Vegetarisk grillmat. Foto: Gorm Kallestad / NTB Tema
Det har i en del år vært en trend for svenskene at stadig flere følger et vegetarisk kosthold. Men nå ser denne tendensen ut til å ha stagnert.
Å være vegetarianer har lenge vært sett på som noe positivt i Sverige, både helsemessig, etisk og politisk.
Det er blitt en eneste stor suppe av klima, moralisme og til dels omstridte helsepåstander.
Mange har i større eller mindre grad fulgt denne trenden, og lagt om til et kosthold med lite eller ikke noe kjøtt.
Men ifølge Axfoods Vegobarometer kan denne pendelen være i ferd med å snu, skriver Fria Tider.
(Se utdrag av tabell lenger ned på siden.)
Færre blir vegetarianere, og kjente frontfigurer for den vegetariske linjen har rett og slett hoppet av karusellen.
Rachel Bråthén, en influencer med millioner av følgere under navnet Yogagirl, valgte å åpent gå offentlig ut med sin overgang fra veganisme til å inkludere kjøtt i kostholdet.
Det kom som et sjokk for mange av hennes følgere.
Hun sier at hovedgrunnen til at hun begynte å spise kjøtt igjen, var at hun ikke følte seg bra eller ikke fikk i seg det hun trengte når hun fulgte et streng vegetarisk kosthold.
– Da jeg igjen spiste mitt første egg, føltes det skamfullt, men på kort tid følte jeg meg bedre, sier Rachel Bråthén til SVT.
Denne endringen førte til at hun mistet tusenvis av følgere. Hun mottok til og med drapstrusler fra skuffede og rasende personer i det nokså ekstreme vegetarmiljøet.
Men Rachel Bråthén er ikke alene om å ha tatt et slikt valg for sitt kosthold.
Ifølge Axfoods årlige Vegobarometer holder antallet vegetarianere og veganere seg nå stabilt på rundt åtte prosent; økningen har stanset.
Samtidig reduseres hyppigheten av vegetariske dager hos dem som identifiserer seg som fleksitarianere (spiser kjøtt av og til).
Åsa Domeij, såkalt bærekraftsjef i Axfood, stiller spørsmålet om redusert entusiasme for vegetarisk kosthold kan skyldes at mange er skeptiske til hva en del av den populære vegetarmaten inneholder.
– Når det gjelder vegetariske proteinerstatninger, kan man lure på hva de er laget av. Hvilke tilsetningsstoffer er det i dem? Dette gjelder selvfølgelig ikke all vegetarmat, men det kan være noen som tenker i de baner, og får mindre lyst til å satse på slik mat, sier hun til SVT.
Rachel Bråthén reflekterer over det idealiserte bildet av veganere som «better people» og hvordan hun selv var en del av det.
– Det er en ide om at veganere er bedre mennesker, og jeg var definitivt en del av det. Jeg forkynte hva andre skulle spise, men jeg vil ikke lenger gjøre det nå. Jeg kommer ikke til å definere meg selv ut fra hva jeg har på tallerkenen, sier hun til SVT.
Noen tall fra det svenske Vegobarometeret:
«Jeg spiser vegetarisk 2–6 dager i uken»:
2016: 19 %
2017: 22 %
2018: 24 %
2019: 28 %
2020: 29 %
2021: 30 %
2022: 32 %
2023: 27 %
Kilde: Axfoods Vegobarometer 2016–2023/Verian (tidligere Kantar/Public) 1169 respondenter i Sifos nettpanel.
Les også:
Norsk studie mener at politikerne må tvinge nordmenn til å spise mindre rødt kjøtt
Støtt Document:
Gode bøker fra Document! Bestill i dag:
Kjøp «Europas underlige død» her.
