Franz Kafkas roman «Prosessen» ble skrevet i 1914 og utgitt posthumt i 1925, et år efter forfatterens død.
En skremmende fortelling
Romanen er en skremmende fortelling. Det handler om Josef K., en respektabel bankfunksjonær som av uforklarlige grunner blir arrestert og må forsvare seg mot en anklage han ikke aner hva går ut på.
Efterhvert som Kafka leder oss dypere inn i K.s truende og tragiske verden, blir det gradvis klart at svaret på hva han er anklaget for, aldri vil komme; det er Systemet som reiser seg mot et individ det misliker. Allerede i første setning antyder Kafka at K. står overfor en ugjennomtrengelig juridisk og/eller byråkratisk makt:
– En eller annen må ha ført falsk vidnesbyrd mot Josef K., for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt.
Anklagen går gradvis over til å bli dom
Mens K. navigerer seg gjennom en byråkratisk og juridisk labyrint – en parodisk og mørk rettsstat – gjør han stadig ting som i anklagernes øyne sannsynliggjør at han er skyldig.
Til slutt bestemmer anklagerne seg for at han ikke kan være annet enn skyldig, og Josef K. blir summarisk henrettet. Som Kafka sier det i nest siste kapittel, «I domkirken»:
– Dommen kommer ikke plutselig, men saksanlegget går litt efter litt over til å bli selve dommen.
Byråkratiets dehumaniserende vesen
Dagens mennesker må jevnlig forholde seg til et kompakt og ansiktsløst byråkrati. Kafkas labyrintiske og absurde rettsvesen maner frem en uhyggefølelse som ligger latent i hvert enkelt individs møte med maktens dehumaniserende håndhevere.
Den gjennomgripende overvåkningen Josef K. utsettes for glir sømløst inn i debatten om teknologi, personvern, om privat og ikke minst offentlig overvåkning – om individets plass i verden. Er det plass til det enkelte menneske?
Statens fiender
Jeffrey Tucker skriver i det tankevekkende essayet «Hvordan havnet vi i denne nye, totalitære tilstanden?» om vår tids fremvekst av en ny korporativ stat hvor teknologiselskapene, sosiale medier, legemiddelindustrien etc., sammen med staten går opp i en større, undertrykkende enhet som styrer hvordan vi får informasjon, hvordan vi jobber, hva slags banktjenester vi får, hvordan vi kontakter venner og hvordan vi handler. Den er et verktøy for overvåkning av alle sider ved våre liv, alt fra det minste innkjøp til avlyttingsutstyret vi frivillig installerer i våre hjem.
Dagens korporative stat kan ifølge Tucker, gripe fatt i et hvilket som helst individ og gjøre det til samfunnsfiende utelukkende på grunnlag av en mening eller handling regimet misliker.
Du blir ikke nødvendigvis dømt for det i en rettssal, men som Kafka forteller oss: Anklagen går litt efter litt over til å bli selve dommen.
En litterær klassiker
Enten Prosessen oppfattes som en eksistensiell fortelling, en lignelse eller en profeti, eller som en fortelling om totalitarismens vanvidd – om den absolutte, selvrettferdige makt – oppfattes boken som et skremmende bilde av tilslørte egenskaper ved samfunnet vi lever i.
Prosessen er en klassiker i 1900-tallets litteratur og har vært gjenstand for en rekke tolkninger og analyser – og den er fortsatt like, om ikke mer, aktuell som da den kom. Den har et surrealistisk og drømmeaktig preg, grensen mellom virkelighet og hovedpersonens psykologiske opplevelser er ofte uklar. Kafka har et intrikat og symbolsk – men slett ikke vanskelig – språk hvor det usagte bidrar til romanens atmosfære av uro og desorientering.
Løgnen er selve verdensordenen
Som Josef K. sier det til fengselspresten efter i domkirken å ha blitt fortalt historien om bonden og lovens portvokter:
– En sørgelig slutning. Løgnen blir gjort til ett med verdensordenen.
Like efter blir K. ført bort av to tause menn og får en kniv i hjertet.
Undertegnedes eksemplar av Franz Kafkas «Prosessen» er oversatt av Paul Gjesdahl og utgitt i Gyldendal Norsk Forlags Lanterne-serie i 1962. Annet opplag kom i 1975. Boken kom første gang på norsk i 1933. Originalens tittel: «Der Prozess».
Annen litteratur å få med seg:
Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp eboken her.
