hva de har gjort, at vi kan si: De er aldeles ikke det de utgir seg for.
Dette er ikke noe vanlig Hvite hus.
Koble inn David P. Goldman som setter det hele i relieff, og dette er kontrollerbart:
I can say that I haven’t been so scared since the fall of 1983, when I was a junior contract researcher doing odd jobs for then Special Assistant to the President Norman A Bailey at the National Security Council. That was the peak of the Cold War and the too-realistic Able Archer 83 exercise nearly set off a nuclear war.
Jeg kan si at jeg ikke har vært så redd siden høsten 1983, da jeg var en junior kontraktsforsker som gjorde småjobber for daværende spesialassistent for president Norman A. Bailey i National Security Council. Det var på toppen av den kalde krigen, og den altfor realistiske øvelsen Able Archer 83 utløste nesten en atomkrig.
Goldman forklarer hva det er som får det til å gå kaldt nedover ryggen på ham:
Now, the US foreign policy establishment has staked its credibility on humiliating Russia by pushing NATO’s borders to within a few hundred kilometers of Moscow, while crushing Moscow’s economy through sanctions.
Nå har USAs utenrikspolitiske etablissement satset sin troverdighet på å ydmyke Russland ved å flytte NATOs grenser til noen få hundre kilometer fra Moskva, samtidig som de knuser Moskvas økonomi gjennom sanksjoner.
De har satt inn alt de har for å vinne:
It has pulled every chit it has with European governments, mobilizing its legion of journalists, think tankers and stipended politicians to promote the Ukrainian proxy war, with the intent of degrading Russia’s armed forces and ultimately forcing regime change in Russia.
De har brukt alle sine kontakter med europeiske regjeringer og mobilisert en hærskare av journalister, tenketank-tenkere og stipendierte politikere for å fremme den ukrainske stedfortrederkrigen, med den hensikt å degradere Russlands væpnede styrker og til slutt tvinge frem et regimeskifte i Russland.
Putin som Saddam Hussein. Det gikk ikke så bra i Irak. Men denne gangen er innsatsen enda høyere, og eliten har ikke råd til å tape. Da er eliten ferdig.
Vesten har klart å fremtvinge at vestlige selskaper har solgt seg ut av Russland til spottpris. Inn rykker asiatene, som gladelig overtar. Vestlige skremsler hjelper ikke.
Tapstallene for Russland rimer ikke. Artilleri dreper 70 prosent av de falne, og når vi vet at Russland har fem til ti ganger så mange artillerigranater, rimer det ikke at det er de som blør mest.
Instead of collapsing, Russia has become the focal point for a reorganization of global supply chains and their financing, and its economy is growing, rather than shrinking by half, as President Biden promised in March 2022.
Ukraine is running out of soldiers and can’t agree on a new conscription law. One prominent military historian expostulated, “Everywhere you go in Ukraine you see young men hanging around and not in uniform! Ukraine refuses to go all in.”
I stedet for å kollapse har Russland blitt sentrum for en omorganisering av de globale forsyningskjedene og finansieringen av dem, og økonomien vokser i stedet for å halveres, slik president Biden lovet i mars 2022.
Ukraina er i ferd med å gå tom for soldater og kan ikke enes om en ny vernepliktslov. En fremtredende militærhistoriker utbryter: «Overalt i Ukraina ser du unge menn som går rundt og slenger uten uniform. Ukraina nekter å gå all in.»
Men dette vil ikke Kari Skeie rapportere. Når hun får spørsmål om hvorvidt Ukraina sliter, velger hun å svare at Russland mister 813 soldater daglig. Hver dag.
Vinner man en krig med løgnaktig presse? Vi hører hele tiden at det er russiske medier som lyver og spyr ut propaganda. Hva med vår egen?
Norske medier har ikke skrevet om de to «legionene» angivelig av russere i ukrainsk tjeneste, som driver geriljakrig inne på russisk side av grensen. Berlingske skriver en god del om dem. De har tidligere gjort fremstøt. Våpnene er nye og amerikanske. De er godt utstyrt. Det er forklaringen på norske mediers taushet. USA utstyrer, og Ukraina sender geriljakrigere inn på russisk territorium.
Da blir det krøll i det moralske regnskapet til norske medier. De tier heller.
De to anti-Putin-militser Legionen for Ruslands Frihed, Det Russiske Frivillige Korps samt Ukraines relativt nye Sibiriske Bataljon – som især består af russere fra Sibirien – har siden 12. marts angrebet de russiske grænseregioner Belgorod og Kursk.
Et af hovedmålene med de proukrainske militsers indtrængen i Rusland fra Ukraine er at trække russiske tropper tilbage fra fronten.
»Nu er det begyndt at virke,« vurderede Berlingskes Rusland-korrespondent, Emil Rottbøll, torsdag.
Etableringen av slike irregulære styrker innebærer en risiko. Dette er ikke vanlige soldater, det er hva som kalles dogs of war. Krigens hunder.
Fighters of Russian Volunteer Corps prepares for the press conference not far from the border in Sumy region, Ukraine, Wednesday, May 24, 2023. Russia’s military said Tuesday it quashed what appeared to be one of the most serious cross-border attacks from Ukraine since the war began, claiming to have killed more than 70 attackers in a battle that lasted around 24 hours. (AP Photo/Evgeniy Maloletka)
Irregulære styrker tiltrekker seg personer det kan bli en belastning å utstyre og stå i ledtog med. Ukraina har allerede en slik historikk.
A commander of Russian Volunteer Corps known as «White Rex» speaks to journalists during a press conference not far from the border in Sumy region, Ukraine, Wednesday, May 24, 2023. Russia’s military said Tuesday it quashed what appeared to be one of the most serious cross-border attacks from Ukraine since the war began, claiming to have killed more than 70 attackers in a battle that lasted around 24 hours. (AP Photo/Evgeniy Maloletka)
De skal føre det som Victoria Nuland kaller asymmetrisk krig. De setter makt bak Mark Milleys avskjedsord: at russerne ikke skal kunne hvile trygt i sine senger.
Er det da urimelig at CIA og SBU, ukrainsk etterretning, eller militær – HU – har benyttet seg av islamistiske dogs of war?
Det skjedde i Syria, så hvorfor ikke i Ukraina?
Ukraina kompenserer for tilbakegang på slagmarken ved å forsøke å ramme Russlands energiproduksjon, og ved geriljaangrep mot sivilsamfunn, det som disse strøkene kjenner godt fra annen verdenskrig. Men det er ikke særlig heltemodig.
USA skal ha bedt ukrainerne slutte å angripe russiske raffinerier, da det risikerer å øke prisen på olje på verdensmarkedet og dermed inflasjonen i USA. Det tåler ikke Biden.
Den asymmetriske krigføringen risikerer å dra Ukraina og Russland inn i en europeisk storkrig. Tyske offiserer diskuterte sist måned å bruke Taurus-raketter mot Russland. De kan ta ut broen til Krim. Men hvordan vil Putin reagere på at tyske raketter ødelegger et av hans prestisjeprosjekt?
Taking the war to Russia’s homeland and destroying major infrastructure is one way to transform the proxy war with Ukraine into a general European war. Another is to deploy NATO soldiers in Ukraine, something that French President Emmanuel Macron has broached (but almost certainly does not intend to do).
Å ta krigen til Russlands hjemland og ødelegge store deler av infrastrukturen er én måte å gjøre stedfortrederkrigen mot Ukraina til en generell europeisk krig. En annen er å utplassere NATO-soldater i Ukraina, noe Frankrikes president Emmanuel Macron har vært inne på (men neppe har til hensikt å gjøre).
Under strategikonferansen Goldman var med på, ble det ikke sagt ett ord om forhandlinger. Alle vet hva de vil føre til: Russland beholder de tre regionene i øst, og Ukraina må avstå fra Nato-medlemskap.
For den amerikanske eliten er det utenkelig. Fallet ville bli for stort.
Russia would emerge triumphant and American assets in Western Europe would be degraded. The impact on America’s world standing would be devastating: As several attendees observed, Taiwan is watching carefully to see what happens to American proxies.
Russland ville triumfere, og de amerikanske ressursene i Vest-Europa ville bli svekket. Konsekvensene for USAs stilling i verden ville være ødeleggende: Som flere av deltakerne bemerket, følger Taiwan nøye med på hva som skjer med amerikanske stedfortredere.
Den amerikanske eliten har manøvrert seg selv inn i den posisjonen som historisk har ført til eliters og rikers fall: De nekter å tilpasse seg en ny virkelighet. De skal vinne uansett pris og risikerer dermed å tape stort.
The assembled dignitaries, a representative sampling of the foreign policy establishment’s intellectual and executive leadership, simply couldn’t imagine a world in which America no longer gave the orders.
They are accustomed to running things and they will gamble the world away to keep their position.
De forsamlede dignitærene, et representativt utvalg av det utenrikspolitiske etablissementets intellektuelle og utøvende ledelse, kunne rett og slett ikke forestille seg en verden der USA ikke lenger ga ordrene.
De er vant til å bestemme, og de er villige til å sette verden på spill for å beholde sin posisjon.
Jeg har ingen grunn til å betvile Goldmans fremstilling. I så fall styrer USA mot noe langt verre enn et ydmykende tilbaketog som fra Afghanistan. Det kan ende med en katastrofe. Ikke nødvendigvis atomkrig, men noe katastrofalt. Noen mener at ødeleggelsen av broen ved innseilingen til Baltimore ikke var en ulykke og at USA er under angrep.
I så fall er vi inne i noe som også kommer til å ramme oss, og vi er totalt uforberedt.
Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp eboken her.
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere»!
