Mandag gikk Sysselmesteren på Svalbard ut med en pressemelding med anmodning om bistand fra Forsvaret for å få ekstra dieselaggregater opp fra fastlandet med mål om å styrke beredskapen rundt den lokale energiforsyningen. Sysselmesteren påpeker at det er tilstrekkelig energikapasitet i dag, men det er nødvendig å sikre økt reservekapasitet, og derfor kommer anmodningen til Forsvaret om raskt å styrke reserve-energiforsyningen.

Sysselmesteren understreker at dette er et utelukkende sivilt oppdrag for Forsvaret, som er den eneste instansen som kan levere kompatible aggregater raskt til Svalbard. Svalbard Energi har vurdert det dithen at Forsvarets største mobile aggregatsett, med tilhørende utstyr, er det man trenger for å støtte den nyinnførte diesel-energiforsyningen.

Forsvaret skal stille aggregatsettet til rådighet for lokalsamfunnet på Svalbard, og bidrar med nødvendig personell for oppkobling og opplæring. Det jobbes samtidig med å installere to tidligere gruveaggregater fra Svea som vil overta for det mobile aggregatsettet på sikt. Man kan anta at det russiske nærværet på demilitariserte Svalbard vil tolke Forsvarets nærvær på sin egen måte, men pressemeldingen sier ingenting om det.

Et gigantisk eksperiment med et sårbart samfunn

Longyearbyen har fått billig, trygg og stabil fjernvarme og strøm fra kortreist kullkraft i evigheter, men både gruven og kullkraftverket stenges i ekspressfart – fordi klima. I stedet bygger man altså et nytt energisystem med aggregater og fyrkjeler drevet av langreist diesel – og alt er fullstendig meningsløs og unødvendig symbolpolitikk, for Norge har ikke egen atmosfære.

Svalbard har alltid hatt en backup-energiforsyning med dieselaggregater, men denne er for liten når samfunnet skal elektrifiseres, og dessuten trenger man uansett en backup-løsning siden dieselaggregater er sårbare og lite egnet som permanent energiforsyning. Dermed må man også bygge et «backup» kraftverk av enda flere dieselaggregater. Pengene flyr!

Hva prisen vil være, og strømmen vil koste er det ingen som vil snakke om. Uansett er alt bare en påstått «midlertidig» nødløsning:  Svalbard og Longyearbyen er utpekt som «utstillingsvindu for fornybare løsninger», og energiomstillingen «fra kull til null» er angivelig i gang. Dette er et interessant samfunnseksperiment, siden «nullutslippssamfunnet» aldri er testet ut i praksis, selv ikke i småskala.

Sjansen er stor for at eksperimentet vil ødelegge samfunnet på Svalbard, for innføringen av «fornybart» kommer til å koste endeløst med penger, og likevel vil det bli et «utstillingsvindu for fornybar fiasko». Energiomstillingen er nemlig et fantasifoster, noe forsøkene fra Tyskland beviser. Men fakta virker ikke på klimahysteriet, derfor er det lurt å skaffe så mange dieselaggregater som mulig som permanent nødløsning der oppe i Nord. Dere har mye å grue dere til.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!