«Velkommen til iftar i kirken, dialog, brobygging og mat i St. Jakob kirke», skriver Kirkelig dialogsenter Bergen. Med fredsdue og islamske lamper. Islamsk ramadan blir det også i Johanneskirken i Bergen, mens Kirkelig dialogsenter Oslo har ramadanfest i biskopgården 21. mars. I tillegg skal Wild-X ha litt ramadan i Høybråten kirke i Oslo, pluss at de skal feire islamsk «påske» på hyttetur i Telemark. Også det siste er gratis, men kun for flerkultuell ungdom.
Ramadan i biskopgården
Ikke før har vi hatt ramadan-pynting av Oslo og ramadan-fest i Oslo rådhus, begge deler arrangert av Oslo Høyre, så er det full fart med islamfeiring i utvalgte kirker rundt om. Det vil si: Kirkelig dialogsenter Oslo har ramadan i Oslo bispegård. Gården som inntil nylig, og i over 400 år, var bolig for Oslos biskoper, og som i dag fortsatt er representasjonslokaler for biskopen. Så da må en anta at biskop Kari Veiteberg synes kirkelig ramadan er veldig greit?
«Er du mellom 15-30 år? Bli med på Muslimsk dialognettverk og Kirkelig dialogsenters dialogiftar! Alle er velkomne, uansett hvilken tros- og livssynstilthørighet du har. Tema for kvelden er Digitalisert religion, hvor har det blitt av de religiøse forbildene? Vi bryter den islamske fasten kl 18:37 med dadler før det blir mulighet for bønn», står det på plakaten.
Vi må anta at det da blir islamsk bønn i bispegården, ettersom iftar i høyeste grad er islamsk, og ikke kristent. Skeiv prest Petter Dille skal lede iftar-begivenheten sammen med Ayusha Umme Awan, sistnevnte iført hijab. Umme Awan er talsperson i moskeen Islamic Cultural Centre, ICC. Hun er ellers meget opptatt av islamofobi, noe hun i 2019 påsto var et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Mange nordmenn vil kanskje heller si at islamiseringen av vårt kristne, norske land og alt dtte medfører er et samfunnsproblem.
Halal i bispegården
Serveringen blir halal, altså mat slik sharia foreskriver den. Arrangementet er i samarbeid med Muslimsk Dialognettverk, som nylig samarbeidet med Oslo Høyre. Både om å pynte Oslo til ære for Allah og til den høytidelige ramadan-festen i Oslo rådhus.
Oslos biskoper har holdt hus i dette området helt siden 1100-tallet, men pytt-pytt med det kristne budskapet og historien nå når det stunder mot påske. Nå er det visst nye tider.
Hvor har det blitt av de religiøse forbildene? spørres det i invitasjonen til treffet i bispegården, og det serveres noe som kan synes som en umulig kombinasjon. Det vil si Ayusha Umme Awan, talsperson for moskeen Islamic Cultural Center (ICC) og aktivist for hijab, islmofobi-myter og Gaza, kombinert med Pride-aktivist og prest Petter Dille. De to synes å være i hver sin ende av skalaen, men muligens er det ikke alle som skjønner at de er det?
For øvrig: Lykke til med skeiv feiring av islam.
Også i den felles menigheten for Gamlebyen og Grønland i Oslo har det vært ramadan-feiring. Menigheten skriver fornøyd på Facebook om sin kirke-iftar 13. mars:
Et av bildene viser en muslim i bønn inne i kirken. En kan jo bare spekulere i hva han ber om eller håper på. Kirkens ledelse har neppe satt seg inn i det.
I Bergen er det minst to kirker som feirer ramadan nå i vår. Iftar i St. Jakob kirke 18. mars, og iftar spesielt for unge i Johanneskirken 21. mars.
Ramadan i to kirker i Bergen
«Verden ser akkurat i dag litt overveldende skummel ut, men å være med på en kveld som dette er med å spre håp om en bedre verden, og et tettere lokalmiljø. Vi håper å se mange fra i fjor, men også nye fjes i år. Kvelden er gratis, men krever påmelding, skriver Kirkelig dialogsenter Bergen, og også at de sammen med muslimene vil «belyse mangfoldet som berikende».
De opplyser ellers at også i St. Jakob kirke vil maten være i henhold til islamsk lov, det vil si halal, men det står ikke noe om hvem som betaler gildet.
Kirkelig Dialogsenter Bergen arrangerer iftar i St. Jakob kirke sammen med Bergen Domkirke menighet og Ramadan Gjest. Det siste er en organisasjon som opererer mange steder i landet for å spre islam, ved at nordmenn inviteres hjem til muslimer under ramadan. «Én måned hvor man opplever fristelser og prøvelser, sult og fråtseri, skriver de på egen nettside. De samme personene synes å være involvert i Mangfoldshusene rundt om i norske byer. Som ikke er noen religiøs eller etnisk organisasjon, skriver de på nettsiden, selv om de åpent innrømmer å være tilknyttet (inspirert av) tyrkiske Fethullah Gülen, en bevegelse som ikke liker så mye vold som andre islamister, og som vil bygge sin versjon av kalifatet ved hjelp av å bruke utdanningssystemene, i Norge blant annet en del Montessori-skoler.
Islamsk ramadan blir det også i Johanneskirken.
Johanneskirken en nygotisk korskirke fra 1894 i Bergen, står det i Wikipedia: «Kirken med dens høytliggende plassering er derfor godt synlig fra store deler av byen. Kirken er bygget i glasert tegl, korsarmene rommer sideskip og sidegallerier. Kirketårnet er med sine 61 meter over bakken Bergens høyeste tårn. Kirken har det største kirkerommet i byen, med sitteplass til 690 personer. Julesalmen «Det lyser i stille grender» ble første gang fremført i Johanneskirken, på julaften i 1944.»
Mens Den norske kirke skriver:
«Med sin synlige beliggenhet, sitt store kirkerom og sin kulturåpne profil, er Johanneskirken en kirke for hele byen. Kirken ligger i en flerkulturell, internasjonal del av sentrum – og midt på universitetsområdet. Dette preger gudstjenestelivet. Inspirert av kirkens særegne alterbilde av M. Grønvold (Jesus ber) har bønnen en sentral plass i Johanneskirkens gudstjenesteliv.»
Men nå kan du altså også be til Allah og spise mat tilberedt i henhold til sharia i Johanneskirken.
Dialogsenteret har ellers mange andre tilbud. De anbefaler Alternativmessen, og de arrangerer yoga foran alteret i Bergen domkirke. Så her er det mye mangfold.
Ramadan i Vår Frue i Trondheim
Mandag 18. mars var det også ramadan-fest i Vår Frue kirke i Trondheim. Biskop Herborg Finnset ser ut til å ha vært vertskap da en av Norges største og viktigste kirker fra middelalderen søndag (!) var åsted for å feire islamsk tradisjon i forbindelse med faste. Istedenfor å markere den kristne fasten, som snart har pågått i 40 dager og varer frem til påske.
«I går kveld var Vår Frue kirke vertskap for et fantastisk arrangement! Sammen med flotte medarbeidere fra RamadanGjest, pyntet vi bordene og ønsket alle velkommen til et herlig Iftar-måltid i kirken.
Å kunne samles på denne måten er virkelig en gave. Det beriker oss og styrker dialogen mellom oss. Vi vil takke alle som deltok og gjorde kvelden så spesiell. Vi vil fortsette brobyggerarbeidet til beste for byen,» skrev Kirkens dialogsenter på Facebook.
Ramadanpåske på fjellet og i Høybråten kirke
Det kanskje merkeligste kirkelige ramadantilbudet er ramadan-påsken i regi av Wild-X. Dette er ingen kirkelig organisasjon, men den kaller seg Norges eneste flerkulturelle friluftsorganisasjon. De tar med unge fra Afrika og muslimske land ut på tur, og har fritidsaktiviteter i Høybråten kirke i Oslo. Det vil si: de leier kjelleren, der de byr på ramadan-feiring.
Noen skal ha reagert på akkurat denne islamfeiringen i en kirke. Og vi har sett kopi av et svarbrev om saken der fungerende sogneprest skriver at «for våre leietagere gjelder kirkelovens forskrift om utlån av kirken. Wild X har nå fått beskjed om å fjerne posten om markering av ramadan i kirken på sin Facebook-side.»
Document har spurt om det stemmer at de har bedt leietaker Wild X om å fjerne post om markering av ramadan i kirken på deres Facebook-side. Og om hva det var i den posten som ikke var akseptabelt. Og om de er nektet å markere ramadan i lokalene, eller nektet å reklamere med at det var i et lokale tilhørende kirken.
Men vi har ikke fått noe svar så langt.
På egne nettsider er det i hvert fall mye reklame for påskefeiringen med islamsk ramadan som ramme for det hele.
«I år så byr mars måneden på mange muligheter, ikke bare ser det ut til at snøen og isen kan forsvinne med stor fart så har både ramadan og påske i samme måned. Vi skal både tilpasse oss til ramadan og samtidig ha påskeaktiviteter. I hele ramadan kan både unge og foreldre åpne fasten sin med oss på tirsdager Høybråten kirke», skriver Wild X. Som har mye å by på i kirken:
Åpne fasten med oss og bingo, i Høybråten kirke, den ene dagen, ris og kyllingsgryte for å åpne fasten, en annen, og åpne fasten med Wild X og påskekrim-rebus på Høybråten kirke, og brownies og pizza står på menyen for å åpne fasten med, en tredje. Mens vi venter på maten så skal vi ha påskekrim.
Gratis ramadan-påske på fjellet
Tilbudet toppes med tre dagers tur til Jønnbu ungdomssenter i Telemark i påsken. Også der snakker man om påske, selv om det hele er islamsk tradisjon:
«Det blir påskeegg-jakt, ski eller slalom, quiz og mye annet gøy. Vi reiser samlet med buss fra kontoret vårt på onsdag 26. mars. Det tar oss ca. 4 timer å reise til Jønnbu. Bussen kjører oss helt til der vi skal være frem til torsdag 28. mars. Deltakerne vil bli delt i mindre grupper som vil få tildelt hvert sitt rom. Siden det er ramadan så vil aktivitetene bli tilpasset slik at de som ønsker å faste kan gjøre det!»
Alt er selvsagt gratis, siden dette ikke er tilbud til norske barn og unge. Inkludert mulighet til å låne hva man måtte trenge av utstyr.
Det kan godt være andre kirker som feirer ramadan i egne lokaler enn de omtalte. Det er i hvert fall flere kirkelige miljøer som setter stor pris på muligheten til å feire islam nå når det snart er påske.
Som Kirkelig dialogsenter Drammen, som 16. mars skrev på Facebook: «Så hyggelig å være invitert til Iftar-feiring på Fjell sammen med Vær sammen og del gleden! Kjempegod mat og et inkluderende fellesskap. Har du prøvd å bli med på et åpent Iftar-måltid?» Med link til en lukket gruppe.
«Fjell» antar vi er den noe omdiskuterte moskeen på Fjell i Drammen.
Lovdata: Regler for bruk av kirkene
Tro om noen av disse kirkelige husker hvilken kristen høytid vi straks er inne i, og om den fortsatt har noen betydning.
Og om noen har sjekket hva loven sier om bruken av våre kirker. F.eks. punkt 1:
«Kirken er vigslet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse.»
Ikke for å ære Allah.
Bildet aller øverst viser Hagia Sophia, som var kristenhetens største og viktigste kirke i tusen år, dvs inntil tyrkisk islam erobret Konstantinopel og kirken i 1453. På den aller mest brutale måte, med massakrer i kirken. Byen heter i dag Istanbul. Erobringen av byen og kirken ble enden på det Bysantinske riket, og landet er i dag 99 prosent islamsk. Kun noen få, forfulgte kristne er tilbake, etter at de fleste ble massakrert, eller i beste fall, fordrevet fra sitt land. Det er bare hundre år siden dette folkemordet på minst 1.5 millioner grekere og armenere..