Søndag 21. april gjenåpner Dombås kirke, vel fire år etter at kirken ble påtent av somaliske «Abdul» i februar 2020, anngivelig som hevn for koranbrenning i Kristiansand. Skaden var mer omfattende, og restaureringen har tatt mer tid og medført større kostnader enn først antatt. Kostnaden ble først anslått til 20 millioner, så 40 millioner, men ender på nær 80 millioner kroner, forteller kirkelig prosjektleder Elin Marit Andgard.

Det var natt til 20. februar 2020 at en somalisk statsborger tente på Dombås kirke og forsøkte å antenne eldgamle Sel kirke, angivelig fordi han var sint etter koranbrenning i Kristiansand en tid i forvegen.

«Abdul» var sint

– Jeg ble veldig, veldig sint. Koranen betyr jo alt for oss, og jeg liker ikke at den krenkes. Jeg ble veldig sint, sa «Abdul» via tolk da saken kom opp for retten i august 2020.

Asylanten i 20-årene risikerte 15 års fengsel ifølge reportasje i Document, men endte med å bli dømt til fire år og to måneders fengsel. Han ble ikke dømt til å betale noen erstatning, det var heller ikke snakk om noen utvisning, og hvorvidt det er en terrorhandling å antenne to norske kirker, ville ikke PST svare på.

«Abdul» anket dommen, og i Eidsivating lagmannsrett endte det med overføring til tvungent psykisk helsevern. Dommen var enstemmig. Asylanten, som kom til Norge i 2015, slapp altså å sone.

Regning: 80 millioner kroner

I mellomtiden har kostnaden for skadeverket nådd stadig nye høyder.

Det oppsto brannskader for minst 20 millioner kroner, skrev NRK våren 2021.

Dombås kirke ble skadet for over 40 millioner kroner, skrev Document våren 2023.

– Vi er nok tett på 80 millioner kroner nå, sier tidligere kirkeverge Elin Marit Andgard. Hun er nå prosjektleder på vegne av Dovre kirkelige råd.

Reparasjon av Dombås kirke i tidlig fase, i september 2020. Kirken ble svært ødelagt da den ble påtent natt til 20. februar 2020 av somaliske «Abdul». Foto: Bente Haarstad.

Gjenåpning utsatt flere ganger

Det har vært minimalt med pressedekning i årene som har gått. Men vi fikk kontakt med kirkeverge Elin Marit Andgard for et år siden, og det var da hun fortalte at forventet kostnad var økt til 40 millioner. Med gjenåpning til julen 2023.

Så ble gjenåpning forespeilet til årets påskefeiring. Slik gikk det heller ikke, men nå er i hvert fall en ny åpningsdato satt: Det blir søndag 21. april, tre uker etter påske.

– Biskopen i Hamar inviteres til åpningsgudstjenesten. Det blir en flott gudstjeneste med kor og solister, men denne gudstjenesten er først og fremst med tanke på den lokale menigheten, som har vært uten kirken sin i så mange år. Så blir det andre arrangementer senere, med åpent hus og konserter, og jeg regner med at barnehager og skoler blir involvert, sier Elin Marit Andgard.

Hun forteller at arbeidene med selve bygget er ferdig, men at det gjenstår en del, som eksempelvis å få nytt orgel klart til bruk. Det som brant opp, var forresten nytt det også, bare ett år gammelt, og hadde kostet menigheten nær 4 millioner kroner. Pluss at selve kirken også var påkostet vedlikehold før katastrofen inntraff.

– Hvorfor blir sluttregningen så mye dyrere enn først anslått?

Det er flere grunner til det. Skadeomfanget var større enn man trodde, og skader etter brann er meget kompliserte. Prosjektleder hos entreprenøren har forklart oss hvor viktig det er med grundig sanering i det som gjenstår av bygget for å unngå lukt og sånt i fremtiden. Vi har dessuten vært i en periode med ekstrem prisøkning når det gjelder byggkostnader. Og så har vi også foretatt utbedringer som ikke vil inngå i forsikringsoppgjøret, men som er en del av totalsummen. Det vil si sånt som nye tekniske rom, ny bergvarme til oppvarming, automatisk lufting og oppgraderte alarmer. Disse kostnadene er på nesten 7 millioner kroner.

Skranglet sammen kroner med Spleis

Ut fra budsjett for utsmykning av kirken manglet det rundt 700.000 kroner mellom det som var ønsket utsmykning og forsikringsoppgjøret. Det ble opprettet en Spleis for å hjelpe kirken i mål før jul, og lokalt næringsliv og privatpersoner ble utfordret til å gi bidrag i innspurten for kirken. Dét må sies å ha gått dårlig. Kun 30.450 kroner kom inn, så sånn sett er det visst lettere å samle inn penger til kjøp av kameler for dødsdømt «nordmann» i Somalia enn til å hjelpe våre kirker, for den Spleisen gikk strykende.

Men uansett, nå er Dombås kirke snart i mål, også den nye kirkekunsten, selv om den ikke vil være ferdig til åpningen. Fire kunstnere skal levere forslag, men det arbeidet kommer i etterkant av åpningen, forteller Elin Marit Andgard.

Var påskemotiv på altertavlen

Selve treverket i prekestol og altertavle er restaurert, men den kunstneriske utsmykningen av dem ble ødelagt. Kunstneren Greta Thiis hadde malt altertavlen, og motivene er beskrevet slik:

Den venstre døren har fem små bilder av Jesu liv fra hans fødsel og fram mot påsken. Den høyre døren har fem små bilder som framstiller påskens hendelser fram til Jesus blir gravlagt. Det store bildet i midten framstiller den oppstandne og seirende Jesus Kristus. Han sitter på regnbuen med jordkloden under sine føtter. Han holder livets bok i venstre hånd, og med den høyre hånden velsigner han. Og om vi ser godt etter, er hele scenen plassert inn i et landskap som til forveksling likner på Gudbrandsdalen.

Arkitekt for Dombås kirke var Magnus Poulsson (1881–1958). Blant hans mest kjente verk er Oslo rådhus, som var et samarbeid mellom Poulsson og Arnstein Arneberg. Poulsson tegnet også Bærum rådhus og syv andre kirker, for å nevne noe.

Dombås kirke er et verneverdig kulturminne. Den ble vigslet 24. september 1939 av biskop Henrik Greve Hille. Biskopen holdt preken over Rom 1, 16–17: «Jeg skammer mig ikke ved evangeliet.»
Samme inskripsjon har den største av kirkens to kirkeklokker. Det vil si: «Dombåsklokka. Gitt av Dombås syforening 1939. Jeg skammer mig ikke ved evangeliet.»

Mange i menigheten var i sjokk etter brannen.

– Jeg hadde aldri trodd at en kirkebrann skulle berøre meg slik. Kirken står for noe helt spesielt i lokalsamfunnet. Den er limet, sa Guri Ruste, leder av menighetsrådet, da hun og andre på Dombås fortalte Fagbladet om kirkebrannen i 2021.

Vi får håpe lokalsamfunnet blir fornøyd når de nå snart får kirken sin tilbake.

Eysteinkyrkja, bygd i 1969, har navn etter kong Eystein, som ifølge sagaen lot bygge et sælehus for de reisende over Dovrefjell. Foto: Bente Haarstad.

Reserveløsning også denne påsken

Denne påsken må de imidlertid fortsatt holde gudstjeneste andre steder. Det vil si i Dovre kirke, i et kapell tilknyttet eldresenteret i Dovre, og i Eysteinkyrkja, oppe på fjellet, på Hjerkinn.