Den mest deprimerte og engstelige generasjonen i historien

I boken «The Anxious Generation: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness» skriver sosialpsykolog Jonathan Haidt at foreldre har inngått en avtale med Big Tech – ved å sende barna til en virtuell planet i utallige timer hver dag. Det har skapt den mest deprimerte og engstelige generasjonen i historien, viser studier.

Haidt, som er professor i etisk lederskap ved NYU Stern School of Business, skriver at vi det siste tiåret har sett en radikal forvandling av barndommen til noe umenneskelig: en telefonbasert tilværelse.

Denne tilværelsen har ført til søvnmangel, sosial deprivasjon, dårlig fokusering, avhengighet og åndelig forfall.

Timesvis på denne virtuelle planeten har skapt den mest deprimerte og engstelige generasjonen i historien, viser studier. Men gutter og jenter rammes ulikt.

Ricki Schlott i New York Post, skriver om boken som kommer ut 26. Mars. Hun har snakket med forfatteren.

Kids’ phone-based existence is ‘inhuman’ — and 10 times worse than any middle-school horrors: author https://t.co/5k9OjZD6uo pic.twitter.com/Y9m2NOEF2G

— New York Post (@nypost) March 21, 2024

Sosiale medier gjør virkelig inntrykk på jenter, sier Haidt til The Post:

– Det tar alt det verste fra ungdomsskolen – sosial sammenligning, fokus på utseendet, usikkerhet – og ganger det med ti.

Haidts metaanalyse av studier om sosiale mediers påvirkning på unge mennesker viser en sammenheng mellom mye bruk av sosiale medier og dårlig psykisk helse blant jenter:

– Social media really does a number on girls, Haidt told The Post. It takes all the worst parts of middle school — social comparison, focusing on your looks, insecurity — and multiplies them by ten.

Når det gjelder gutter, er historien mindre klar. Det finnes ikke noen entydig bevis, forklarer Haidt. De har bare opplevd en gradvis tilbaketrekning fra den virkelige verden:

– For boys, the story is less clear. There’s no one smoking gun, Haidt explained. They’ve just experienced a progressive withdrawal from the real world, where boys have historically exerted effort.

Haidt nevner porno og videospill som viktige bidragsytere til at den virtuelle verdenen blir stadig mer fristende og attraktiv:

– He points to porn and video games as major contributors: “The trend is really accelerating as the virtual world becomes so magnificently enticing and attractive.

Monitoring the Future, anlysert av Jean Twenge: Depressive symptomer hos oss 8., 10. og 12. klassinger, fra 1990 til 2023.

Kilde: New York Post.

Haidt er selv far til en 14 år gammel datter og en 17 år gammel sønn og de har det samme problemet som alle foreldre har, og en konstant drakamp om bruken. Han skulle ønske han hadde gitt barna klapptelefoner i stedet for smarttelefoner.

Likevel har de en familieregel om å ikke bruke sosiale medier før barna er 16 år. Han anbefaler andre foreldre å gjøre det samme – og vente med smarttelefoner til de begynner på videregående.

Det er derfor viktig å engasjere barna med aktiviteter i den virkelige verden, sier han. Foreldre har underbeskyttet barna på nettet, men de har også overbeskyttet dem i den virkelige verden:

– Barn må forankres i den virkelige verden med ekte relasjoner, ekte ansvar og ekte kjærlighet. Virtuelle aktiviteter er ingen erstatning.

– Kids need to be anchored in the real world with real relationships, real responsibilities, real love. Virtual activities don’t substitute, he added.

Som professor sier Haidt at generasjon Z har vært mottakelige for budskapet hans – og ivrige etter forandring. De ser at det er en enorm sløsing med tid, men når han spør dem hvorfor de ikke slutter med TikTok og Instagram, svarer de at de ikke kan fordi alle andre er på dem:

–They see the problems of their phone-based childhoods. They see that it’s a huge waste of their time, he told The Post. But when I ask them why they don’t get off TikTok and Instagram, they say they can’t because everyone else is on them.

Han ser det som en del av et større handlingsproblem – der enkeltpersoner ønsker å gjøre en endring, men ikke klarer å gjøre det fordi gruppen ikke gjør det. Det gjør oss handlingslammet og klistret til skjermene våre, selv om folk flest hater det som skjer:

– We’re trapped in a collective action problem that we haven’t been able to solve, even though most people hate what’s going on.

Boken «The Anxious Generation» er full av løsninger som familier, skoler, lærere og store teknologiselskaper kan gjøre for å bringe barndommen tilbake til jorden, skriver Ricki Schlott.

Vi kan løse mesteparten av dette problemet i løpet av et år hvis vi bare jobber sammen selv om vi ikke får hjelp fra lovgiverne våre, sier forfatteren til The Post.

Blant løsningene han foreslår, er blant annet å vente med smarttelefoner og sosiale medier til tenårene, forby telefoner i løpet av skoledagen og fremme lek uten tilsyn i barndommen:

– Hver forelder som tar grep gjør det lettere for andre foreldre i lokalsamfunnet å gjøre det samme. Hver skole som blir telefonfri, gjør det mulig for alle elevene å være mer tilstede for hverandre.

– Each parent who takes action makes it easier for other parents in the community to do the same. Each school that goes truly phone-free liberates all of its students to be more present with each other.

Haidt tror at foreldrene ønsker forandring, for alle er lei av hva telefonene gjør med barna og livene deres. Uansett hvor han er, uansett hvem han snakker med, vil de hjelpe, og de vil lese boken:

– It’s like I’m pushing on open doors, he told The Post. Everyone is fed up with what phones are doing to their children and their lives. Wherever I go, whoever I talk to, they want to help, and they want to read the book.