I løpet av året skal karbon lagres på havbunnen av Nordsjøen på skattebetalernes regning. Men skal dette bli et nytt norsk industrieventyr, må den nye toppsjefen få fart på lønnsomheten.

Dette skriver Stavanger Aftenblad, som har møtt både avtroppende og påtroppende toppsjef for Northern Lights, et samarbeidsselskap som eies av Equinor ASA, A/S Norske Shell og TotalEnergies som har ansvar for transport og lagring av CO₂ i Langskip-prosjektet.

Nederlandske Tim Heijn skal ta over for Børre Jacobsen. Begge to håper på et industrieventyr. Nå er det Heijn som skal «ta over stafettpinnen til en koordinert satsing for å sende Norge til den grønne himmelen». Vel, de fleste av oss foretrekker vel at himmelen er blå?

Hittil har Northern Lights kun hatt inntekter i form av milliarder i subsidier. Målet er å starte opp karbonfangst og lagring (CCS) allerede i år. I juni sa Jacobsen at Northern Lights hadde et ønske om å bli en av Nord-Europas største aktører på karbonfangst og lagring.

– Vi kan være en foregangsfigur.

Selskapet skal transportere og lagre CO₂ som en del av Norges Langskip-prosjekt. For tiden bygges et anlegg på Øygarden i Vestland som skal bli selskapets driftssenter. Her skal klimagassen mottas og videre sendes ned i et rør til et reservoar 2.6 kilometer under havbunnen.

Industrieventyret består i en avtale som medfører at 80 prosent av utgiftene skal dekkes av staten, med andre ord oss skattebetalere. Nå er prestisjeprosjektet snart operativt, og ifølge Jacobsen er de tre leddene som man trenger for å pumpe CO₂ ned i Nordsjøen «90 prosent ferdig»:

• Mottaksanlegget ved Øygarden utenfor Bergen.
• Skipene som skal frakte CO₂-en.
• Rørledning og injeksjonsbrønnene i Aurora-lisensen sør for Troll.

Jacobsen har vært toppsjef i tre år, og i denne perioden har antall ansatte økt fra 8 til 60. Man kan anta at subsidiene har vokst like raskt.

«Blått Kvantesprang», nok et gigantisk klimaprosjekt er lansert

Krigen i Ukraina og den påfølgende energikrisen har skapt økt interesse for CCS, mener den avtroppende toppsjefen.

Selvsagt er det kun Putin sin skyld at store deler av Europa har avskaffet sine stabile energikilder. Nedleggelse av tysk kjernekraft og «hårete» klimamål som å bytte ut bilparken og elektrifisere alt, inkludert sokkelen, har vel også en innvirkning?

Både Jacobsen og Heijn innrømmer at det fortsatt gjenstår «utfordringer» før industrieventyret blir en realitet. Man trenger et regelverk som er tilpasset næringen (lovfestede subsidier?), man må gjøre det dyrere å slippe ut CO₂ enn å lagre den, og man må bygge opp en hel næringskjede fra bunnen av.

– På mange måter er det ikke bare én kjede, men tre, fire eller fem kjeder som trengs for at karbonfangst og lagring skal kunne skaleres opp til det nivået som trengs for å være lønnsomt, sier Heijn.

Jacobsen er ikke bekymret for at også andre land har hevet seg på galskapen, som Storbritannia, Nederland og Danmark.

– Det vi pleier å si er at det er mer enn nok Co₂ til alle. Faktisk er problemet at det er for mye Co₂, så vi er ikke bekymret for konkurransen. Vi er heller glad for et det oppstår konkurranse, for det bidrar til å bygge kredibilitet rundt næringen.

Det er tydeligvis mer enn nok tilgjengelige subsidier også. Selvsagt vil CCS skape «kunder», men dette er kunder som tvinges til å tilpasse seg politiske drømmer om å nå Paris-målene, og disse kostnadene vil selvsagt overføres til kundene i form av høyere priser.

Om dette på en eller annen måte skal kunne bli et lønnsomt prosjekt er usikkert, innrømmer Jacobsen. Men så var det dette klimaet, da.

– Det er alltid risiko for verden er uforutsigbar, men den virkelige risikoen i mitt hode er klimaendringene. Og vi må gjøre alt vi kan for å løse det.

Videre peker han på at kvotesystemet innskrenkes, og hevder at hele den europeiske industrien deler målet om nå null utslipp innen 2050. Dessuten har EU-presidenten sagt at karbonfangst og lagring er helt nødvendig hvis EU skal nå målene om nullutslipp før 2050.

Heijn er enig.

– Med det vi vet i dag, tror jeg egentlig bare at jeg kan repetere nok en gang at vi er i startgropen av noe stort.

Det blir sikkert stort, og mange næringslivstopper og investorer vil fylle opp pengebingen ved hjelp av massive subsidier ved å spesialisere seg på ren tilkaringsvirksomhet.

For oss vanlige skattebetalere er det nok kun kostnadene som forvandles til noe stort, og her er våre myndigheter allerede godt i gang.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!