Vi smaker oss gjennom frelseshistorien. Foto: Privat.

Hver påske holder jødene påske­måltid til minne om utgangen fra Egypt. Symbolske retter spises, eldgamle tekster leses. Kunnskap, kjennskap, tilhørighet, bånd til hverandre men også bakover i tid, til opprinnelsen. Jesus gjorde også dette. Mange steder i Norge arrangeres nå jødisk-kristent påske­måltid, en sanselig og litt eksotisk opplevelse for oss lutheranere.

Bitre urter, lam, vin, usyret brød. Bordet er dekket og pyntet. Vi dypper en persille­kvast i saltvann og får en smak av israelittenes tårer under faraos tyranni, samtidig med en påminnelse om Jesu lidelser.

Et visst antall ganger får vi vin i glasset. Vi dypper fingeren i vinen og setter ti røde dråper på tallerkenen, én for hver av plagene egypterne måtte gjennomgå, og oppfordres til empati også med fiendens lidelser. Det usyrede brødet minner oss om at flukten måtte skje raskt, så brødet rakk ikke å heve.

Ti vindråper på tallerkenen, til minne om landeplagene i Egypt. Foto: Privat.

Lederen henvender seg til forsamlingens yngste: Kan du lese spørsmålet nederst på arket? 11-åringen tar utfordringen på strak arm: Hva gjør denne kvelden forskjellig fra alle andre kvelder?

Vi synger, leser og smaker på mursteins­deigen, som slavene brukte under bygnings­arbeidet. Det smaker godt av eple og kanel.

Endelig serveres hovedretten, gjerne lam, til minne om blodet som ble smurt på dørstolpene slik at dødsengelen gikk forbi, som en forløper til Jesus som vårt offerlam og vår redning. Etterpå går vi til alteret og deler nattverd. Sannelig, denne kvelden var ikke som andre kvelder!

Finner du ingen menighet som arrangerer påske­måltid i nærheten, kan du godt gjøre det sammen med venner og familie. Det finnes ulike opplegg på nett, f.eks. her.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.