«Hvis man ikke har blitt rammet selv, så har det ikke skjedd.» Det sier den tidligere svenske politimannen Anders Bergström som forklaring på at det store flertallet av svenskene bare ser på mens landet er i ferd med å gå under på grunn av voldskriminalitet.
Bergström, som har forlatt politiet etter 33 års tjeneste, er blitt politiker og stiller opp til EU-valget for det nye partiet Alternativ för Sverige, som blant annet krever at Sverige forlater EU. Det er nemlig EU som påtvinger de europeiske nasjonene en stadig strøm av innvandrere, som utgjør kjernetroppene i den organiserte bandekriminaliteten.
Ifølge Bergström er det nå 62.000 bandekriminelle som hjemsøker Sverige med vold og bombesprengninger. Hans egen tidligere samboer ble overfalt av en kurdisk innvandrer bevæpnet med to slaktekniver som han brukte til å skjære henne opp fra skrittet til pannen, så hun holdt på å dø av blodtapet. Den svenske staten lot være å utvise ham, og forærte ham i stedet en leilighet.
Og sånn fortsetter det. Riksdagens politiske partier har ikke annet å tilby enn små inngrep som ikke fører noen steder, sier den tidligere politimannen. Vil man redde Sverige, må man gripe til mer radikale metoder: en absolutt stopp for innvandringen, hjemsendelse av migranter som ikke skal være i landet, leie av fengselsplasser til de kriminelle i utlandet og gjeninnføring av reell verneplikt.
Hvordan vil Anders Bergström forklare svenskenes passivitet mens landet holder på å gå under?
Han peker på den velsmurte propagandamaskinen som drives av mediene.
Jeg drar kjensel på Bergströms forklaring.
Siden jeg av natur er kyniker – man kunne også kalle det realist –, forventet jeg ikke noen folkelig oppvåkning etter at jeg i 2013 var ca. to centimeter fra å ha fått en kule i hjernen. Jeg hadde sagt noe stygt om islam og skulle derfor ha min straff, som i islam alltid er døden.
I et par dager fortalte mediene at det var ufint å ville drepe meg på den måten, men deretter gikk de raskt tilbake til sin hovedbeskjeftigelse, som er å agitere for islam som fredens religion og den muslimske innvandringen som en uomtvistelig berikelse, og kalle enhver som opponerte mot disse synspunktene for rasist.
Attentatet ble en stor sak i en ukes tid, men er nå glemt, og danskene kan trøste seg med at ingen vil krumme et hår på deres hode – hvis de vel å merke unnlater å tråkke profetens herboende krigere på tærne og ikke kommer i veien for innvandrerbandene.
Og hvem har nå lyst til dét?
Jeg lenket to ganger til Bergströms uttalelser, men begge ganger ble de fjernet.
