Kriminelle nettverk tjener enorme penger på grov arbeidslivskriminalitet i Norge. Nå advarer LO mot en ond spiral. Dette melder Dagsavisen.
Til tross for årelang innsats for å få bukt med grov arbeidslivskriminalitet går lite i riktig retning. Bare i år er det levert tre store rapporter som gir grunn til bekymring:
I sin trusselvurdering peker politiet på organiserte kriminelle nettverk som driver både med menneskesmugling, økonomisk kriminalitet og narkotika- og arbeidslivskriminalitet. Migranter betaler opptil 250.000 kroner for å bli smuglet inn i Norge, og ender ofte opp i bilverksteder eller i bygg- og anleggsbransjen. Mange av disse utnyttes i arbeidslivet etter ankomst til Norge.
I sin årsrapport for 2023 konkluderer Arbeidstilsynet at andelen tilsyn som har dokumentert brudd på lover og regler, er rekordhøy med 74 prosent. 6 prosent var «svært alvorlige» lovbrudd.
Fair Play Bygg, som jobber med arbeidslivskriminalitet i byggebransjen, slår alarm. I 2023 har de dokumentert 247 tilfeller av ID-tyveri, svindel, trusler, lønnstyveri og hvitvasking.
«Alt handler om profitt. Det er fortsett store penger å tjene på kriminalitet i det norske arbeidslivet», uttaler LO-sekretær Trude Tinnlund til Dagsavisen.
Når kriminelle aktører blir avslørt, får det alt for sjeldent skikkelige konsekvenser. Frifagbevegelse har tidligere skrevet at 93 av 99 arbeidslivskrim-saker ble henlagt av Oslopolitiet i fjor.
LO peker på at politiet og Arbeidstilsynet mangler ressurser til å gå etter de kriminelle nettverkene som ødelegger deler av norsk arbeidsliv.
Tinnlund mener at den store andelen henlagte saker fra politiet fører til en ond spiral: Når kontrolletatene vet at politiet svært ofte henlegger saker om kriminalitet i arbeidslivet, anmelder de ikke.
«Men statistikkene vi tar beslutninger på bakgrunn av, viser et skeivt bilde. Kriminaliteten er ikke blitt mildere. Det sier også politiet. De snakker om ‘trusselaktører med et betydelig voldspotensial’. Med proffe medhjelpere og legale fasader. Det er snakk om organisert kriminalitet», påpeker Tinnlund.
LO mener jakten på de kriminelle nettverkene må følge to spor: Kontrolletatene og politiet må få mer ressurser. Dessuten må verktøykassa bli større.
Fredag leverte justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet. Trude Tinnlund støtter intensjonene, men mener meldingen har svakheter.
«Det er litt bekymringsfullt at det ser ut som regjeringen prøver å lage et skille mellom økonomisk kriminalitet og annen kriminalitet. De skriver at man må jobbe mer tverretatlig, at politiet skal få inndra mer penger fra kriminelle, og at de vil sette av større ressurser for å etterforske økonomisk kriminalitet. Det er positivt. Vi håper det også vil bety at de vil prioritere å se mer på kriminalitet i arbeidslivet», sier hun, og legger til: «Det eneste de kriminelle skjønner er når pengene forsvinner».
Kjøp boken av Alf. R. Jacobsen her!
