Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Javad Parsa / NTB
Sikkerhetssituasjonen i Europa vil sette sitt preg på regjeringens statsbudsjett for neste år, der norsk forsvar er høyt på prioriteringslisten.
Støre-regjeringen har fått kritikk for ikke å gi Forsvaret det løftet det åpenbart trenger.
Til tross for at både Forsvaret selv og en lang rekke eksperter viser til betydelige mangler, har regjeringens grep vært det mange kaller symbolske. Ekstrabevilgningene er så små at de ikke gjør noen vesentlig forskjell.
Nå later det imidlertid til at regjeringen er i ferd med å ta situasjonen noe mer på alvor.
NTB melder om statsminister Støres seneste utspill knyttet til kommende års budsjett, som det vil bli arbeidet med i tiden fremover nå.
– Situasjonen der ute krever at vi ivaretar behov her hjemme, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som tirsdag samler regjeringen til budsjettarbeid for neste år.
– Det å styrke Forsvaret er en satsing som vil prege budsjettet, sier han.
Det får gehør hos finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
– Vi har ett tydelig mål, å sikre folk i Norge og å sikre Norge, sier Vedum.
– Trygghet for landet kommer til å bli en hovedprioritet. Når vi er i den sikkerhetssituasjonen vi er i, blir en stor satsing på nasjonal kontroll og godt norsk forsvar viktig, sier han.
Det norske forsvarsbudsjettet for 2024 er på ca. 90 milliarder kroner. Verken Støre eller Vedum vil imidlertid antyde konkret i prosent hvilke endringer og økninger det nå er snakk om.
Forsvaret har i dag en rekke helt konkrete udekkede behov, som blant annet ammunisjonsmangel for de fleste våpen og våpengrener, stor mangel på luftvern, utvikling av infrastrukturen omkring jagerflyprogrammet, anskaffelse av mer og nyere utstyr i de fleste våpengrener, omfanget av det nye ubåt-programmet (for få enheter), alvorlig underfinansiering av Heimevernet og en generell oppbemanning med operativt befal og spesialister over hele Forsvaret.
Dette er bare noen av manglene, listen er for lang til å gjøres komplett her.
Ikke minst kreves det også en gjennomgående tilpasning basert på erfaringer fra krigen i Ukraina. Det siste handler blant annet om en storstilt satsning på droneprogrammer.
Med slike behov sier det seg selv at litt klatting her og der, slik det gjerne blir når norske politikere skal «styrke Forsvaret», ikke er i nærheten av å løse problemene.
Spesielt vil alle initiativene knyttet til mangfold, bærekraft, integrering, likestilling osv. være av begrenset nytte.
Det er behov for et løft av et format som vil måtte berøre andre budsjettområder på til dels dramatisk vis. Man kan ikke få i både pose og sekk.
Kanskje må det reduseres i det etter hvert enorme sosialbudsjettet, i bistandsbudsjettet eller i de mange milliardsatsningene på såkalt grønt skifte. Slikt vil imidlertid sitte langt inne for den rødgrønne regjeringen.
Det er derfor grunn til å være «begrenset optimist» med hensyn til hva Støres «løft for Forsvaret» i praksis vil innebære i kroner og øre.
Bestill fra Document i dag:
Husk å støtte Document:
