Det er to av samfunnselitenes absolutte favoritter som tørner sammen i den pågående straffesaken mot Zaniar Matapour. Han er tiltalt for å ha utøvd terror ved å skyte mot utesteder med homoseksuelle gjester, for å ha drept to personer og skadet langt flere.

Homofili er i dag blitt opphøyd til religion blant toneangivende samfunnseliter. De homofilerte er derfor gitt et rettsvern som ikke kommer andre nordmenn til del. Homofili har en sterkere rettslig beskyttelse enn kristendom – selv om det er fastslått i Grunnloven at den kristne og humanistiske arv utgjør nasjonens verdigrunnlag. Du kan risikofritt vitse om Jesus, men nåde deg om du sier et skeivt ord om de skeive!

Islam er i ferd med å vokse frem som en ledende religion. I Drammen er det nå flere moskeer enn kirker. I Høyre-styrte Oslo smykkes byen til ære for den hedenske høytiden ramadan. Kristen kommunal påskedekor er derimot uaktuelt. Islam infiltrerer samfunnet med sitt forkastelige, autoritære, menneskefiendtlige og antidemokratiske verdigrunnlag.

Visekunstneren Vidar Sandbeck skrev i sin tid en vise om at «Populariteten kjem og populariteten går. Akkurat nå er’a Hulda på topp». Innen de skravlende samfunnsklasser er både homofili og islam på toppen av popularitetsbølgen, men i Oslo tingrett tørner de to retningene sammen. De homofilerte ble nemlig angrepet av en muslim.

Tenk om det var en hvit mann som trykte på avtrekkeren, en slags Anders Behring Breivik II! Da ville det blitt skikkelig baluba. Avisene hadde manglet store nok bokstaver til på førstesiden å fortelle om hvitt hat mot skeive medmennesker.

Men den tiltalte gjerningsmannen er ikke hvithudet, ikke kristen og mangler norsk stamtavle. Mannen er kort og godt muhammedaner, og det forklarer hvorfor medienes reportasje fra sal 250 i Oslo tinghus er så neddempet. Hadde han derimot vært lys i huden og fremført ytterliggående synsmåter som hadde plassert ham til høyre i det politiske terrenget, da hadde nok pressens piper fått en helt annen lyd.

Dette er vi blitt vant til i årevis. Forbrytelser begått av muslimer i Norge blir fortiet eller kamuflert. Da en tenåringsgutt i asylmottak i Kristiansund voldtok en ung kvinne, ble han i rettsreferatene omtalt som en «ungdom fra Nordmøre». Høyres tidligere nestleder Jan Tore Sanner pleier å omtale muslimsk innvandring i Norge som «en berikelse», og da må det unngås at berikelsen avsløres. Etnisitet som viktig journalistisk poeng blir ikke nevnt.

Men i den saken som nå står for Oslo tingrett, lot ikke gjerningsmannens identitet og bakgrunn seg skjule. Det skyldes at ofrene oppholdt seg i et homsemiljø. Da ble det slik at homoseksualitet trumfet etnisitet. To av elitenes favorittideologier sto mot hverandre, og seksualiteten vant.

For fire år siden ble en pleieassistent i Sarpsborg kommune myrdet av en muslim. Den gangen vanket det ikke kondolanser fra Statsministerens kontor. Hadde offeret vært muslim, ville saken stilt seg annerledes. Ettersom drapsmannen var muslimsk innvandrer, ble drapet heller ikke viet særlig nasjonal medieoppmerksomhet. Drapsofferet var dessuten ikke kjent som homofil, og da var det i hvert fall ikke noen grunn til nasjonal mediedekning. En pleieassistent har dessuten så lav sosial status at taushet kan være like greit. Forskjells-Norge opprettholder forskjellene – både i liv og død.

Medienes støysvake dekning av saken i Oslo tinghus skyldes at den tiltalte er muslim. Det gjøres ikke noe nummer av at den infiltrerende kraft som har trengt seg inn i norsk samfunnsliv kan begå det som er omtalt i tiltalen.

Mediene har for lengst begynt å krype for islam, men har i den aktuelle saken gjort et unntak fordi tiltalte utøvde sin terror mot homofilerte.

Slik virker de grunnleggende drivkreftene i dagens Medie-Norge.

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!