Atle Hansson 
Aldri før har så mange fått så mye tilskudd fra fellesskapet for å dyrke frem tiltak mot rasisme, hatprat og diskriminering. Rasisme og diskriminering er så tøyelige konsepter at de er godt egnet for tilpasninger som utløser statsstøtte. Listen over tiltak viser at mye rart kan presses inn i en form som passer søknadskriteriene.
20,9 millioner kroner skal i år deles ut til 51 prosjekter.
I 2021 var det til sammenligning bare 29 støttemottakere. I 2022 este budsjettet ut til 19 millioner kroner fordelt på 47 prosjekter. I fjor endte totalen på 19,6 mill. kroner.
Hvis inflasjonen fortsetter, må stadig flere rasister trylles frem for å balansere tilbud og etterspørsel.
Organisasjoner man ikke typisk forbinder med antirasisme og diskriminering, får nå støtte for å lage opplegg rundt disse temaene. Som for eksempel Norsk Sykepleierforbund, Norges KFUK-KFUM, Polsk-Norsk Forening, Turistforeningen, ymse idrettslag og Litteraturhuset i Oslo.
Også en rekke kommuner har meldt seg på tilskuddsfesten.
Beløpene som deles ut, er i all vesentlighet sekssifrede.
Tilskuddstoppen
Norsk Folkehjelp og Muslimsk Dialognettverk deler topplasseringen i år og mottar 800.000 kroner hver til henholdsvis «Antirasist – fra holdning til handling» og det megetsigende «Skole – Kompetanse – Ytringer».
For Norsk Folkehjelp er tilskuddet peanøtter. De har årlige driftsinntekter på godt over en milliard og bruker ganske nøyaktig halve beløpet på lønn.
Muslimsk Dialognettverk ble stiftet i 2020 og har foreløpig ikke levert noe offentlig regnskap. Den siste årsrapporten deres (fra 2021) inneholder ikke noe om økonomi og regnskap.
Stiftelsen Litteraturhuset tar også pallplass, som mottaker av 700.000 kroner. Disse skal brukes til å reise rundt på skoler i Norge for å komme «hatprat» til livs.
Skoleverket er en viktig innfallsport for påvirkningskampanjene som skal gjennomføres, ser vi ut fra listen over tildelinger. Både lærere og elever i grunnskolen skal påvirkes av tilskuddsmottakere i rollen som statens forlengede arm.
– Bevissthet i majoritetsbefolkningen
Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), som administrerer tilskuddsordningen, gir ikke støtte til langvarige prosjekter, heter det i regelverket.
Nye konsepter må derfor klekkes ut jevnlig for å henge med.
Ett av hovedmålene er å oppdra majoritetsbefolkningen til å være snille med minoriteter.
Bufdir skriver på nettsidene at ordningen «skal […] bidra til kunnskap og bevissthet i majoritetsbefolkningen om rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.»
De svadafylte prosjektsammendragene følger opp. Blant annet finner man organisasjonen Mennesker i fokus med et lærebokeksempel i tilkaringsprosa:
Prosjektet handler om å motvirke hverdagsrasisme, diskriminering og hatefulle ytringer gjennom å skape regionale møteplasser for dialog, økt kunnskap og bevissthet i majoritetsbefolkningen om temaet. En annen viktig målsetting med tiltaket er å styrke etniske minoriteters kunnskap om rettigheter i tilfeller av rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.
Hvis man ikke har merket at man omgås rasister og andre rasshøl på daglig basis, skal det bli andre boller nå.
Med så mange millioner sprøytet inn på feltet over så lang tid, må vel snart også de aller mest bortgjemte minoritetsgruppene ha fått med seg at kongeriket er stappfullt av rasister. Men behovet er tilsynelatende konstant. Hilsen statsmakten.
Budsjettøkningen på 1,3 millioner til årets pengedryss kan trolig ses i lys av at regjeringen før jul kom ut med en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering for perioden 2024–2027.
«Allyship»
Kirkens Bymisjon Oslo får 200.000 kroner til prosjektet «Allyship, Antirasisme og Rettigheter», som skal «bidra til å øke kunnskap om å være allierte som ofte innebærer å forplikte seg til å forstå, støtte og fremme de (sic) rettighetene og behovene til den diskriminerte gruppen.»
«Allyship», slik begrepet blir brukt i dag, stammer fra den radikale kjønnsteorien som det siste drøye tiåret har sprunget ut fra nordamerikanske universiteter og raddismiljøene i omlandet rundt dem.
Polsk-Norsk Forening hanker inn 400.000 kroner for å gjøre nettavisen Razem Norge mer innrettet mot søknadskravene:
«Razem Norge er en trespråklig nettavis som søker å bygge bro mellom polakker, norsktalende og ukrainere. Prosjektet er en videreutvikling fra 2023 hvor de i år skal fokusere på problematikk knyttet til mobbing, trakassering og diskriminering på arbeidsplassen og i skolen», heter det i beskrivelsen.
Kommersielt selskap mottok støtte
Bufdir skriver i regelverket at de ikke gir tilskudd til virksomheter som drives på forretningsmessig basis.
Til tross for dette mottar selskapet Clap Along AS 450.000 kroner i støtte. Dette er et selskap som ifølge siste årsregnskap omsatte for 1,6 mill. kroner og har som vedtektsfestet formål å blant annet å drive nettavis og tv, samt selge annonser.
Eneaksjonær Said Mahamud Ali er også styremedlem i Fellesrådet for Afrika. Ifølge søknaden er prosjektets hovedmålgruppe norsk-somaliere.
Skal lære opp lærere
Amnesty Norge får oppsiktsvekkende nok kr 500.000 for å komme inn i offentlig grunnskole og drive sin egen opplæring av lærere.
Organisasjonen skriver i søknaden at de «tilbyr en egen opplæring av lærere, lærerstudenter og andre pedagoger i Human Rights Dialogue og SOS-metodens undervisningsopplegg med særlig vekt på Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark og samiske undervisningsressurser.»
Antirasistisk Senter, som ikke klarer å samarbeide med jøder, får 400.000 kroner for å koordinere et nasjonalt nettverk av organisasjoner som driver antirasisme.
Ellers er islam sterkt representert med aktiviteter som skal gjøre slutt på skepsis til både muslimer og deres religion.
Det islamske forbundet får for eksempel 600.000 kroner for å sende unge misjonærer til skoler i hele landet for å fortelle om «sine erfaringer med å vokse opp som muslim i Norge, samt om muslimers historie, liv og utfordringer.»
Islamsk råd Norge får kr 400.000 for å drive dawah med prosjektet «Stopp muslimfiendtligheten i Norge»:
Kunnskaps- og informasjonsformidlingsprosjekt myntet på å motvirke fordommer og diskriminering mot muslimer. Tanken er å bevisstgjøre majoritetssamfunnet om diskriminerende holdninger og handlinger, få folk til å revurdere slike holdninger og gjøre muslimer selv bedre i stand til å kontre fordommer.
Kryper innpå
Den omtalte tilskuddsordningen utgjør bare en liten del av de massive offentlige overføringene mange av støttemottakerne mottar fast hvert år.
De utgir seg for å være frivillige, ikke-statlige organisasjoner, mens de i virkeligheten ofte er fullfinansierte av staten. Slik gjøres mylderet av organisasjoner og særinteresser til et utvidet statsapparat som kan penetrere sivilsamfunnet på måter som ellers ikke ville vært mulig.
Denne gangen gjelder det å holde majoritetsbefolkningens forferdelige hang til rasisme i sjakk. Neste gang kan formålet være mindre uskyldig.
