Denne måneden ble det kjent at fruktbarhetstallene i Norge har sunket til historisk lave 1,40 barn per kvinne.
– Vi er glad i den livsstilen vi har. Vi liker den friheten og fleksibiliteten. Vi liker å kunne gå ut på restaurant og spise og drikke akkurat når det passer oss. Vi har heller ikke ønske om noe annet, sier sjeføkonom i Handelsbanken Marius Gonsholt Hov.
Han mener det er tre grunner til at folk ikke får barn:
– Det ene er fertilitetsutfordringer, det andre er at du ikke får så mange barn som du ønsker deg av andre årsaker. Det kan være økonomiske årsaker. Så har du den tredje kategorien, hvor jeg og kona er. Og det er at vi ikke har barn fordi vi rett og slett ikke har noe ønske om å ha barn, sier Hov.
Hos Statistisk sentralbyrå har Erling Holmøy forsket på hvordan endringer i fruktbarhet påvirker den offentlige økonomien. Han mener at det å få barn ikke nødvendigvis bidrar inn til den offentlige pengesekken.
– Fordi det er slik at summen av de offentlige utgiftene som en person bidrar med i løpet av et livsløp, er betydelig større, også for norskfødte, enn de skatteinntektene som vedkommende bidrar til, sier Holmøy, og fortsetter:
– I tillegg får vi en effekt av at oljeinntektene deles på flere. Det er viktig hvis det blir mange. Oljefondet er helt uavhengig av befolkningsstørrelsen, så hvis vi skal få flere personer, er det flere som skal dele på gitt kake.
Til sammenligning har kvinner fra Syria og Eritrea som bor i Norge høy fruktbarhet, henholdsvis 3,51 og 3,27. En stor andel av innvandrerne fra disse landene har kort botid i Norge, og det er vanlig at særlig flyktningkvinner får barn kort tid etter at de får opphold i Norge.
Innvandrerkvinner fra Somalia er også en gruppe som tradisjonelt har hatt høy fruktbarhet. I 2018 var SFT for somaliske kvinner 2,42.
Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!