Forslaget til Kari Nessa Nordtun om ett års plikttjeneste for unge møter tilslutning i Stavanger/Sandnes-området, kan en meningsmåling fortelle. Den tør være av begrenset verdi. Mer interessant er hvordan man tenker seg et pliktår. Det som kanskje de fleste går glipp av, er at det er snakk om arbeidsplikt. En sivil form for verneplikt.

Det sies uttrykkelig at tjenesten skal være obligatorisk.

Forslaget, som først ble fremmet av bystyrerepresentant Dag Mossige (Ap) i Stavanger, handler om ett år med samfunnstjeneste etter videregående, enten i militærtjeneste eller i det sivile samfunn. Aktuelle områder er helse og oppvekst og frivillig sektor, særlig innen beredskap og humanitære organisasjoner.

– Det handler om å styrke fellesskapsfølelsen, og bidra til inkludering og integrering. Et pliktår kan også være med på å gi unge verdifulle erfaringer inn i arbeidslivet, og bidra til at de lærer seg struktur og disiplin, sier Mossige til avisen.

Vi har avskaffet verneplikten, men gjeninnfører den nå i det sivile. For å styrke fellesskapet. Vil den det hvis det er basert på tvang?

Venstresiden svermer for fellesskap, men det er blant SV oppslutningen om forslaget er svakest.

Samfunnstjenesten skal bidra til «inkludering og integrering». Her ligger nok en viktig motivasjon. Vi skal rystes sammen.

Hvem som dette komme?

Helseminister Ingvild Kjerkol er vilt begeistret og ser for seg at de unge har nok av oppgaver i helsesektoren.

Kjerkol vil at alle norske ungdommer skal gjennomføre et pliktår for samfunnet. Hun sier at mange kan jobbe i helsevesenet som et alternativ til militæret.

– Vi diskuterer allmenn verneplikt fordi Forsvaret trenger mer personell. Utfordringen med å ta vare på hverandre er også stor. Det handler om å mobilisere samfunnets ressurser på en klok måte, sier helseminister Kjerkol til VG.

Helsesektoren lider av personellmangel. Her tenker man stort: Man tvangsinnrullerer de unge.

Det vil nok ikke bare være arbeidsoppgavene som møter de unge. En må gå ut fra at de også skal skoleres. De skal også lære å bli gode hjul i det nye samfunnsmaskineriet.

De skal lære å tjene. De unge har vokst opp i en ekstremt individualistisk kultur. Nå svinger pendelen og det snakkes om «obligatorisk tjeneste». Ett år er ganske lang tid. Hva skal man gjøre med de som ikke vil? De som skulker?

De samme makthaverne som har gjort et nummer av politikere som går i autoritær retning, har ingen skrupler med å innrullere de unge i noe som høres autoritært ut.

Samfunnssystemer vi ikke har pleid å sammenligne oss med, har gjort bruk av ungdommen på denne måten. Men det er kanskje dit vi er på vei. Alt de driver med er projisering. Det de anklager andre for, er det de selv holder på med.

Det går fort.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!