De mange kirkene som feirer ramadan nå oppunder påske, har også i noen tilfeller samtidig tillatt islamske bønneutrop i kirken. Altså rop om at «Allah er størst», og at «det ikke finnes noen gud utenom Allah». Altså i vår Guds hus. Eller som Bergens Tidende skrev fra islamsk iftar i St. Jakob kirke: «Klokken 18.50 gikk en innstilt alarm med et bønnerop i kirken».

Ikke bare er presteskapet nå så begeistret for islamiseringen at de tillater at Allah feires i kirker, men også pressen synes dette er storartet. Som Bergens Tidende, som sendte hele to muslimske reportere for å dekke festligheten i St. Jakob kirke 18. mars. Det vil si Osama Shaheen og Hanad Mohamed Ali. Sistnevnte vet vi ingenting om, men Shaheen er en syrisk palestiner som studerte til tannlege i Russland, da han plutselig fant det for godt å sykle til Norge over Storskog. Hvor han umiddelbart fikk asyl, og så fast ansettelse i Vestlandets største avis. Med den bakgrunnen er det kanskje å forvente at ramadan i norske kirker blir positivt dekket på vegne av islam, men det er kanskje også redaksjonens ønske. De syntes ramadan i kirken er så gledelig at de tilbyr leserne saken gratis på nett, men kommentarfeltet ble stengt nesten umiddelbart.

Bønneutrop i Bergens-kirke

«Sumeya fra Ramadan Gjest holdt et kort innlegg. Minuttene tikket av gårde mot iftar, tidspunktet der solen har gått ned og de fremmøtte kunne spise», skrev reporterne i BT, som uvisst av hvilken grunn bare bruker fornavn på hun fra organisasjonen som står bak mye av kirkeramadanen.

Og videre:
«– Verden går gjennom vanskelige tider. Gjensidig toleranse må ses på som en løsning. Ramadan oppfordrer til å dempe ekstremiteter, sa Sumeya.
Klokken 18.50 gikk en innstilt alarm med et bønnerop i kirken. Da stod maten klar. Ramadan er den niende måneden i det islamske året. Det islamske året følger måneåret», skrev reporterne og plusset på en lang og uinteressant «opplysning» om ramadan.

Men hvor tolerant er islam i land som Iran, Somalia, Afghanistan, Gaza, Pakistan eller noe sted i den islamske verden?
Toleranse finnes ikke, noe ikke minst mange av de 365 millioner forfulgte kristne kan underskrive på. Og også sikher, bahahier, for ikke å snakke om jøder. Og kvinner.
Og hvor mye reell dialog er det i moskeene? Åpner de dørene slik at kristne får be litt Fadervår og feire nattverd der i påsken?

Er Allah størst i kirken?

Grønland kirke åpnet i hvert fall dørene for islamsk feiring 12. mars i år, og i bildeserien de delte på egen Facebook-side dagen etter, er det også bilde av en som ser ut som om han fremfører adhan, det islamske bønneropet som gjaller i islamske land fem ganger om døgnet. Bildet er ikke med lyd, så vi vet jo ikke om det er det, men Fadervår er det neppe. Tvert imot, i så fall, må vi nesten si. For hva er innholdet i dette ropet? Det er:

«Allah er størst. Allah er størst.
Jeg vitner om at det ikke finnes noen gud utenom Allah.
Jeg vitner om at Muhammed er Allahs sendebud.
Kom til bønn. Kom til bønn.
Kom til fremgang. Kom til fremgang.
Allah er størst. Allah er størst.
Det finns ingen gud utenom Allah.»

Eller, slik Kent Andersen også refererte i en tidligere sak i Document; Allah har vinni, sier’n er vår.

Men en kan også få det gjengitt på engelsk og arabisk på denne linken, om en trenger å bli overbevist om at dette ikke bare er nesten som salmer, eller utelukkende (u)lyd:

Allahu Akbar! Allahu Akbar! Allahu Akbar! Allahu Akbar!
Ashhadu an la ilaha illa Allah. Ashhadu an la ilaha illa Allah.
Ashadu anna Muhammadan Rasool Allah. Ashadu anna Muhammadan Rasool Allah.
Osv.

Også flere frivillighetssentraler brukes nå til spredning av islam gjennom feiring av ramadan, både med og uten bønneutrop.
Lokalavisen i Randaberg på Jæren var med da ramadan og iftar ble feiret i Frivillighetens hus, og skrev entusiastisk om feiring og bønneutrop:

«Mehmet Ali Kurt bød på musikk og leste Adhan, som er det islamske kallet til bønn, resitert av muezzinen på foreskrevne tider på dagen. Ordet betyr «å høre», skrev avisen, som ikke har fått med seg dette med at Allah angivelig er større enn vår Gud, og at vår Gud ifølge islam rett og slett ikke eksisterer.

Men har Kirken dét?

Ordførere og statsministere ivrer også for islam

Og hva med politikerne?
Ramadangjest er en bitteliten organisasjon, men de får tydeligvis med seg kirker, frivillige lag og organisasjoner og ordførere landet rundt, og andre sentrale politikere. Både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg har troppet opp som gjest for ramadan, noe som selvsagt blir foreviget og delt. Og pressen er ofte med for å bedrive ukritisk reklame for islam.

Ordfører i Steinkjer deltok som ramadans gjest i 2023.

Pressen i Stavanger fulgte opp da ordføreren var ramadan-gjest.

Men hvem betaler alle disse gildene med gratis islamsk mat under den såkalte fasten? Er det kirken, ordførerne, kommunestyrene, frivillighetssentralene? Eller kan det være krefter i Tyrkia og andre islamske land som gjerne vil at Vesten islamiseres? Se, det vet vi ikke.

Mangfoldshusene og Fethulla Gülen

Det vi vet, er at Ramadangjest muligens har tilknytning til Mangfoldshusene. Sistnevnte har i hvert fall tilknytning til Fethulla Gülen-bevegelsen, det vil si tyrkere som har strømmet til Norge etter at de kom på kant med Erdogan. Men et eller annet islamsk rike vil også disse ha, selv om disse går for å være moderate. Men neppe moderate i forhold til å bevare norsk kultur?

VG har skrevet om hvordan Gülen-tilhengere i Norge organiserer seg gjennom et nettverk av frivillig organisasjoner. Tyrkerne Özlem Gürakar og Idil Eser advarer mot et naivt syn på Gülen-bevegelsen:

«Det bør følges nøyere med på deres aktiviteter etter at de slår seg ned i andre land, fortsetter forskeren, som flyttet til Norge etter et ekteskap med en norsk mann.
VG treffer henne sammen med gjesteforeleser ved senteret, Idil Eser, tidligere direktør for Amnesty International i Tyrkia. Hun lever i Norge i selvpålagt eksil fra Tyrkia.
– Tilhengere av Gülens bevegelse har en tendens til å knytte tette bånd i nettverk der andre utestenges. I Tyrkia var det stor grad av nepotisme i måten de kom seg opp og frem innen statsapparatet. De brukte også lignende metoder i forretningslivet, sier Eser.»

Om ikke annet synes interessen å være lik uansett hvilke av alle disse islamtilknyttede organisasjonene det er snakk om: Mer islam i Norge, og at nordmenn integreres i islam.
Vil kirken det også? Og politikerne?

Årets ramadan var for øvrig ikke første gang Den norske kirke åpnet døren for islamfeiring i kirken. Den eldgamle middelalderkirken i Trondheim var en av flere kirker som feiret islam også i fjor.

Iftar i Vår Frue kirke i Trondheim, også 27. mars 2023. Skjermdump.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp «Mesteren og Margarita»! Du kan også kjøpe den som ebok her.