Regjeringen har bestemt at oljeinstallasjonene i havet utenfor trøndelagskysten skal driftes med strøm fra land i stedet for gassdrevne kraftverk på offshoreanleggene.

Dette krever så store mengder strøm at Trøndelag blir drenert for elkraft. Det blir ikke strøm igjen til ny industri, videreutvikling av næringslivet og en økning i det alminnelige forbruket i landsdelen. Det er mye som skal elektrifiseres. Det er myndighetenes mål at også biler og anleggsmaskiner skal driftes elektrisk.

Problemet er bare at den nødvendige strømmen ikke er der. Det som måtte være tilgjengelig av udisponert trøndersk kraft, skal sluses ut i havet. Resultatet blir en sterk økning av strømprisene. Dette sier seg selv. Dagens regjering er, som den forrige, i favør av at forholdet mellom tilbud og etterspørsel skal bestemme strømprisen. Og når forbruket går opp, mens tilbudet er uendret, da trenger en ikke å ha gjennomført høyere økonomiutdanning for å forstå hvordan misforholdet slår ut i prisene.

Bondevik-regjeringen tok i sin tid et tilsvarende grep. Gass fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet føres i land på Aukra, nabokommunen til Kjell Magne Bondeviks hjemby. Fra Nyhavna på Aukra pumpes gassen gjennom rørledningen Langeled til Storbritannia. 

For å komprimere gassen og pumpe den til Storbritannia, trengs enorme mengder kraft for å drifte kompressorene. Den kraftmengden kunne en ha skaffet til veie ved å omgjøre en liten brøkdel av gassen til elektrisk energi ved et lokalt gassdrevet kraftverk på Aukra.

Det ville ikke Bondevik ha noe av. Hans regjering bestemte at Nyhavna skal driftes med strøm fra land. Dette førte til en sterk stigning i strømprisene midt i landet. Trøndere, nordmøringer og romsdalinger måtte ta regningen for Bondeviks vrangforestilling om at gass som brennes i Norge, gir en annen og sterkere forverring av klodens klima enn når den svis av i Storbritannia. Gasskraft: ikke i Bondeviks bakgård!

Støre & co. har bestemt at Equinor skal slutte med å drifte gassanlegget på Melkøya i Hammerfest med kraft som selskapet produserer selv ved hjelp av gass. Det er i Finnmark som i Trøndelag: Kraftmangelen som Melkøya-elektrifiseringen skaper, vil beslaglegge all disponibel elkraft og få prisene til å skyte i været.

Regjeringen ivrer etter vindkraft til havs. Da ville det være naturlig om Equinor fikk beskjed om å løse sitt kraftbehov med egenprodusert havvindkraft. Den samme ordren kunne vært gitt til Equinor for trøndelagsplattformenes del.

Og hvis gasskraft er fy-fy, kunne jo Equinor få beskjed om å skille CO₂ ut fra eksosen fra kraftverkene, samle den og la den bli injisert i havets undergrunn. Denne metoden er en fanesak for Støre-regjeringen – så hvorfor ikke la Equinor gjøre det og vinne erfaring i prosjekter av mindre format?

Rett svar: Det blir for dyrt – for Equinor. CO₂-fangst og havvind er så kostbart at det i tilfelle blir en sak for staten. Hensynet til selskapets aksjonærer, som i betydelig grad er amerikanske pensjonskasser, teller mer enn nordmenns interesser. Støre har tidligere sagt at Statens pensjonsfond utland bør være med på å finansiere det grønne skiftet. Så da dreneres fondet for slike formål fremfor å bedre levekårene for norske minstepensjonister.  

Årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti har større omsorg for trøndere enn Equinor-aksjonærer, og vedtok derfor i helgen å gå imot regjeringens tilsagn om landstrøm til plattformene på Haltenbanken. Vedtaket får ingen konsekvenser – bortsett fra at Ap skyver enda flere velgere fra seg, slik Støre gjorde i Finnmark i fjor.

Arbeiderpartiet er nemlig i lomma på Equinor og er selskapets høye beskytter. 

Kjøp «Et varslet energisjokk»!