Adolf Hitlers venn Haj Amin al-Husseini (1897–1974), stormufti i Jerusalem, regnes som den palestinske antijødiske nasjonalismes far. Han grunnla en tradisjon for absolutt og kompromissløs avvisning av sionismen og senere staten Israel. Han spilte en avgjørende rolle for etableringen av det ekstreme jødehat som preger Palestina og var den som videreførte og aldri ga opp fullføringen av «Endlösung der Judenfrage» efter Det tredje rikes fall. Idag er han mindre kjent enn sin læregutt Mahmoud Abbas og sin nevø Yasir Arafat. 

Nazisympatisør

al-Husseini er fortsatt en respektert skikkelse i det palestinske samfunn. Selvstyremyndighetenes president Mahmoud Abbas hyller stormuftien som en «helt» og «pioner», men mest er han kjent for sine nazi-standpunkter. 

Under annen verdenskrig fungerte han som arabisk alliert og propagandist for Det tredje rike i Berlin hvor han fortsatte den antisemittiske hatkampanjen han hadde innledet i Palestina.

Stolt jødehatende familie

Mohammed Amin al-Husseini ble født inn i en velstående og innflydelsesrik familie i Jerusalem under osmansk styre. Mannlige medlemmer av familien hadde hatt sentrale religiøse posisjoner i Jerusalem siden 1700-tallet og mer enn en tredjedel av Jerusalems borgermestre 1877–1914 var medlemmer av al-Husseini-klanen.

Amins far, mufti Mohammed Tahir al-Husseini, foreslo i 1897 at jødiske immigranter skulle «terroriseres» og kastes ut av Palestina. Amin al-Husseini fulgte i farens fotspor og engasjerte seg i kampen mot jødene. 

Da britene tok kontroll over Palestina efter første verdenskrig, organiserte han demonstrasjoner mot Balfour-erklæringen. En tale han holdt i april 1920 antente antijødiske følelser og resulterte i voldsomme opptøyer. Efter fire dager var fem jøder og fire arabere drept mens 211 jøder og 33 arabere var blitt såret.

Stormufti

I frykt for å bli arrestert flyktet al-Husseini til Syria. Britene dømte ham til ti års fengsel, men benådet ham og lot ham vende tilbake til Jerusalem. I 1921 utnevnte den britiske høykommissær al-Husseini til mufti av Jerusalem. Da Det øverste muslimske råd ble opprettet året efter, ble han president og krevde å bli titulert «stormufti». 

For britene var utnevnelsen taktisk, de håpet at den unge al-Husseini skulle sikre fred i Jerusalem. Men muftien innfridde ikke. 

al-Husseini oppfordret i løpet av sine 15 år som stormufti regelmessig til voldelige kampanjer mot sivile jøder og britiske tjenestemenn, særlig er Hebron-massakren i 1929 og det arabiske opprør 1936–1939 kjent.

Det siste opprøret førte til at britisk politi utstedte arrestordre på ham i juli 1937. Han ble fratatt sine titler og flyktet til Libanon hvorfra han fortsatte å oppmuntre til antijødisk og antibritisk vold.

Spreder av nazi-propaganda

Knapt to måneder efter Hitlers maktovertagelse i 1933 møtte Amin al-Husseini den tyske konsulen i Den hellige stad. Konsulen oppsummerte møtet:

– Muftien kom med detaljerte uttalelser om at muslimer i og utenfor Palestina hyller det nye regimet i Tyskland og håper at det fascistiske, antidemokratiske lederskapet vil spre seg til andre land.

Da annen verdenskrig brøt ut tok han utvetydig parti for nazistene. I Bagdad støttet han et tyskvennlig statskupp i april 1941. Han anstiftet Iraks Krystallnatt, farhud-pogromen mot det lokale jødiske samfunn i 1941 og spredte nazistisk propaganda. Til gjengjeld fikk han økonomisk støtte fra Berlin og fra det fascistiske Italia.

al-Husseini taler på årsdagen for kuppet i Irak i 1941 foran svart-hvit-grønne bannere i Berlin. Foto: Wikimedia Commons

Muftien og Adolf 

I november 1941 reiste al-Husseini til Berlin hvor han kom på nazistenes lønningsliste. I fire år arbeidet han tett med toppembedsmenn som von Ribbentrop og Adolf Eichmann, mannen bak logistikken og organiseringen av den såkalt endelige løsning. Al-Husseini hadde også flere møter med SS-leder Heinrich Himmler, hovedarkitekten bak Holocaust.

Husseini og Heinrich Himmler. Foto: Kurt Alber, Bundesarchiv, Wikimedia Commons

28. november 1941 inviterte Adolf Hitler Haj Amin al-Husseini til sitt kontor. Han forklarte Føreren at araberne var Tysklands «naturlige venner» mens Hitler forsikret ham om at han ville tilintetgjøre «det jødiske element som oppholder seg i den arabiske sfære under beskyttelse av britisk makt».

I en tysk propagandavideo fra annen verdenskrig kan vi se al-Husseinis første møte med Hitler.

Rekrutterte muslimske nazi-bataljoner

al-Husseini rekrutterte og organiserte bosnisk-muslimske nazi-bataljoner for Waffen-SS og fortsatte sin rabiate antisemittiske hets gjennom Radio Berlin helt til krigens slutt: 

– Arabere, reis dere alle som én og kjemp for deres hellige rettigheter. Drep jødene hvor enn dere finner dem; det gleder Allah, historien og islam. Det redder deres ære. Allah er med dere. al-Husseini 1. mars 1944

Efter annen verdenskrig flyktet Amin al-Husseini til Egypt med hjelp fra Det muslimske broderskap som også mottok ham som en helt. 

Hitler er borte, men al-Husseini fortsetter

Det muslimske broderskapets grunnlegger Hassan al-Banna gjorde ham til sin personlige veileder for Broderskapets aktiviteter i Palestina og hyllet ham for å ha bekjempet sionismen sammen med Hitler og Tyskland:

– Tyskland og Hitler er borte, men Amin al-Husseini vil fortsette kampen.

Efter 1948 gikk det nedover med al-Husseinis politiske lykke, men han forble en aktet skikkelse. 

– Bevisene for hans samarbeid med nazistene ble enten glemt, ignorert eller bortforklart som en form for rettferdiggjort antikolonialisme i en bekvemmelighetsallianse mot en felles fiende, skrev professor Jeffrey Herf.

En respektert nazist

Broderskapet hadde allerede hatt ideologisk kontakt med nazistene og var mottagelig for enda sterkere nazi-innflydelse via en respektert nazist som al-Husseini.

I Egypt ble han sin nevø Yasir Arafats mentor. Mohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini er bedre kjent som Yasir Arafat. 

Han var også Mahmoud Abbas’ mentor og læremester. Han ble en leder innen Det muslimske broderskap, organisasjonen som senere skapte terrororganisasjonen Hamas som i sitt charter har lovet å fortsette kampen i Hitlers ånd: Den 7. oktober ifjor gjennomførte de den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept, 240 kidnappet og mer enn 4800 skadet.

Ødeleggende ideologi og politikk

– Ideologen Husseinis innflydelse har vært like ødeleggende som den politiske skikkelsen Husseini. Hans tekster før og under årene i eksil i Nazi-Berlin avslører den virkelige Husseini som forente en ekstrem, men innflydelsesrik tolkning av islam og dens grunntekster, med antiimperialismens og antisionismens moderne språk. Målet hans var først og fremst jødene i Nord-Afrika og Midtøsten, og senere staten Israel. Jødene var gjenstand for hans største hat og hans betydelige politiske energi. Jeffrey Herf

De store haiene går fri

al-Husseini døde i 1974 i Beirut uten å ha blitt stilt for retten for sine krigsforbrytelser. Storbritannia og Frankrike lot efter annen verdenskrig saken passere for ikke å tirre den arabiske verden.

– Den palestinske og arabiske politiske kulturen er fortsatt preget av Haj Amin el-Husseinis samarbeid med Nazi-Tyskland. Jeffrey Herf

I filmen under får du et kort resymé av saken:

The surprising origins of the Palestinians.

With @MrEliEzra #Palestinians #Israel #Palestine#Gaza #FreeGaza #ImThatJew pic.twitter.com/TCkIJ4fSVY

— Eitan Chitayat (@EitanChitayat) March 21, 2024

Den ubehagelige forbindelse

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag!